Om bøker og annet en torsdag kveld

Hvor langt skal man lese før man gir opp ei bok? 

Kjære J.K. Rowling og alle dere som bor i hva-nå-byen-heter-igjen. Jeg gledet meg til å lese denne boka. Nå har jeg lest meg gjennom gudene vet hvor mange sære innbyggere i denne byen og fått litt innblikk i forholdet mellom dem og ikke minst forholdet de har, eller hadde da, til denne mannen som plutselig finner det for godt å falle død om på en parkeringsplass. Dessverre så fungerer det ikke for meg. Boken ligger der så fint i nattbokhylla mi, men jeg legger meg heller til å sove (etter å ha sjekket mail, instagram, facebook, reeder, spilt et par runder wordfeud og quizbattle) enn å lese litt videre i boka. Jeg nærmer meg hundre sider, så det er ikke det at jeg ikke har prøvd. Blir dere veldig veldig fornærmet om jeg legger dere vekk, eller rettere sagt leverer dere tilbake så dere igjen kan stå i displayet på biblioteket og friste andre lesere? Dere får det nok bedre der. Hva om jeg lover å gi dere en sjans en annen gang, senere, det kan jo rett og slett hende at dere ikke er kompatible med januar i det lange hvite huset?

Ellers? Livs Lyst. Det er lenge siden jeg har blitt så inspirert av interiørbilder som da jeg ramlet over denne bloggen for noen dager siden. Nå venter jeg på at mannen skal komme hjem fra reise slik at jeg kan overbevise ham også om at det eneste rette er å male kjøkkeninnredning og vegger helt lyst lyseblå, og aller helst overbevise ham om at han kan gjøre det mens jeg jobber nå som han starter på en ny friperiode. Jeg er også overbevist om at det eneste rette er en spesialtilpasset bokhylle oppe i ene hjørnet på det samme kjøkkenet, denne overbevisningen har riktignok mer med min egen livlige fantasi enn Livs Lyst å gjøre. Jeg må nok diske opp med treretters festmiddag både lørdag og søndag om jeg skal hale alt dette i havn, i tillegg til at jeg selvfølgelig kan være behjelpelig med inspeksjon og gode, velmente råd på ettermiddags- og kveldstid. Pretty please?

Tverrsnitt av et hjem

En ting som er morsomt med å ha barn i huset, er at kameraet plutselig er fullt av bilder man ikke kan huske å ha tatt. Her kommer derfor et bilderas fra stua vår, slik den så ut en tilfeldig dag i høst.

Stuebord, med duk. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde en plan om å legge utover denne duken også.

Hjørneskap og stålampe. Den ble hentet fram da det plutselig var for mørkt til å gjøre håndarbeid i stua på kveldene. Jeg tror jeg bestemte meg for at det er in med lampeskjermskjelett nå. Kanskje jeg skal hekle et trekk?

"Voksenstua". Muligens med sofaputer på ville veier? Det hender barn er i aktivitet i voksenstua og.

Et annet perspektiv på stua, kjent som "fra hjørnet av skrivebordet"-perspektivet.

"Fra tv-n"-perspektiv. Dette bildet minner meg IGJEN på at jeg må ha hjelp av Senior til å flytte vegguret litt ned fra langt oppå veggen.

Flere bøker

Ja, nå har jeg lest ut noen av de bøkene jeg nevnte jeg var underveis i, i forrige innlegg. Leselisten for 2011 ser foreløpig slik ut:

1. Harry Potter og de vises stein, av J.K. Rowling
2. Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen

Den første var høytlesning med barna. Vi har brukt lang tid på den, for selv om de synes HP-universet er spennende og gjerne vil ta del i det, så er boken skrevet for et litt eldre publikum enn mine to. De får likevel med seg hovedlinjene, og jeg vil tro at når de (forhåpentligvis) finner fram boka for å lese den selv om noen år, så vil de få glede av boken på et nytt nivå. For meg er det en slags gjenlesing, i og med at jeg leste boken på engelsk den gangen HP var nytt og hot. Jeg blir ikke komfortabel med de norske oversettelsene av navn og steder jeg, altså, men ellers fungerer jo oversettelsen fint.

