Restegarnstrikk

Like på nyåret følte jeg tiden var moden for å gå løs på lageret av restegarn. Først ut var et par nøster fra Pickles. De ble til denne lua. Enda er det en god del igjen av begge fargene, jeg tror kanskje lua skal få seg et par votter. 

Neste garnbunke var tovegarn, både totråds og fritidsgarn. Det var mest hvitt, så nesten hele sitteunderlaget er strikket med en tråd hvitt og en tråd farge. Da jeg satte i gang med dette prosjektet forventet jeg at sitteunderlaget skulle bli ganske stort og veldig stygt, fordi det var garn i mange farger. Jeg er derfor storfornøyd med resultatet, for jeg synes faktisk det ble ganske fint, til restegarnprosjekt å være.

Nå, derimot, er det ikke restegarn på pinnene, men flunkende nytt smartgarn. Av det skal jeg strikke ei kofte jeg har drømt om i mange år, helt siden det gikk opp for meg hvilken nydelig skatt det var min mor svinset rundt og beiset hytte i. Jeg har vært på utkikk etter mønsteret til denne kofta i flere år, og endelig, i høst fant jeg det. I forrige uke var jeg innom Husfliden, hvor jeg fikk god hjelp til å finne garn og finne ut av hvordan jeg skulle tilpasse det gamle mønsteret til moderne garn og strikkefasthet. Jeg har såvidt begynt, men tullet med mønsteret og måtte rekke opp igjen, så foreløpig har jeg ikke mye å vise for meg, men den som venter (og den som strikker) får se. 

Utgjort!

Virkelig et dårlig tidspunkt å gå tom for garn på. Spesielt når man har valgt å hive seg på Sulvis' utfordring: å bruke opp restegarn. Også kalt garnslanking. Hvis noen kan forklare meg hvordan et lilla nøste av samme garntype ble med hjem sammen med det nøstet med hvitt jeg måtte kjøpe for å få ferdig lua, så er jeg evig takknemlig for det.

Fantastisk bilde, men slik blir det når man fotograferer med iPhone i halvmørket.

Og forresten: Nei, lua er på ingen måte tenkt til denne husholdningen.

Fakta:
Garn: Mandarin naturell, hvit
Mønster: Fra boken Strikking - Gammel teknikk i ny design, av Brandal og Myhrer, utgitt av Gyldendal.

- Posted using BlogPress from my iPhone

Hekleteppe

Endelig er hekleteppet ferdig! Vi har hatt besøk i helgen, blant annet av en 15 mnd gammel godklump. Da jeg la teppet utover på golvet for å fotografere det var han raskt på pletten.

"Juhuuu! Det var kjempemorsomt å skli på!"

"Hurra! Morsomt å rulle på også! Pust i bakken."

"Tjohooi!"

"Hei! Mamma! Hvor har du tenkt deg hen?"

Jeg sto lattermild igjen, og syntes jeg hadde fått en fin bildeserie, selv om kvaliteten nok er så som så (iPhone) og teppet ikke er fotografert uforstyrret i sin helhet. Det kan jeg kanskje gjøre senere, kanskje etter jeg har presset det til? Jeg må passe på å nevne at jeg har mors tillatelse til å publisere disse bildene.

Nå er gjestene dratt og huset er merkelig stille og tomt for toddlerprat. Og skravling. En hel helg i sofaen med strikketøy og skravletøy i full gang er neimen ikke å forakte!

Og snart reiser vi på ferie, til alle småskolegutters drømmeferiemål: Legoland.

What to do

Mens brødene stekte sydde jeg ei veske. Nå er brødene snart ferdig stekt og jeg lurer på hva jeg skal gjøre med den. Gi bort, selge, eller beholde selv?









Stoffet er sydd av restene av veska jeg sydde til Sulvis, bortsett fra foret, som er et helt vanlig, kjedelig stykke lerret.

Det er kanskje ikke så pent når symaskin og -utstyr er på spisebordet, midt i stua, men det er ingen tvil om at det fører til at symaskina blir mer brukt. Pussig nok fungerer ikke stabelen med pensumbøker, som står pent stablet på golvet like ved, like godt? Forresten ser jeg at stabelen har veltet og slettes ikke står pent. Lurer på hvor lenge den har stått slik, helt uten å gi beskjed?

- Posted using BlogPress from my iPhone

Men noen ganger syr jeg.

La meg nå bare presisere: Det hender jeg syr og altså. 

