... Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad...

Jeg presenterte aldri noen marsmål, men et av dem var å gjøre ferdig enda et strikkeprosjekt. Marsstrikketøyet er nå ferdig. Det er også en genser. Den var først ferdig på lørdag. Da rakk ermene meg omtrent til kneet. Nå er ermene forkortet og montert igjen, og genseren skal straks inn i vaskemaskina for å se om en vask og litt strekking og tøyying og flattørking kan gjøre underverker. Hvis ikke blir det nok en runde i vaskemaskina og amputering av ermer.

Kanskje blir det nytt sitteunderlag istedenfor ny genser til påske?

Noen flere bøker...

Døden kommer til Pemberley av P.D. James er først og fremst et ordentlig hyggelig gjensyn med gamle kjente. Iallfall for de av oss som har en svakhet for Jane Austen. Jeg fryder meg over å møte Elizabeth og Darcy (fra Pride and Prejudice) igjen, og er så glad for å se at de fortsatt har det bra og at de til og med har fått barn. Sønner, faktisk, så arverekkefølgen er sikret med en i reserve. Kan det bli bedre? De lever sine glade dager på Pemberley, Elizabeth styrer godset med sikker hånd og skal straks arrangere det tradisjonelle ballet. Og så skjer et mord! Woohoo. Det er flere år siden jeg forlot krimsjangeren (eller tok en pause fra den), så krimplottet i Døden kommer til Pemberley interesserer meg sånn ca midt nedpå leggen. Det er personene jeg interesserer meg for.

Jeg synes det er godt gjort av forfatteren å balansere Austen-krim-gammel skrivestil-moderne roman. Jeg ergret meg litt over epilogen, den syntes jeg ble i meste laget. Og så kunne jeg ikke forstå at INGEN hang seg mer opp i de to skuddene som hørtes fra skogen på drapsnatten.

Liker man Austen bør man lese denne boken. Vil man ha en god krim til påske bør man kanskje velge noe annet?


Kjærlighet på menyen av Nicolas Barreau.

På nattbordet mitt har jeg en stabel gode bøker som jeg gleder meg til å lese. Jeg har såvidt begynt på de fleste, og de handler stort sett om noen som skal rydde opp etter noen som har dødd alle sammen, så selv om jeg gleder meg til å lese dem og VET det er gode bøker, så frister de ikke akkurat nå. Jeg bestemte meg derfor for at for å få opp leselysten igjen så måtte jeg ha noe lettere, så med det målet for øyet vandret jeg inn på biblioteket på jobben og ba om hjelp. Ja, det er en av de fine tingene med jobben min, det er et bibliotek der. Et godt bibliotek også, og maken til hjelpsomme bibliotekarer skal man lete lenge etter. Vel. Det første jeg falt for var coveret. Eiffeltårnet, dame som ser ut som hun er i ferd med å omfavne livet, det lyser lettlest feelgoodlitteratur lang vei, og at det tydeligvis foregår i Paris er ikke akkurat noen dealbreaker. Boken fanget meg fra første side og ble fortært i løpet av en ettermiddag og noen stjålne øyeblikk i helga.

Boken handler om Aurélie som har overtatt og driver farens restaurant. Hun har en god venninne, Bernadette, og en slask av en ex-kjæreste. Hun leser aldri bøker men rasker tilfeldigvis med seg en roman hvor handlingen viser seg å foregå delvis i hennes egen restaurant, og heltinnen ser akkurat ut som henne selv, til og med favorittkjnabsolen hennes er beskrevet. Ex-kjæresten blir raskt glemt til fordel for en britisk forfatter som MÅ ha sett henne, og som etter bildet på omslaget å dømme er knakende kjekk. Boken handler om Aurélies jakt på forfatteren. OK, noen har formulert dette bedre enn jeg. Boken har solgt i bøtter og spann i Tyskland og er nå i ferd med å innta resten av Europa. Den er sjarmerende og romantisk og absolutt velegnet om man vil ha litt lett lesestoff.

Lørdag morgen

Det er nå egentlig også ganske unødvendig å våkne opp før sju en lørdag helt uten planer, det må jeg si. Heldigvis er det mye fint også da, med å starte en helgedag på denne tiden. Det er selvfølgelig de innlysende: får mye utav dagen, beholder samme døgnrytme som i uka og slipper jetlag halve neste uke. Men så er det noe annet også:

-det er rolig i huset, alt er stille og det er enda litt tid igjen før huset våkner og dagen begynner
-når huset våkner har jeg allerede sørget for at det begynner å bli varmt
-ute er det nydelig. Jeg tror faktisk det var morgensola som vekket meg. Disse bildene er tatt nå på morgenkvisten.

Nå sitter jeg tett inntil ovnen med en god kopp te og ser på at sola stadig tar mer plass i vinduskarmene. Og når sola har fått varmet opp litt ute slik at det kanskje ikke er -15 lenger, da skal vi ut på ski og myse mot sola.