Den andre fikk jeg av en bokklubb fordi jeg hadde meldt meg som nettbruker, eller noe i den dur. En anmeldelse antydet at "jeg"-personen i boken kunne være Elling, og derfor var det Elling jeg så for meg som hovedperson i boka. Sær type, realistisk bygdemiljø, og ikke spesielt optimistisk utgang, men lesverdig selv om jeg på ingen måte hadde problemer med å legge den fra meg. Ei fin bok å ha på nattbordet, med andre ord, når man ikke bør ligge og lese til langt på natt.

Dagens bilde har ligget på vent en stund. Nærmere bestemt har det ligget på minnebrikken i mannens fancy kamera. For mens jeg og nyttårsbesøket vårt satt i sofaen og skravlet, så satt mannen på den andre siden av bordet og fiklet med kameraet. Ute falt snø i store mengder, og jeg syntes det hvite, svarte og de røde lysene var så fine sammen. Så da fikk jeg bildet mitt. Og brukte to uker på å få blogget det. Velvel, sånn kan det gå.

I tiden framover blir det mange mørke kvelder med levende lys, bøker, og et glass vin eller te. Jeg har bestemt meg for at i år skal jeg endelig lese Jane Austens samlede, nå har de stått i bokhylla lenge nok. Noe har jeg lest før, men ikke alt. Noen har allerede meldt at de vil slå følge, kanskje vil du og?

Jeg har allerede gått løs på Fornuft og følelser, og sitter og humrer for meg selv over Austens beskrivelse av hovedpersoner og hendelser. Hva med Ellinors helt, for eksempel, Hr Edward Ferrars? Ikke er han pen, skriver Austen, og væremåten hans må man bli vant til før den kan settes pris på, eller noe sånt. For en romanhelt! Min utgave av boken er fra den gangen jeg studerte engelsk litteratur, og jeg fryder meg over forelesningsnotatene som dukker opp i margen her og der.

Framskritt på stua

Det går framover med de siste veggene på stua. Ytterveggen er nå gipset, - og et utall "hull" er tettet med byggeskum. Vi merker det godt i stua at veggen er bedre isolert og "hullene" er tettet, - stua er plutselig mye lunere, og det liker vi veldig godt.

Slik er veggen nå, - gipset og pusset og klar til tapetsering. Det er noe eget med ferdiggipsede vegger, synes jeg. De er så rene etter alt oppussingsrot, og så er det bare tapetsering som gjenstår, man er nesten i mål. 

Vi ble litt i villråde da det viste seg at tapeten vi har på ytterveggene ellers i stua er gått ut fra sortimentet, men nå har vi endelig bestemt oss for et alternativ. Det blir litt venting, men om noen uker (eller kanskje før?) vil jeg tro at nytt, lilla (!) tapet er på plass på veggen. Den siste tømmerveggen har fått et strøk med maling og skal få et eller to til. Legg merke til hullet i tømmerveggen, - ingen tvil om at dette er gjenbruk, og at det forrige huset hadde betraktelig lavere takhøyde enn det nåværende. Jeg tenker en nisse skal få plass der oppe, om noen uker.

Døra skal også males, selvfølgelig, og listverk skal på igjen. Taket skal lektes ned, isoleres og dekkes med smartpanel, slik vi har gjort i resten av 1. etg.


Og gulvet. Vi tror faktisk vi har bestemt oss for hvilken farge vi vil ha på gulvet, - det er ganske utrolig!