Nå sist sydde jeg meg ei veske. Det hele var ganske enkelt og rett fram. Jeg fikk nemlig ei Cath Kidston-bok fra Hobbyklubben, og med den boka fulgte ferdigklippet stoff til ei veske. Veldig greit, om kreativiteten er aldri så langt fra land. Prosjektet var klart, det var bare å ta fatt. Det var tilogmed en veldig lettfattelig punkt-for-punkt-beskrivelse av framgangsmåten, så det eneste jeg behøvde å gjøre var å lese hvert punkt og gjøre det jeg fikk beskjed om. 

Bittelitt kreativ var jeg da. Kvaliteten på det rosemønstrede stoffet minnet meg om et stoff jeg har liggende - i samlingen. Jeg la de rosede mønsterdelene over på det stripete, og tegnet av. Så sydde jeg begge veskene parallellt. Den stripete mangler knapper (til å feste hanken med, og til å lukke veska med), det må jeg få kjøpt. Angrer kanskje bittelitt på at jeg ikke la stripene den andre veien, men pytt pytt.

Og jeg koste meg sånn! Jeg kan ikke forstå at jeg ikke syr oftere, for en finere onsdagskveld kan jeg knapt huske jeg har hatt i vinter.

Tilslutt: Veska ser kanskje stor ut, derfor gjør jeg oppmerksom på at gyngestolen den er fotografert sammen med er i barnestørrelse. Det er en flott jærstol fra mannens barndom. Maken kan fortsatt skaffes, selv kjøpte vi en maken til minstemann. Den gang bestilte vi gjennom... var det Skeidar? Vel, jeg ser iallfall at denne produsenten har slike barnestoler, om du skulle være interessert. 

Samlemani

Siden jeg fikk symaskin for omtrent ti år siden har jeg dratt mange stoffbiter i hus. Noen ganger med et prosjekt for øye, andre ganger med øye kun for de fine stoffene jeg ikke alltid klarer å gå fra. Dessverre har jeg ikke prioritert søm i noen særlig grad de siste årene, så for ikke så veldig lenge siden omdefinerte jeg forholdet mitt til stoffsamlingen min. Fra å være en hobbysyerske med et godt utvalg stoffer så samler jeg nå på stoffer jeg liker og synes er fine. Puh! Det var godt! Endelig slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke syr.

De siste tilskuddene til samlingen min ble kjøpt på nett en kveld for noen uker siden. Jeg skulle egentlig bare bestille litt rundstrikk og noe annet småtteri, men så, plutselig, før jeg ante ordet av det, lå det noen stoffer i handlekurven også. Fingrene mine var tilogmed innom enda en stoffbutikk før jeg ante ordet av det.

Disse to bitene i blåfarger kjøpte jeg på stoff og stil.

De rødprikkete stoffene og det brune med blomster og epler bestilte jeg hos tamo.no. Det er første gang jeg har bestilt noe derfra, men jeg har sett stoffene rundt omkring i blogger og har vel visst lenge at det kun var et tidsspørsmål før jeg havnet utpå. Det storprikkete stoffet har jeg faktisk en plan for, det skal bli nytt trekk til strykebrettet. De andre skal nok bare inn i den samlingen, dere vet...

Tamo leverte raskere enn stoff og stil og ga veldig god informasjon underveis, så jeg er veldig fornøyd. Ekstra fornøyd ble jeg da jeg fant to småstykker med stoff i pakken, tenk, en overraskelse til meg! 

Det gule er jo bare såå sjarmerende, og jeg får sånn lyst til å bruke det til noe, men hva? Ja, for sånn helt egentlig, i bunnen,  har jeg jo en intensjon om å bruke alle stoffene mine. Det er bare det at mellom meg og all motivasjonen, ligger et hav av andre, viktigere ting, og midt ute på det havet ligger kreativiteten og  speider etter en trygg og rolig havn hvor den kan få det den trenger for å blomstre.

I mellomtiden stryker øyne og fingre over herlige stoffer. Noen på skjermen, noen i butikker, og noen i stoffhyllene oppe i sykroken min.  

Flere duker

På stuebordet har jeg også en mormor-duk. Denne er en av de mange hun broderte i løpet av livet. Så glatt og "fersk" var den i brettene da jeg tok den fram at jeg mistenker den for aldri å være brukt før. 

Den har fått selskap av to grønne kivilykter, en gammel iittala-lykt, og et oransje lysglass fra -nille.

Duken er brodert med gåsunger/kattelabber, påskeliljer og blåveis, og må derfor sies å være en skikkelig vårduk. 

