Mandagstema 31. mai: Sort-hvitt

Sorthvit ja, det kan man trygt si hverdagen min har vært i det siste. Fotomontasjen illustrerer det sorthvite som dominerer i det lange hvite huset om dagen. 

Men senere denne uka er det slutt, eksamen over for denne gang. Gjett om jeg gleder meg!

For flere tolkninger av mandagstema, se her.

Ut med veggen!

Prosjekt stue fortsetter. For etpar uker siden kom den doble glassdøra vi har ventet på, og mens jeg var på jobb byttet mannen ut den gamle, originale døra med den nye.

For en utrolig forskjell! Veggen skal tapetseres likt med resten av stua og foringer og listverk skal på, men allerede ser vi at stua har blitt utrolig mye lysere og de tre delene stua består av ble mye mer knyttet sammen til et rom. Vi har fått noen reaksjoner på valget vårt av dør, for den passer da vitterlig ikke inn i den 100 år gamle trønderlåna!? Nei, nettopp, svarer vi da. Grunnen til at vi valgte å skifte ut den gamle døra var at den ikke var isolert. Mye varme forsvant ut eller mye kulde kom inn, eventuelt begge deler. Å finne en moderne dør som glir rett inn blant 100 år gamle bygningsdører er en vanskelig oppgave, og vi fant ut at moderne verandadører i litt gammeldags stil ville se ut som akkurat det uansett hvor mye vi vred og vendte på det. Det var da vi bestemte oss for å ta noe som garantert ikke ville passe inn.

Nå som døra er på plass er vi storfornøyde.

To dager etter at døra var på plass fant mannen fram motorsaga og saget ut ca 40 cm av den siste veggen i stua, flikket, ordnet og malte, så nå må jeg si det nærmer seg at stua er helt ferdig.

(med underveisrot)

En utfordring når man gjør slikt er jo at man må tenke helt nytt for å få møblert hensiktsmessig. Den første veggen forsvant før jul og knyttet sammen opprinnelig stue med gammelt kjøkken/spisskammers, og vi innredet tv-stue. Etter jul forsvant veggen mellom tv-stua/spisskammerset/kjøkkenet og gangen, vi kjøpte ny sofa og ommøblerte hele tv-stua. Nå som den siste veggen mellom stue og gang er borte og glassdør er på plass må vi tenke ut en god måte å møblere gangen på slik at den blir en naturlig del av stua.

Vel, nok interiørprosjekt. Familien har vært ute med seilbåten flere ganger, det er flott og moro, vi koser oss alle sammen og gleder oss allerede til neste gang. Jeg forsøker å finne balansen mellom familie og familieaktiviteter, jobb og studier og gleder meg til livet etter eksamen. Da skal vel alt bli bra greit, dere!

Tulipaner fra hagen

Mens jeg sitter inne og leser til eksamen springer tulipanene i hagen ut fortere enn jeg klarer å registrere det. I dag tok jeg med noen inn, slik at de kan stå i vinduskarmen og muntre meg opp. En nøye titt på bildene minner meg på at vinduene står for tur i sommer, enda et ledd i det eviglange prosjektet det er å restaurere et hus fra ytterst til innerst, og gjennom vinduene skimter jeg den tragiske skråningen som så sårt skriker etter oppmerksomhet. "En mur, noen planter, hva som helst, la meg bare ikke stå slik og skli litt mer ut for hvert år som går!" Jeg synes jeg hører den. Men jeg klager ikke, for jeg vet at for hvert år som går så blir huset vårt og hagen rundt litt mer ferdig, og det blir akkurat slik vi vil ha det. 

Ha en fin dag!

What to wear...

Ja, så nærmer det seg 17. mai med stormskritt, og jeg lurer litt på hva jeg skal ha på meg. Skal jeg ta på meg bunaden som i fjor?

Eller skal jeg velge noe mer lett og vårlig?

Saken er den at bunaden dessverre har hengt i et vestvendt skap i vinter og det har den ikke tålt, den er blitt ørlite trang, dessverre. Jeg skal nok alltids klare å gå og stå og sitte i den mens festlighetene pågår, det er ikke det, men motivasjonen er dessverre ganske laber og jeg føler meg ganske sikker på at jeg vil få en like fin dag om jeg er sommerkjolekledt. Men har jeg samvittighet til å la bunaden henge (i det vestvendte skapet) på den store bunadsdagen?

Jeg får nok uansett sørge for å flytte den over i et østvendt skap, kanskje det vil reversere virkningen av det vestvendte?

For henvisninger til vestvendte skap, se hos fru storlien

middag for en

Nam!

Sommer!