Give away - lekker interiørbok fra Luxury Books

Jeg er så heldig at jeg får lov til å gi bort en lekker interiørbok fra forlaget Luxury Books. Boken heter Contemporary Living With Antiques, og jeg lover dere at her er det mange fine bilder å drømme seg bort med. Bare se:

Hvis du vil kan du følge forlaget på facebook her, og hvis du vil følge bloggen min på facebook så kan du gjøre det her.

Hvis du vil kan du følge forlaget på facebook her, og hvis du vil følge bloggen min på facebook så kan du gjøre det her.

For å være med på trekningen gjelder de vanlige reglene, en vinnersjanse for hver regel:

1. Legge seg til som følger (følger du allerede bloggen har du allerede tatt et lodd).
2. Skrive om give-awayen i din egen blogg.
3. Skrive en kommentar til dette innlegget hvor du skriver hvor mange lodd du tar.


Ettersom det snart er jul, eller...nå, jeg vet ikke helt om jeg er enig i det, men tiden har nå en tendens til å gå skrekkelig fort når julereklamene først begynner å dukke opp, så det er vel bare å la seg rive med. Vel, ettersom vi nå likevel nærmer oss jul, så tenkte jeg det kunne være fint å ha trekning nært opptil jul, men tidlig nok til at den heldige vinneren har sjanse til å få boken i posten i tide før jul. Posten anbefaler at man sender det som sendes skal innen 16. desember, så derfor foretar jeg trekning på kvelden

onsdag 15. desember

Ta lodd, da vel!

Prosjekt stuegang

Når man restaurerer et gammelt hus og bor i det samtidig, så formes huset underveis. Iallfall har det vært slik hos oss. Vi startet ut med en klar formening om hvordan det skulle være og bli både her og der, og planene har blitt forkastet og endret flere ganger underveis. De siste årene er det spesielt stua som har stått i fokus. Huset besto opprinnelig av to boenheter, men vi bruker hele huset alene. I den ene halvdelen av 1. etg, den opprinnelige hovedleiligheten, har vi gang, bad/vaskerom og kjøkken. I den andre halvdelen, kårenden, hvor kårfolket (bondens "pensjonerte" foreldre) hadde hatt gang, stue og spisskammers/kjøkken, har vi hatt gang, gjesterom/bod og ei altfor lita stue. Stua pusset vi opp i mai i fjor. Like før jul fant vi ut at den var for liten, slo ut en vegg og innlemmet spisskammers/gjesterom i stua (Del 1, del 2, del 3). I mars var det på'n igjen, da var det gangen sin tur til å bli en integrert del av stua (del 2).

Slik så det ut i gangen etter første runde med oppussing i 2005. Da bordkledningen ble revet av til fordel for ny dukket hullet etter den originale døra, med vindu på hver side, opp. Den originale døra fant vi i masstu (uthuset), så den ble satt på plass, med vindu på hver side. Før vi begynte var gangen litt blå, litt hvit, og litt knall rosa, som bildene over viser. 

Før vi gikk løs på gangen nå så det slik ut (bilde tatt i motlys, dessverre, men det var den eneste sjansen jeg fikk til å ta bilde før rivingen begynte). Nærbildet er av en kosebamse fra mannens barndom, hjemmesydd etter hva jeg kan se. Er den ikke søt?

Nå ser det slik ut. Det viste seg at tapeten vi har brukt i resten av stua er gått ut fra sortimentet, og da gikk piffen litt ut av oppussingsmesteren. Så hva gjør vi? Det har ikke manglet på gode forslag, men vi har ikke helt funnet ut hva vi skal gjøre enda. Jeg har et lekkert tapet i hodet mitt, som jeg er sikker på at ville passe utmerket, annerledes uten å skille seg alt for mye ut fra resten. Problemet er jo at det befinner seg nettopp i hodet mitt, og veien derfra til veggen er garantert både så lang og så dyr at det er et fullstendig uaktuelt alternativ.

