Oppsummering 10 mål for juli

Jeg føler jeg er litt sent ute her, så sent ute at det ikke er noe poeng i å komme med 10 mål for august. Jeg kan i det minste oppsummere hvordan det gikk med julimålene.

1. Jogge 10 ganger - haha, det ble to joggeturer i juli. Og fire treningsøkter totalt. Jeg skylder på den utrolige sommervarmen, jeg hadde mer enn nok med å komme meg gjennom dagene. Jogging i 33 varmegrader? Du tuller!
2. Strikke ferdig sommergenser - den ble ferdig. I går. Utvidet julibegrep?
3. Lese noe av Ernest Hemingway - hmm... Nei, den står fortsatt urørt i bokhylla. Men jeg leste ti andre bøker i juli!
4. Ha teselskap i hagen - endelig noe jeg gjennomførte. Jeg serverte riktignok ikke te, men kaffe. Ellers inntok vi et rekordhøyt antall måltider ute i hagen, og omtrent samtlige frokoster hadde følge av løsvektte i kanne. 
5. Omorganisere blomsterbedene - jeg begynte. Se forøvrig pkt 1 om sommervarme. Hagearbeid var like utelukket som jogging.
6. Ligge ute i hengekøya og lese - en stor andel av de ti bøkene jeg leste i sommer ble lest nettopp i hengekøya. Den henger i skyggen fram til i 4-5-tida på ettermiddagen, nemlig.
7. Dra på fisketur - vi fisket, satte garn og trakk garn, og spiste rør/røye til middag flere dager på rad enn ungene satte pris på.
8. Gå på kafé med gode venner
9. Rydde i sengetøyskapet - det har jeg gjort, men det ble ikke før i første uka av august
10. Ligge i telt - nei, det ble det ikke noe av. 

4 av 10 punkter gjennomført i juli, to i august. Ikke akkurat imponerende gjennomføringsprosent, men som jeg har kost meg!

Ny liste

1. Harry Potter og de vises stein, av J.K. Rowling (høytlesning)
2. Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen
3. Stol og ekstase av Gunnhild Øyehaug
4. Jeppe paa Bierget av Ludvig Holberg
5. Mysterier av Knut Hamsun
6. The Help av Kathryn Stockett
7. Tsatsiki og Muttern av Moni Nilsson Brännström (lydbok)
8. Tsatsiki og Fattern av Moni Nilsson Brännström (lydbok)
9. Bare Tsatsiki av Moni Nilsson Brännström (lydbok)
10. The House at Riverton av Kate Morton
11. The Forgotten Garden av Kate Morton
12. Mathilda av Roald Dahl (høytlesning)
13. Dragetreneren av Cressida Cowell (høytlesning)
Avbrutt: L'élégance du hérisson av Muriel Barbery


Bøker jeg leser akkurat nå, eller er underveis i:
Nikolai av Jean-Jacques Sempé og René Goscinny(høytlesning)
Harry Potter og Mysteriekammeret av J. K. Rowling (høytlesning)
Alberte av Cora Sandel