Strikkeblogg?

Ja, en kan saktens lure. Nå har jeg stort sett blogget strikking og hekling og håndarbeid generelt så langt i år, og enda påstår jeg at jeg er en interiørblogger? Det henger jo ikke på greip. Men så er det jo sånn da, at ting går i bølgedaler. Og akkurat nå strikker jeg. Og blogger det som opptar meg, - nemlig strikking. 

Etter at jeg ble ferdig med mariusgenseren min hadde jeg fortsatt litt garn igjen, så jeg strikket meg et pannebånd. Og etter at jeg var ferdig med det (jeg strikket det på en kveld) så var det fortsatt mer garn igjen, så jeg strikket et til. Og et til... 

Nå er det nå en gang slik at jeg slettes ikke trenger og på ingen måte har bruk for tre mariuspannebånd. Derfor har jeg to for salg. Det ene er det som er på bildet over her, det andre har hvitt mønster på blå bunn. Det er det som er halvstrikket på bildet over der igjen. 175 kroner + frakt, send meg en epost om du er interessert. 

Så, litt interiør. Dette gamle skjoldete speilet fant jeg i fjøset hos en venninne da jeg hjalp henne med å rydde utav det. Jeg synes det er så sjarmerende slitt at det får stå framme sammen med den like slitte bamsen til mannen. 

Endelig ferdig!

Bare et lite livstegn med et gammelt bilde for å si "ENDELIG FERDIG!" For ikke mange minuttene siden festet jeg den siste tråden på mariusgenseren min, så nå er vintergarderoben klar for vinterferie, om enn noen dager etter skjema. Trøsten får være at det enda er noen dager igjen. 

Det har vært en annerledes vinterferie så langt, jeg startet nemlig ferien med å skli utfor veien og totalvrake den ene bilen vår. Jeg kom helskinnet fra det, heldigvis, men noen positiv opplevelse var det ikke. 

Dagene etterpå har gått med til hjemmekos og en lang rekke telefonsamtaler, skjemautfyllinger, og funderinger fram og tilbake. Etterhvert må vi få kjøpt oss en ny bil, og da må vi jo finne en som vi vil ha. Det er ikke bare lett. 

Vi har spontant kastet oss over et nytt storprosjekt også, mer om det skal dere få høre senere.  Nå venter vaniljesnipper og en god film. Ha det bra, så lenge!

Strikketøypose - gi-bort hos Birds Only

Her i denne gyngestolen sitter jeg gjerne, og helst kliss inntil ovnen, - jeg er en frossenpinn. Og her på bildet ligger en fin strikketøypose i stolen, den inneholder et halvferdig erme til en mariusgenser, pluss merkedingser og målebånd og oppskrift og alt som hører med. Jeg må si at strikketøyet mitt ikke er like rotete av seg lenger nå som jeg har alt samlet oppi denne fine posen. 

Posen er jeg så heldig å ha fått tak i fra Birds Only, som lager flotte ting. Mye av det er sånt som jeg forlengst er ferdig med, som babytøy og sånn, men det kan være noen andre som har interesse av å kikke innom henne for å se på hva hun lager av sånt?

Birds Only flyttet nylig fra blogspot til wordpress, og dette feirer hun med en gi-bort, -  på nettopp en slik strikketøypose. De er forseggjorte og kjempefine, og jeg anbefaler alle som har lyst på en slik til å bli med på hennes gi-bort. Selv har jeg jo allerede en...

Fristen er 1. mars, så det er enda tid til å henge seg på.

Ha en fin søndagskveld!

Håndarbeid og bloggerens barn

Det er tid for litt selvskryt. Flere av mine venner og bekjente har fått barn i det siste, og noen av dem har fått hjemmestrikkede og -heklede små plagg fra meg. Den rosa vesten i mykeste ull har jeg laget tre av, to i nyfødstørrelse og en i storesøsterstørrelse. 

Etter å ha laget mange små plagg følte jeg meg klar for større utfordringer, og begynte på en slik en, til meg selv:

Så langt ser det ut til at utfordringen blir litt for stor, en hvit Marius med ribb i størrelse M kan muligens komme for salg i løpet av de neste ukene...

For noen dager siden ble kameraet mitt okkupert av husets to håpefulle, og her kommer et utvalg av blinkskuddene deres: 

Avengers plakat, av typen som følger med Donald på bakgrunn av kjøkkengolv (som trenger et nytt malingsstrøk eller tre. Snart.)