Vel. Nok om det, det ble et langt innlegg etter lengre tids sporadisk blogging om alt og ingenting. Jeg har fått en spennende henvendelse, så snart blir det en giveaway her på det lange hvite huset. I den anledning har det lange hvite huset debutert på facebook, og har du lyst til å følge bloggen der, så kan du klikke på denne linken.

Gulv

Da vi restaurerte huset vårt (ikke det at vi er ferdige, det blir vi aldri, men nå snakker jeg altså om første runde på de store flatene) jobbet vi oss ned til alle originale gulv. Noen steder var det veldig enkelt, fordi gulvet lå framme, andre steder var det mange lag linoleum, vegg-til-veggtepper, plater spikret fast med tusenvis av bittesmå spiker, og tilslutt et lag med sement for å rette av det hele. Mannen min skal ha all ære for at vi har tregolv på kjøkkenet, for det var det langt ned til!

Og så malte vi. På kjøkkenet prøvde vi oss først med nesten helt hvitt golv. Det var veldig fint, men med 2 små barn og to livlige hunder valgte vi en litt mørkere nyanse da vi malte opp igjen. Det siste året har vi pratet om at vi må finne én farge som vi kan  male hele 1. etg i. Her er et utvalg av gulvene i 1. etg slik de ser ut nå:

Kjøkkenet. Med fillerye fordi hunden er så innmari redd for å løpe over det lyse golvet. Fargen heter Marrakesh, tror jeg. Jeg er helt klart for gulv i en gråtone, men denne er for brun for meg.

På kjøkkengolvet er det to luker, ble de kanskje brukt for å gjemme verdisaker? Vi har fått opp den ene, den var tom, men denne er umulig å få åpnet opp uten å ødelegge golvet helt, kanskje det er her skatten ligger?

Stuegangen, som nå er en integrert del av stua, er malt nesten hvit.

Sånn kan det bli når man river en vegg. Golvet i kammerset som ble lillestue med tv-krok ble malt med en rest hvitmaling vi fant i kjelleren, tydeligvis en annen rest enn den vi brukte i gangen.

Og resten av stua ser sånn ut. Er det rart vi ønsker et mer samlet inntrykk? Tanken var altså å finne en farge vi kunne male alle golvene i, og jeg har tenkt på en mellomgrå nyanse av noe slag. Men så, her om dagen, så kommer mannen hjem fra jobb og forteller om det fiiine lutede golvet han har sett, og hadde ikke det vært fint her hjemme? Dermed har et ikke ubetydelig antall timer denne uka gått med til å se på bilder av tregolv i forskjellige varianter, hovedsaklig lakket, oljet og lutet, eller en kombinasjon. Og jeg synes det er fint, jeg må innrømme det. Men er det ikke fryktelig mye arbeid da, spør jeg mannen. Joda, sier han, og så smiiiler han.

Hm. Hva synes du? Har du erfaring å dele? Trehvitt? Malt? En fargekode å anbefale?

Og er det ikke fryktelig dårlig gjort å hive inn et hittil utenkelig forslag nå som jeg var helt klar for å finne en farge og få malt golvene i god tid før jul?

Messing og sånt

Jeg er bombesikker på at messingen kommer tilbake snart. Den vi omga oss med overalt på nittitallet, og som mange har brukt de siste årene på å spraylakke hvit eller sort eller så. Derfor rotet jeg fram to lysestaker i dag, da vi nok en gang har romstert litt i gangen. Eller entréen, hvis jeg skal tillate meg selv å være litt språkjålete.

Gangen vår finner vi ikke helt ut av, og derfor er den gjenstand for hyppige ommøbleringer og justeringer. Dessuten så er den stort sett alltid mildt kaotisk, med klær, sko og utstyr til to voksne, to barn og en hund. Det er dette med oppbevaring som er problemet her. For selv om gangen er stor, så rommer den ikke mindre enn fire dører, en trapp og ei murpipe, og det må det jo bare bli kaos av. Dagens lille omgjøring er en direkte konsekvens av at det er høst. Hva måtte vel passe bedre i gangen enn en kommode med fire skuffer, en til hver? (Hunden har allerede en liten kiste på deling med skopusseutstyret.)