Eat Pray Love av Elizabeth Gilbert
Sense and Sensibility av Jane Austen


 ---
Nå har vi lest ferdig Dragetreneren. Det er boken basert på filmen ved samme navn, om jeg har forstått det riktig. Vi har ikke sett filmen, men vi har kost oss veldig med boken. Den handler om en liten og pinglete vikinggutt med det fabelaktige navnet Hikken Horriblus Haiflabb den tredje, om en bitteliten og egenrådig og tannløs drage med det treffende navnet Tannløs, om en hel hurv med vikinger og vikinggutter og små og store drager med det ene navnet mer fantasifullt og lattervekkende enn det andre. Boken er humoristisk og spennende og skummel og fin, og det har ikke vært måte på hvor mange bedende blikk og innsmigrende lovprisninger jeg har fått hver gang jeg har lest ferdig et kapittel. "Bare ét til mamma, væær sååå sniiiiiiill!" Vi leste ferdig boka  på hytta, for der har vi vært i helgen. Der ble enda en bok føyd til underveis-listen min, for i bokhylla på hytta, hvor vi ikke har vært siden i fjor høst, sto fjorårets "must read": Eat Pray Love. Med eseløre sånn ca 2/3 inn i boka. Så mye fenget den meg at jeg glemte den på hytta, og glemte at jeg hadde den der. Vel, nå er den kommet frem fra glemselen, så får vi se. Den siste tilføyelsen til underveislista (bortsett fra Nikolai, som er det nye høytlesningsprosjektet) er Sense and Sensibility, som jeg har holdt på med så lenge nå at jeg glemmer å regne den med. Nå er vi i gang igjen med et kapittel hver kveld, Austen og jeg, så får vi se om det holder ut boka denne gangen. 


Selv om jeg liksom ikke blogger lenger, så blir det litt bokblogging, altså. Og ettersom vi har hatt verdens fineste helg på hytta, så må jeg ta med noen bilder derfra:

Kanskje ikke stort å skryte av, men mannen min har snekret ny trapp ved inngangsdøra i helgen. Den forrige trappa ble revet for sikkert 20 år siden, og siden da har vi kun hatt trapp her vinterstid, - trapp av snø. 


Hunden vår synes egentlig at hytteturer er oppskrytt. Rundt hytta lukter det sååå godt, det er spennende spor overalt, og han skulle gjerne løpt fritt etter alle. Men dessverre, kloke av skade holder vi ham i bånd. Så mens vi har plukket blåbær og tyttebær på tuene rundt hytta, har han sett seg nødt til å ta til takke med favorittsyssel nr to, som er å grave. Han har satt seg som mål å klare å grave vekk den ene tua som er rett foran hytta, og har gått løs på den fra to kanter nå. 


Ellers liker han veldig godt at hjørnesofaen på hytta er så lav at han klarer å hoppe opp i den. Dessuten så er det en stor samling pledd i hjørnet.

Etter mye arbeid klarte han å få til en perfekt liggekrok der, så der lå han hele lørdag kveld og natt.

Tror dere han koste seg eller?

Vi voksne koste oss også. Ost og deilig appelsinmarmelade (med cointreau) til god rosévin er perfekt følge til en god bok og stille småprat etter at ungene har lagt seg.


Det som er så ekstra fint med hytta vår er at det ikke er mobildekning der. Dermed er det ingen vits i å ta med telefonen. Ikke ser vi tv når vi er der oppe heller. 


Nå gleder jeg meg bare til vi skal tilbake igjen!

Men noen ganger syr jeg.

La meg nå bare presisere: Det hender jeg syr og altså. 

Nå sist sydde jeg meg ei veske. Det hele var ganske enkelt og rett fram. Jeg fikk nemlig ei Cath Kidston-bok fra Hobbyklubben, og med den boka fulgte ferdigklippet stoff til ei veske. Veldig greit, om kreativiteten er aldri så langt fra land. Prosjektet var klart, det var bare å ta fatt. Det var tilogmed en veldig lettfattelig punkt-for-punkt-beskrivelse av framgangsmåten, så det eneste jeg behøvde å gjøre var å lese hvert punkt og gjøre det jeg fikk beskjed om. 

Bittelitt kreativ var jeg da. Kvaliteten på det rosemønstrede stoffet minnet meg om et stoff jeg har liggende - i samlingen. Jeg la de rosede mønsterdelene over på det stripete, og tegnet av. Så sydde jeg begge veskene parallellt. Den stripete mangler knapper (til å feste hanken med, og til å lukke veska med), det må jeg få kjøpt. Angrer kanskje bittelitt på at jeg ikke la stripene den andre veien, men pytt pytt.

Og jeg koste meg sånn! Jeg kan ikke forstå at jeg ikke syr oftere, for en finere onsdagskveld kan jeg knapt huske jeg har hatt i vinter.