Hvis noen av de som leser denne bloggen har et ord med i laget når det gjelder vær og temperaturer, så vær så snill! Jeg drømmer om vår og sommer. Jeg føler meg ferdig med snøvær og vedfyring for en stund nå, dessuten så har vi brukt opp den veden vi trodde vi ville trenge denne sesongen, og det eneste vi har igjen er noen paller med ved som har stått ute i vinter. Den er våt og egner seg ikke til fyring på en stund enda og jeg sitter derfor her og lurer på om de fortsatt selger ved på Plantasjen. Makan! 










Jeg trøster meg med at de lenge etterlengtede eplegrønne kivilyktene kom i posten i dag.
De fikk bli med meg ut i bislaget en tur i formiddag mens sola var framme, som for å få en 
smak av vårsola. Nå står de på stuebordet hvor de speiler flammene i ovnen, og det føles 
slett ikke sommerlig.


Likevel: Bare jeg får tak i en rosa nå, eller kanskje en hvit, så er sommertrioen komplett,
og DA kommer sommeren, tenker jeg.

En gul knapp har giveaway

Den fargerike bloggen "En gul knapp" av Guro har give-away i anledning 20 000 besøkende. Putetrekket på bildet under er førstepremien, og det representerer "En gul knapp" på en utmerket måte, synes jeg. Det er akkurat like fargerikt og -glad som bloggen selv.

Jeg skulle ønske jeg var like kreativ og syflittig som Guro, inntil jeg blir det krysser jeg fingrene for at akkurat jeg blir den heldige vinner. Enten av puta, eller av overraskelsespakkene hun har på 2. og 3. plass.

Bokmerke

Denne helgen har jeg visst tenkt å ta igjen for all bloggingen jeg ikke har gjort i det siste. Det har litt sammenheng med at jeg har blitt tipset om noen nye måter å gjøre ting på, og da må de jo prøves ut.

Etter å ha lest ut en roman (Fuglane av Tarjei Vesaas, som blir nr 7 på min begredelige "bøker lest i 2010"-liste) fikk jeg lyst til å sy litt igjen, det fristet så mye mer enn å fortsette på pensum. Romanen var pensum altså, bare så det er sagt, så jeg har da gjort noe fornuftig i dag. Ettersom jeg ikke har turkis sytråd (så rart!) fikk jeg ikke sydd putetrekk til båten, så istedenfor fikk jeg endelig montert etpar bokmerker jeg har hatt liggende klare en stund. Jeg har sydd flere slike bokmerker i vinter som jeg har gitt bort, så nå tror jeg kanskje jeg skal beholde minst et av disse selv.

Award

For noe som kjennes som intet mindre enn en evighet siden fikk jeg meg litt av en overraskelse da jeg var på et av mine hyppige besøk i Sulvistan, jeg fikk nemlig denne utmerkelsen. Ettersom jeg har observert den hos mange siden jeg fikk den velger jeg å ikke sende den videre til noen spesiell, selv om det er mange som med rette kunne vært mottaker av den.

Betingelsene for å motta prisen er som følger:

*Takke den personen som nominerte

*Kopiere awarden til bloggen sin

*linke til personen som nominerte

*Skrive 7 interessante ting om seg selv

*Nominere 7 bloggere til prisen.

Jeg har altså allerede innrømmet at jeg ikke har tenkt å oppfylle alle betingelsene, og nå skal jeg finne 7 interessante ting om meg selv. Det kan jo bli ehm... interessant.

1. Jeg og mannen min ble ansett som gale da ryktet spredte seg om at vi skulle flytte til og renovere det lange hvite huset.

2. Jeg tar etterutdanning samtidig som jeg er i jobb. Det må såklart gå utover en av delene, og det går mest utover etterutdanningen gitt.

3. Jeg, som selv om jeg syr litt slettes ikke er noen dreven syerske, har tilbudt meg å sy bunad til mannen min. (Kan muligens relateres til adjektiv i pkt 1.)

4. Det gikk under to måneder fra vi bestemte oss for å gifte oss til vi ble gift. Familie og venner ble informert under en uke før den store dagen.

5. Jeg har ikke peiling på seiling.

6. Jeg snakker to språk flytende i tillegg til norsk og kan gjøre meg forstått på et tredje. Skandinaviske språk ikke inkludert.

7. Jeg har god retningssans.

Sånn. Det var, om ikke annet, syv ting om meg.

Litt av hvert

I dag har jeg faktisk sydd litt, det er lenge siden sist(har du lest mine tanker rundt travle tider og prioritering av arbeidsoppgaver så er du nok langtfra overrasket, tenker jeg). En trofast følgesvenn når jeg syr er denne sneglen, som jeg har fått av en venninne:

Den er sydd etter mønster fra en av de første Tilda-bøkene og etter at jeg fikk denne sydde jeg et par stykker selv, som jeg ga bort. Sånt småtteri er morsomt å sy, spesielt når man vet at det man syr har en funksjon etterpå. Jeg er generelt dårlig på sånt som bare skal være til pynt.