Kommoden fikk jeg av en venninne på flyttefot i sommer. Den matcher nattbordene til guttene og var egentlig tiltenkt en plass på soverommet til den ene, slik ble det tydeligvis ikke i denne omgangen iallfall. 

Jubileum i det lange hvite huset i dag.  Jubilanten har invitert nærmeste familie på favorittmiddagen sin (taco), og far i huset har bakt muffins til kaffen. Mmm... (jeg har selvfølgelig tyvsmakt kvalitetssikret baksten.)

Forandring fryder

I dag har jeg vært flittig lise innimellom all latskapen. Blant annet har jeg flyttet den gamle kjøpmannsdisken min, som fikk et strøk maling, nye knotter og hjul (veldig praktisk) for noen år siden, fra gangen til stua. Istedenfor et virvar av hundebånd, poser, nøkler, lommerusk, capser og så videre prydes den nå av en duk, noen lyslykter, blomster fra hagen og et gammelt gammelt speil. Sånn passe tilfeldig. Plasseringen er et ledd i en lang rekke forflytninger som startet med ønsket om å få plass til en behagelig sittekrok på kjøkkenet, den skal jeg vise fram en annen dag (dvs når jeg før eller senere har fått sydd noen litt finere putetrekk enn de jeg tilfeldigvis fant i skapet).

Jeg har bakt også. Først vaniljeboller, så noe som skulle bli en stikkelsbærfylt klippestang, men som egentlig ligner mest på noe unevnelig som vi iallfall ikke vil ha i stikkelsbærbuskene.

Bollene har jeg allerede smakt på, og jeg har tre barn i etasjen over som sovnet med vann i munnen for noen timer siden. Stangen skal etter planen i fryseren i påvente av kaffebesøk senere i sommer.

Jeg har gitt løfte om muffinsbaking i morgen, og i den anledning har jeg googlet litt etter oppskrifter. Jeg visste at muffins kalles cupcakes på engelsk, men var ikke klar over at det var den amerikanskengelske benevnelsen, og  at muffins kalles fairy cakes i britisk engelsk? Jeg foretrekker helt klart fairy cakes.

Gavedryss

Som jeg nevnte for noen innlegg siden har vi hatt sommerbesøk. Det er familien til mannen som har vært her. De er sannsynligvis verdens mest gavmilde og hjelpsomme svigerforeldre, for mens svigerfar gikk løs på veden som sto i sekker bak huset ga svigermor seg i kast med alt ugresset i tulipanbedet mitt. Det skal sies at de har flyttet fra stort hus med flott hage til en liten lettstelt leilighet, og savner nok noe av arbeidet som følger med et hus. Da svigermor var ferdig med ugresset tok hun meg med på Plantasjen, hvor hun kjøpte en syrin og tre stauder til meg, det var jo blitt så god plass i bedet!

Som om ikke det var nok fikk jeg forskudd på bursdagsgave også.

Dette flotte fatet fra Hadeland Glassverk. Litt mer oransje enn bildet viser, riktignok. Dette fatet lyser av livsglede, det er helt umulig å ikke bli glad av å se på det.

Flott!

Ut med veggen!

Prosjekt stue fortsetter. For etpar uker siden kom den doble glassdøra vi har ventet på, og mens jeg var på jobb byttet mannen ut den gamle, originale døra med den nye.