Tilslutt: Veska ser kanskje stor ut, derfor gjør jeg oppmerksom på at gyngestolen den er fotografert sammen med er i barnestørrelse. Det er en flott jærstol fra mannens barndom. Maken kan fortsatt skaffes, selv kjøpte vi en maken til minstemann. Den gang bestilte vi gjennom... var det Skeidar? Vel, jeg ser iallfall at denne produsenten har slike barnestoler, om du skulle være interessert. 

Samlemani

Siden jeg fikk symaskin for omtrent ti år siden har jeg dratt mange stoffbiter i hus. Noen ganger med et prosjekt for øye, andre ganger med øye kun for de fine stoffene jeg ikke alltid klarer å gå fra. Dessverre har jeg ikke prioritert søm i noen særlig grad de siste årene, så for ikke så veldig lenge siden omdefinerte jeg forholdet mitt til stoffsamlingen min. Fra å være en hobbysyerske med et godt utvalg stoffer så samler jeg nå på stoffer jeg liker og synes er fine. Puh! Det var godt! Endelig slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke syr.

De siste tilskuddene til samlingen min ble kjøpt på nett en kveld for noen uker siden. Jeg skulle egentlig bare bestille litt rundstrikk og noe annet småtteri, men så, plutselig, før jeg ante ordet av det, lå det noen stoffer i handlekurven også. Fingrene mine var tilogmed innom enda en stoffbutikk før jeg ante ordet av det.

Disse to bitene i blåfarger kjøpte jeg på stoff og stil.

De rødprikkete stoffene og det brune med blomster og epler bestilte jeg hos tamo.no. Det er første gang jeg har bestilt noe derfra, men jeg har sett stoffene rundt omkring i blogger og har vel visst lenge at det kun var et tidsspørsmål før jeg havnet utpå. Det storprikkete stoffet har jeg faktisk en plan for, det skal bli nytt trekk til strykebrettet. De andre skal nok bare inn i den samlingen, dere vet...

Tamo leverte raskere enn stoff og stil og ga veldig god informasjon underveis, så jeg er veldig fornøyd. Ekstra fornøyd ble jeg da jeg fant to småstykker med stoff i pakken, tenk, en overraskelse til meg! 

Det gule er jo bare såå sjarmerende, og jeg får sånn lyst til å bruke det til noe, men hva? Ja, for sånn helt egentlig, i bunnen,  har jeg jo en intensjon om å bruke alle stoffene mine. Det er bare det at mellom meg og all motivasjonen, ligger et hav av andre, viktigere ting, og midt ute på det havet ligger kreativiteten og  speider etter en trygg og rolig havn hvor den kan få det den trenger for å blomstre.

I mellomtiden stryker øyne og fingre over herlige stoffer. Noen på skjermen, noen i butikker, og noen i stoffhyllene oppe i sykroken min.  

Snart sommer

Dette innlegget i Bea sin blogg sier litt om at det er midtvinters nå, og at dagen i går var dagen midt mellom første vinterdag og første sommerdag. Det vil si at i dag er vi over halvveis i vinteren. Jeg må si det føles godt.

Det er den siste halvdelen av vinteren som er best. Det er først nå utover at vi begynner å nyte vinteren. Ake, gå på ski, dra på hytta. Ta med seg en kopp med noe varmt i ut på trappa (eller ut i bislaget). Lage hopp.

Dette bildet tok jeg for noen år siden. Vi hadde laget hopp til rattkjelkene og eldstemann var fryktløs. Ja, for det er jo greiest å bare hoppe i det.

Men dere! Nå går det mot vår og sommer. Jeg kjenner det kribler i kroppen bare jeg tenker på det.

Ha en fin dag.

Ikke enda.