Tidligere blogget motiv, stilleben fullendt med IKEA vekkerklokke.

Stilleben fra kjøkkenbord en hverdag. Dette motivet tror jeg det fantes 10 forskjellige varianter av på minnebrikken. Minst.

Nok et stilleben. Det aner meg at mors tendens til å stille opp ting før hun knipser ikke har gått upåaktet hen. Jeg lurer på hva som fikk dem til å tenke at Zaloflaska burde være en naturlig del av dette bildet. 

Første uke i advent

Engelen i kjøkkenvinduet har fått selskap av adventsstjerna, og slik ser det ut sent på kvelden. Stjerna var ny første året vi feiret jul i eget hus (ikke dette huset), den er av kobber(nåja, om den virkelig er av kobber er ikke så sikkert, - la oss nøye oss med å slå fast at den er kobberfarget) og gir så fint lys i hele rommet. 

I en annen vinduskarm står denne nydelige tovede engelen, som jeg var så heldig å få i posten her om dagen. Jeg var snar til å etterspørre oppskriften, og nå kan jeg dele den med alle som leser her. Strikkersken som har strikket min engel har hentet oppskriften herfra.

Jeg gleder meg til hjemmeeksamenen min er avsluttet, da skal jeg også strikke engler. Og så videre. Akkurat nå har jeg ikke tall på hvor mange prosjekter som ligger og venter på meg, - de er kanskje verdt en bloggpost alene.

Ikke glem min giveaway, - foreløpig er det få deltakere og dermed stor sjans til å vinne, men enda er det lenge til trekning.

Ute av syne ute av sinn

Ja, de sier så. Men tror jeg noe på det? Nehei. Nå er det 1,5 uke siden jeg leverte symaskina mi til service og jeg har ikke gjort annet enn å tenke på hva jeg har lyst til å sy, funnet stoffer jeg har lyst til å sy av, rett og slett hatt VELDIG LYST TIL å sy. Jeg er på nippet til å tre trå i husets andre symaskin og la det stå til.

Foreløpig har jeg klart å motstå fristelsen. Kanskje fordi jeg har en liten mistanke om at det å sy med denne vil være en ganske annerledes opplevelse. Den gjør seg nok best til pynt.

I dag er den pyntet med noen nye lysglass i høstlige farger som jeg ærlig talt kunne tatt noen bedre bilder av.

En gang det er dagslys skal jeg og kameraet mitt ta et dypdykk i denne skuffen, dette er sysakene til en bestemor som ville vært godt over 100 år hadde hun fortsatt levd. Kanskje er det noe nedi her som er verdt å vise fram på bloggen også. Noe må jeg jo holde på med når symaskinen er borte mens syiveren er på topp.

Nye vesker på epla

Endelig har eplabutikken min fått litt nytt innhold. Tre vesker har funnet veien dit. 

Den ene er i håndveskestørrelse, akkurat for liten til et A4-ark, mens de to andre har god plass til ei tegneblokk eller et forelesningshefte. 

Alle veskene er sydd av samme stoffbunke, i lyse og søte farger.

Fine hvis man vil tviholde på sommeren litt utover.

Venninneveske

I dag var vi invitert hjem til en venninne av meg og hennes familie. Hun har nettopp fylt år, og det har nesten blitt tradisjon at vi kommer for å hjelpe til med kakerestene. Jeg ville så gjerne ha med noe til jubilanten, så i dag hadde jeg endelig god unnskyldning for å la alt fornuftig ligge til fordel for symaskinen. Jeg lot meg inspirere av vesker jeg har sydd før, vesker jeg har sett på nett, fant fram det ene og det andre og sydde ivei.

Her er forsiden, flankert av mine nye solbriller (med styrke, hvilken revolusjon!) og et favorittsmykke. Stykket med striper og hjerte er en lomme, kanskje til mobilen?

På baksiden har jeg latt meg inspirere av dottie angel og Kaspara. Den heklede rosetten var opprinnelig tiltenkt stivelse og en plass på juletreet, men kom aldri så langt. Nå fikk den plass på ei veske istedenfor.

 

Fargene på veska passer perfekt sammen med favorittsmykket mitt, synes dere ikke? 

Enkel innpakking. En liten gavelapp og en god lengde silkebånd.

Jeg legger til min forskrekkelse merke til at jeg straks har passert 10 000 besøkende. Det er jo ingenting i bloggeverdenen, jeg vet, men det er nå likevel en milepæl for meg, så jeg burde kanskje hatt et lotteri, jeg som "alle andre"?