For en utrolig forskjell! Veggen skal tapetseres likt med resten av stua og foringer og listverk skal på, men allerede ser vi at stua har blitt utrolig mye lysere og de tre delene stua består av ble mye mer knyttet sammen til et rom. Vi har fått noen reaksjoner på valget vårt av dør, for den passer da vitterlig ikke inn i den 100 år gamle trønderlåna!? Nei, nettopp, svarer vi da. Grunnen til at vi valgte å skifte ut den gamle døra var at den ikke var isolert. Mye varme forsvant ut eller mye kulde kom inn, eventuelt begge deler. Å finne en moderne dør som glir rett inn blant 100 år gamle bygningsdører er en vanskelig oppgave, og vi fant ut at moderne verandadører i litt gammeldags stil ville se ut som akkurat det uansett hvor mye vi vred og vendte på det. Det var da vi bestemte oss for å ta noe som garantert ikke ville passe inn.

Nå som døra er på plass er vi storfornøyde.

To dager etter at døra var på plass fant mannen fram motorsaga og saget ut ca 40 cm av den siste veggen i stua, flikket, ordnet og malte, så nå må jeg si det nærmer seg at stua er helt ferdig.

(med underveisrot)

En utfordring når man gjør slikt er jo at man må tenke helt nytt for å få møblert hensiktsmessig. Den første veggen forsvant før jul og knyttet sammen opprinnelig stue med gammelt kjøkken/spisskammers, og vi innredet tv-stue. Etter jul forsvant veggen mellom tv-stua/spisskammerset/kjøkkenet og gangen, vi kjøpte ny sofa og ommøblerte hele tv-stua. Nå som den siste veggen mellom stue og gang er borte og glassdør er på plass må vi tenke ut en god måte å møblere gangen på slik at den blir en naturlig del av stua.

Vel, nok interiørprosjekt. Familien har vært ute med seilbåten flere ganger, det er flott og moro, vi koser oss alle sammen og gleder oss allerede til neste gang. Jeg forsøker å finne balansen mellom familie og familieaktiviteter, jobb og studier og gleder meg til livet etter eksamen. Da skal vel alt bli bra greit, dere!

Kjøkkenet nå

Her kommer endelig noen bilder av kjøkkenet etter. Førbilde viste jeg her, og det er tatt fra døren vi ser på dette bildet. Den døren går ut til gangen hvor vi skimter oldemors gyngestol og dobbeltdøren ut til bislaget som det finnes et bilde av her. Jeg ser jeg med fordel kunne slått av lyset over vasken før jeg tok bildene, men men.

Ettersom huset vårt besto av to boenheter men vi skulle bruke hele, og ettersom vi ønsket kjøkkenet i hjertet av huset, så tok vi den tidligere stua til kjøkken. Dette er det største rommet i huset. Beslutningen har vi ikke angret på, det er herlig med stort kjøkken og vi føler virkelig at det har blitt husets hjerte. Det er her vi oppholder oss mesteparten av tiden, og når noen stikker innom for en kopp kaffe så sitter vi ofte ved kjøkkenbordet. Men det var litt jobb før vi fikk satt oss ned ved kjøkkenbordet, spesielt med golvet:

Kjøkkengolvet var dekket av mange lag linoleum, teppegolv, litt isopor, noen plater som var både limt og spikret fast med tusenvis av småspiker, og tilslutt var det avrettet med sement. Min kjære, tålmodige og flinke ektemann sto på alle fire og trakk spiker i mange mange timer, og pusset sement til hele han var borte i en gedigen sementsky. Resultatet er et nydelig ujevnt slitt tregolv hvor nesten ingen planker er like tykke.

Kjøkkeninnredningen er fra IKEA. Øya, eller rettere sagt halvøya, består av underskap på den ene siden og veggskap på den andre siden. Det er utrolig praktisk med god plass, for eksempel så kan nysgjerrige kjøkkenassistenter stå bak ovnen og følge med i grytene.