I dag har jeg altså sydd, jeg har fikset litt på noe gammelt sengetøy som vi skal bruke i båten. Tidligere denne uken var vi ute for å handle inn noe av det som trengs når man plutselig skal utstyre en hel liten seilbåt. Vi startet med å skrive en lang liste over det som trengtes, og finne fram det som allerede fantes i hus og kunne avses. Så kjørte vi til byen for å handle. Selv om vi fant mye lekkert sengetøy vi kunne tenkt oss å kjøpe holdt jeg meg hard, vi har nemlig mye hjemme etter å ha arvet både herfra og derfra. Da vi kom hjem sorterte jeg ut alt sengetøy i blåtoner, ettersom vi har bestemt oss for å holde utstyret i båten i blått.

Sengetøyet under husker jeg fra jeg var liten og overnattet hos mormor og morfar. Jeg elsket det, og overnattingsturen ble ikke helt den samme om jeg ikke fikk sove i akkurat dette sengetøyet. Jeg husker jeg lå og laget historier om alle babyene i treet, og ikke minst forsøkte å telle hvor mange de var. Begge dynetrekkene, men bare et putevar, har funnet veien til meg, det andre putevaret er nok utslitt forlengst, for det var et stort hull i det ene dynetrekket.

Jeg brukte putevaret til å lappe hullet, og synes selv jeg fikk det til ganske bra. Vi har kjøpt kvadratiske hodeputer til å ha i båten og jeg skal sy putevar av et friskere og litt mindre sengetøyaktig stoff, tanken er at disse skal få ligge framme også på dagtid. Resten av putevaret har jeg tiltenkt en sentral rolle i et planlagt lappeslumreteppe som også skal få tilhold i båten.

Vi fikk kjøpt kopper og kar til båten, selvfølgelig, det må man ha. Jeg brukte utrolig mye tid på å lete etter tallerkner, krus og boller i melamin. Det er utrolig hvor mye rart som finnes, gitt. Felles for mye, iallfall når man leter på båtsider, er at de er dekorert med anker og stjerner og sånn. Vel, ikke snakk om at jeg kjøper den stilen, ok, det skal være i en båt, men jeg er ganske sikker på at vi klarer oss med de ankerne og det tauverket vi faktisk ikke klarer oss uten.

Selv om jeg synes mye av det som Rice og Cath Kidston og Åhlens har å by på er søtt og morsomt og fint og sjarmerende, tror jeg at både jeg og resten av familien ville gått lei av det ganske fort. Jeg var derfor ganske så fornøyd da jeg omsider kom over dette:

På Biltema, av alle steder. Jeg likte det, mannen likte det, og butikken er lett tilgjengelig, så kan det bli bedre? Det er sannsynligvis det billigste melaminserviset av de jeg har sett også, så jeg er rett og slett veldig fornøyd. De hadde en salatbolle også, men jeg har blinket meg ut noen boller med lokk, det tror jeg nemlig kan være veldig praktisk.

Røde roser

I helgen er jeg og minstehunden helt alene hjemme, og det er veldig rart. En skulle tro at denne alenehelgen ville by på uante muligheter til å komme seg litt nærmere ajour med studiene. Vel, dengang ei. Så langt har jeg lest 6 sider i den siste romanen på pensumlista, og ellers gjort alt mulig annet. Er det ikke typisk? Jeg skal snart, altså, men først skal jeg bare blogge litt.

Forrige lørdag dro mann og barn avgårde for å handle mens jeg satt hjemme med studiene, - da hadde jeg forøvrig en effektiv dag. Da de kom hjem ropte glade og forventningsfulle barnestemmer på meg, jeg måtte komme ned. De hadde med røde roser til meg, en fra hver gutt og en fra mannen, fordi de er glade i meg, sa de. Er det rart jeg er glad i dem?

Bildene tok jeg forrige lørdag, men rosene står fortsatt, like fine.

Nå som de alle tre er ute og flyr, hver på sin kant, kikker jeg bort på rosene og kjenner hvor jeg gleder meg til familien kommer hjem igjen.

Og jeg tenker du lurer, si meg, er dette blitt en blomsterblogg nå? Det kan nesten virke sånn. Vel, jeg forsikrer om at jeg har noen flere innlegg på lur og de er i det minste litt mer vinklet mot interiør. Båtinteriør.

I dag er det 1. mai og selv om jeg så ut på strålende solskinn i morges har dagen bydd på både regn og sludd. Vårmerket over alle her hos oss er såing; vil naboen få sådd til 1. mai i år, eller ikke? I fjor tror jeg han sådde en uke før 1. mai. I år er han såvidt ferdig med å pløye, men noen såing i april ble det ikke. Men fra her hvor jeg sitter nå ser jeg en hvit flekk bak epletrærne, og det er ikke snø denne gangen. Gjett hvem som skal plukke hvitveis snart. :)