Jeg er veldig usikker på hva slags tittel jeg skal gi dette innlegget. Rød? Sykkel? Gjenbruk? Inspirert? Det er bare noen av forslagene som raser rundt i hodet mitt akkurat nå. Jeg fatter nok en beslutning før innlegget er ferdig skrevet. Alle forslagene over passer forsåvidt, for dette innlegget skal handle om en rød sykkel som er brukt og gjenbrukt i over tredve år, og innlegget er inspirert av Sulvis, som skriver om DBS - Den Brukte Sykkel. Jeg skal nemlig skrive om min brukte sykkel, og det har jeg tenkt på å gjøre siden i sommer. Nå er det på tide.

Bildet er lånt fra go'boken sine nettsider

Da jeg var ei lita jente en gang på 70-tallet fikk jeg datidens utgave av sykkelen over i gave fra min kjære mormor. Gjett om jeg var glad! Jeg brukte den mye og lenge, og da jeg var ferdig med den sto lillebror klar. Så vokste han også fra den, og i flere år gikk den i arv blant fettere og kusiner. En gang eller to fikk den nytt sete og nye (sorte) gummihåndtak. Platten forsvant underveis.

Da jeg var russ en gang på tidlig nittitall gikk en av russeknutene ut på å sykle rundt på trehjulssykkel et bestemt sted på et bestemt tidspunkt i uka. Jeg og flere medruss brukte sykkelen min. Etpar år senere var det en fetter og hans medruss som lånte doningen min. Etter det ble sykkelen slengt inn i et hjørne og glemt fram til jeg fikk egne barn. Da ble sykkelen atter en gang dratt fram, pusset og flikket på av en stolt morfar, og så brukt av mine fornøyde småtroll. Den manglet litt lakk her og litt finish der, og platten har jo vært borte i sikkert tjue år, men det spilte ingen rolle.

I sommer knakk setet, og sykkelen mistet et hjul. Mine små avanserte til tohjuling. Sykkelen er nå dyttet inn i en krok i garasjen. Den har vært trofast og sterk i over 30 år, og har vel gjort sitt, kan man si.

Men det er jo bare å kjøpe et nytt sete og feste hjulet, så er den jo like brukbar igjen! Jeg har ikke hjerte til å kaste den. Ikke enda.

Linselus

Gull!

Er ikke dette skogens gull? Hvis du har lest forrige mandagstemainnlegg, der tema var maskulin, så har du sett bilde av en skadet tommeltott. Disse flotte kantarellene var med hjem fra turen hvor den totten ble skadet, og gjett om de smaker godt!

Og gjett hvem som fikk æren av å rense fangsten.

Club sandwich

Ingenting er som en god lunch sammen med gode venner
og aldri smaker maten så godt som når man får den servert.

Til de av mine faste lesere som gjenkjenner denne lunchretten sier jeg bare
takk for sist.

Bilferie - lunchtid

Når en skal på biltur er det viktig å huske at turen i seg selv er et vel så viktig mål som destinasjonen for turen. Pauser og kos må derfor få god plass. Jeg forberedte plukksalat som jeg pakket i en kjølebag slik at den fortsatt var kald og fristende etter mange timer i bil. Min erfaring med barn er at de spiser mye, men ikke alt, og når de selv får bestemme spiser de mer. Derfor plukksalat.

Barneglede - fra bilferien

Vertskapets og gjestenes barn fant tonen umiddelbart.
Her forsøker 4 par barneføtter å forsere en statue.

Ut på tur - aldri sur

Bilde funnet mange steder på nett, opprinnelse ukjent.

Nå drar jeg på bilferie. Bilmodellen er litt yngre og oppakningen litt mer beskjeden, skjønt jeg skulle gjerne dratt i en sånn en også. Jeg tror det ville vært absolutt sjarmerende.

Vel. Bilen er full av baksetemoro, variert musikk, god mat og bager med klær. Turen går sørvestover til en by jeg lenge har ønsket å se, og forhåndsprogrammerte innlegg kommer til å sprette fram jevnlig mens jeg er borte. Så får vi se hvor stille det blir når jeg er kommet hjem, hvor lang tid det tar før jeg kommer meg til hektene igjen.