Hylla over halvøya er min idé, inspirert av et besøk på folkemuseet på Bygdøy, hvor jeg la merke til at kjøkkenutstyr var hengt oppunder taket, og at det var lagt planker oppunder taket til å stable ting på. Hylla vår skaper rom for avtrekksvifte over ovnen, og oppå hylla er det plass til ubrukelige ting vi vil vise fram (vi har blant annet et arvet speseri oppå der), samt microbølgeovn og norgesglass med pasta. Microbølgeovnen bruker jeg såpass sjelden at det det er uproblematisk å klatre opp på en krakk de gangene det gjelder.)



Her er kjøkkeninnredningen fra en litt annen vinkel. Vi valgte en 90 cm bred gassovn til kjøkkenet vårt og det angrer jeg ikke på. Den er en fryd å lage mat på. At jeg valgte tallerkenhylle framfor microbølgeskap angrer jeg heller ikke på, deler av tesamlingen min får plass i hylla under kakefat og paiformer.

Hundens leke har også blitt med på bildet ser jeg, jaja, sånn kan det gå.

Tulipaner

Ja, jeg vet det er lenge siden tulipanens dag nå, men vi kan jo ikke alle vise fram tulipanene våre samtidig!

Restaurering av hus

I dag viser jeg fram et bilde av kjøkkenet vårt, slik det så ut underveis i restaureringsprosessen. Dette rommet var opprinnelig stue i huset. På bildet er ytterveggene allerede "flådd" for gammelt panel og panelplater fra 60-60-tallet og døra vi ser er flyttet fra den andre siden av ovnen og murpipa. Du drar kanskje kjensel på kjøkkenbordet vårt? Hvis du lurer på hvorfor det står en trearmet messinglysestake på bordet så må jeg si at jeg lurer litt jeg og. Til å begynne med, før vi fikk byggestrøm og bare rev ned lag med tapet og golvbelegg og innebygde skaper og det som var, så brukte vi selvfølgelig stearinlys til det meste, og hadde lysestaker stående lett tilgjengelig litt overalt. Så ble den vel bare stående da.

Vi "oppdaget" huset i begynnelsen av mai. Vi flyttet inn til sankthans, etter å ha lagt igjen noen titusener hos en verktøyforhandler. Det var sommer, vi hadde ingen jobb, og økonomi til å gå hjemme og restaurere hus et års tid. Det vil si, rett skal være rett. Jeg passet stort sett barna. Mannen min, som er utrolig dyktig og får til det meste han prøver seg på, gjorde mesteparten av jobben på huset.

Vi bestemte oss for hvilken del av huset vi skulle ha bad og kjøkken i, og bosatte oss i den andre enden. Vi brukte den gamle kjøkkeninnredningen til å lage et provisorisk kjøkken og fikk låne et kjøkkenbord her, en sofa der. Noe av flyttelasset vårt hadde vi med, mesteparten sto lagret. Vi hadde begrenset med strøm, og bare kaldt vann. Heldigvis bor foreldrene mine ikke så langt unna. ;)

Til jul var badet klart til å bli tatt i bruk. Kjøkkenet var ferdig i mars. Hvilken lykkelig følelse.

Jeg har dessverre få bilder fra denne perioden og enda færre jeg kan vise fram. Vi tok flest bilder av ungene, og de ønsker jeg ikke å legge ut her selv om rommene jeg ønsker å vise fram er i bakgrunnen.

Kommentarer og julegave

Denne uken skal jeg virkelig forsøke å legge igjen flere kommentarer. Jeg er jo så glad i de kommentarene jeg får selv, så det kan jo hende noen blir glade for å se at jeg har kommentert hos dem og?

Så langt i dag synes jeg at jeg har vært ganske flink, men så har jeg uvanlig god tid også. I det lange hvite huset sitter nemlig barn i pysjamas og ser på Dora the Explorer i beste barnehagetid. Sånn er det når man får vannkopper i hus.

Jeg jobber litt, gjør litt husarbeid, knipser noen bilder, og gleder meg til i ettermiddag og i morgen. Fruen i huset skal nemlig på vift og kanskje får hun med seg noe spennende i veska på veien?

