Ja, det kan du si. Bloggeinspirasjonen forsvant den, men den dukker nok opp igjen, det ble bare så hektisk her omkring. Det er egentlig ikke så rart, for når man i tillegg til å ha mer enn nok å holde på med finner ut at en ny altoppslukende hobby er en fin ting, ja da... Dagen i dag har gått med til å handle både det ene og det andre, og det eneste jeg mangler er snart en rød og en grønn sokk, vi har nemlig kjøpt oss seilbåt!
I den anledning skal jeg fortelle dere om den første, og hittil eneste, gangen jeg har vært ombord i en seilbåt. Det er lenge siden nå, det var nemlig den første sommeren jeg delte med han som i dag er mannen min og herren i det lange hvite huset. Han hadde en laser, nemlig, og den skulle jeg være med i. En laser er en bitteliten sak som egentlig er beregnet på en person, vi var to, men vi var to små, så det gikk jo greit. Mannen, praktikeren, skulle være læremester og jeg, bokormen, skulle være elev. Enhver med litt kjennskap til læringstyper forstår vel hvor feil det kan bli, hehe. Tanken var at jeg ville lære ting underveis. Vel, ombord i en bitteliten seilbåt er det ikke rom og tid for tenkepauser og "hva var det du sa jeg skulle gjøre?" og det tok ikke veldig lang tid før vi kullseilte og vi befant oss i vannet. I min beskyttede oppvekst med robåt på en liten innskjø er det noe rav ruskende galt hvis båten velter. Er det noe en båt ikke skal gjøre, så er det å velte. Jeg var derfor livredd der jeg lå, jeg tror jeg gråt også, og jeg klamret meg fast til båten mens jeg sikkert kjeftet på mannen fordi han ikke hadde fortalt meg noe om dette på forhånd (learning by doing, you know). Mannen lo, kalte meg ei tullhøne og ba meg hjelpe til med å få båten på rett kjøl igjen.
Det ble med bare den turen, men det var nok mest fordi det aldri var seilvind de gangene vi hadde fri, og så ble båten solgt til fordel for hus- og familiebygging. Men nå! Nå har vi seilbåt til å sove i, seilbåt som trenger puter og pledd og kopper og kar og gardiner og det ene med det andre, og dere kan tro det rykker i innredningsgenet mitt.
Trass i tidligere erfaringer er jeg ved godt seilemot, jeg har nemlig tenkt å lese meg til den grøvste teorien om seiling før jeg starter sesongen, og jeg er ganske sikker på at seilbåter man kan koke mat i ikke kullseiler sånn i tide og utide.
Eller hva tror dere?