God tur!

BRB

Sommeren er kommet for fullt og man har familiebesøk. Følgelig er det liten tid til blogging og det er tomt for forhåndsproduserte innlegg. Jeg knipser ivrig og har flere innlegg i hodet, de kommer nok etterhvert.

Inntil videre ønsker jeg alle som stikker innom en god sommer!

En fin ettermiddag

Spontant kastet vi redningsvester og fiskestenger i bilen og plukket med oss barna fra barnehagen. Vi kjørte opp til vannet hvor vi har hytte, tok en snartur innom hytta for å spise litt, og så dro vi ut på vannet igjen for å fiske.














Hunden følger ivrig med, en ivrig fisketyv er han.

















Jeg hadde kontroll på retningen.



Vi hadde en herlig tur og håper vi får mange slike turer i løpet av sommeren.


Fangst?
Et napp.

Men turen. TUREN!

Fisketur

Sent på ettermiddagen fant vi ut at vi skulle dra på fisketur. Vi tok med robåt, hund og soveposer til ungene. Litt mat. Vi startet ut i strålende sol og fisket til det var nesten midnatt. Da hadde ungene sovnet i hver sin ende av båten for lenge siden. Vi rodde bort til hytta og bar ungene i seng før mannen rodde ut og satte garn. Morgenen etter kunne vi dra opp 11 fine røyer og kveldens meny var med ett klar, vi ventet nemlig gjester.

En nydelig kveld var det, en sommerkveld og en opplevelse man ikke glemmer.

Spillkroken

Dette er årets påskehit. Spillet var pakket ut og lagt utover stuebordet omtrent før jeg rakk å sette fra meg varene på kjøkkenet (og det var ikke få varer, og enda må vi ut og supplere i morgen, jeg har såklart glemt noe), og jeg fikk tildelt en rød bil. Mange runder, latter, tårer, penger, hus og transaksjoner senere var jeg den lykkelige vinner; førstemann til 30 mynter.

Dette er juniorutgaven av Millionær/Monopol som vi alle kjenner. Jeg har lite erfaring med juniorutgaver av populære spill, men så langt tror jeg dette er en vellykket utgave. Brettet er enkelt å forstå, gatene er byttet ut med butikker. Foran hver butikk(hver rute) er det enkle symboler, for eksempel saks og kam for frisør, og bamse for lekebutikk, og prisen er merket med gule sirkler = penger = kjøpspris = leie. Når man kjøper får man med en gang sette huset sitt dit, og da er leken i gang.

Vi døpte raskt husleia om til tjenester type "Nå kom du til fiskebutikken min, hva skal du ha? En laks og etpar fiskekaker kanskje? Det blir tre mynter takk" for å unngå de verste nederlagene, for hvem vil vel ikke bruke sine siste mynter på en sjokolade i kiosken?

Rosa

Jeg er så heldig at jeg har denne skålen, pluss en som er et hakk større, tilgjengelig for bruk de gangene i året jeg oppholder meg på familiehytta. (Jeg har store planer om at antallet slike ganger skal fordobles framover. Så langt i år har det blitt tre turer, hvorav to med overnatting.) Da jeg var liten og litt større syntes jeg disse skålene var utrolig stygge, rosa var alt annet enn på mote, og så prikker da. My god. Nå som jeg er blitt stor,(og rosa er blitt moderne?) synes jeg de er nydelige og kan ikke få brukt dem nok.


Sist jeg var på hytta var det nydelig vintersol, og jeg hadde en pose gelly beans med meg i sekken. De og skåla var som skapt for hverandre.

Dessverre var skåla litt for stor, eller posen litt for liten. Tom ble skåla iallfall i løpet av noen timer etter at jeg tok disse bildene.