Og kan jeg vise fram en julegave?

Som så mange andre fikk vi slike krus fra Åhlens i julegave. De går fint sammen med det helt enkle penserviset vårt, Saturn fra Porsgrund. Det har dessverre gått ut fra sortimentet, men Obs! hadde frokosttallerkner så da var jeg rask til å dra kortet, det var nemlig noe vi manglet. Nå har vi fint vinterlig frokostservise, det gjelder bare å huske at man skal bruke det.

Min favoritt - en utfordring fra Livs Rom

Hos Helenes Hus kom jeg over denne utfordringen fra Liv: Hva er min absolutte favoritting hjemme? Hvilken ting i huset har størst affeksjonsverdi for meg? Jeg funderte littegrann før jeg endte opp med kjøkkenbordet. Det finnes kanskje ting i huset som har større affeksjonsverdi for meg, men jeg tror likevel at kjøkkenbordet er min favoritt her hjemme. Slik ser det ut. Stolene (bortset fra de to Tripp Trapp-stolene fra Stokke, den ene kjøpt brukt og den andre på arvelån fra min bror som fikk den da han var liten) kjøpte vi via finn.no for noen år siden.



Da vi overtok huset her var ikke kjellere og loft fulle av rot og skrot og antikviteter som man gjerne hører om at kjellere og loft er, men en og annen ting var der da likevel å finne. Kjøkkenbordet vårt sto nede i kjelleren, skittent og støvete med mange mange lag maling, og det bar preg av å ha vært brukt både som slaktebenk, arbeidsbord og malebenk. Vi har fått dratt av mesteparten av malingen på benkeplaten og smører den jevnlig inn med et bivoksprodukt.
Overflaten er temmelig slitt, som dere ser.




Bordet er satt sammen med treplugger og er antakeligvis nærmere 200 år gammelt. Mange har støttet beina på tverrbordet på bildet under. Vi begynte å fjerne brunfargen på understellet før vi tok bordet i bruk men var så ivrige på å få det på plass at vi tok pause fra arbeidet.



Det er ikke så veldig behagelig å sitte ved, ettersom beina ikke får plass under bordet på folkelig vis.



Jeg kan likevel ikke tenke meg et annet bord. Det er akkurat passe stort til kjøkkenet, og hører til her på et vis. Som det står nå er det plass til 7 stykker rundt bordet, men vi kan enkelt snu det, slå ut endeplata og da har vi plass til fem stykker til.


Akkurat nå står et fat med C-vitaminer på bordet. Fatet fikk vi i bryllupsgave. Jeg vet det er kjøpt i Det Gule Huset i Asker, men vet dessverre ikke hvilken kunstner som står bak fatet. En dag fatet ikke er så velfylt skal jeg få tatt bedre bilder av det, kanskje det er noen som kan hjelpe meg med å finne ut av det?

PS Utfordreren Liv har også en give away i sin blogg, og mer informasjon om den finner dere her.

Hengende hjerter

Da lillestua var ferdig oppusset og møblert rett før jul var mamma og pappa innom. Vi snakket om hvor fornøyde vi er med den nye, større stua, for vi er virkelig veldig fornøyde, og vi kikket litt på åpningen mellom bjelken og murpipa. Der skulle jeg hatt noe, sa jeg. Gjerne noe jeg kan ha lys i. På julaften var det pakke til bare meg fra mamma, og inni den var disse søte hengende hjertene. De kom på plass med en gang og passer veldig godt der, synes jeg.

Lysfat

Før jul lot jeg meg inspirere av Helenes hus til å sette opp dette lysfatet. Mannen ristet på hodet og sa bare "jaja, du får bare holde på, jeg ser du koser deg", så jeg følte meg som en unge.


Her fra en annen vinkel, og med blits:


Neste gang jeg skal leke meg skal jeg kjøpe litt kraftigere hyssing først. :)