mandag, november 30, 2009

Jeg vet hva jeg har lyst på...






Nå som vi er inne i det som er den mørkeste årstiden og samtidig den årstiden som kanskje er mest fylt av forventning, og av stearinlys har jeg aller mest lyst til å sitte hjemme med familien, og kanskje venner. Jeg vil ha levende lys, god og varm drikke i glasset, og noe godt å spise til. I formiddag kom jeg over en bolleoppskrift som ga meg vann i munnen. Lone i den danske bloggen Beretninger fra et autentisk landbrug har laget, og lagt ut oppskrift på, de mest fristende bollene jeg har sett på lenge, laget på grønn te. Bare se på bildet over (jeg fikk ikke til å flytte det under teksten). Ser de ikke fristende ut? Denne bloggen har forøvrig mange andre fristende oppskrifter på lur også. Det var Huset på Planen som gjorde meg oppmerksom på dansken, og har du ikke besøkt Huset på Planen enda så anbefaler jeg et besøk dit og. Der er det mye fin inspirasjon å finne.

Jeg tror jeg skal lage disse til 2. søndag i advent. Om jeg klarer å vente så lenge.

Jeg tok forresten noen bilder av adventslysestaken vår i går, kanskje jeg får lagt ut det en dag snart?

---
Jeg savner bloggingen, men tar meg fortsatt ikke tid til å vende aktivt tilbake. Det kribler i fingre og fotoapparat etter å lage det ene innlegget etter det andre, spesielt nå som det nærmer seg jul, men jeg prøver å holde meg hard. Om bare litt over en uke *grøss* er det straks litt roligere, hvis en bare ikke tar med i betraktningen at det da skal stelles til jul i heimen.

Ha en fin første adventsuke!

søndag, november 08, 2009

Ikke enda.

Jeg er veldig usikker på hva slags tittel jeg skal gi dette innlegget. Rød? Sykkel? Gjenbruk? Inspirert? Det er bare noen av forslagene som raser rundt i hodet mitt akkurat nå. Jeg fatter nok en beslutning før innlegget er ferdig skrevet. Alle forslagene over passer forsåvidt, for dette innlegget skal handle om en rød sykkel som er brukt og gjenbrukt i over tredve år, og innlegget er inspirert av Sulvis, som skriver om DBS - Den Brukte Sykkel. Jeg skal nemlig skrive om min brukte sykkel, og det har jeg tenkt på å gjøre siden i sommer. Nå er det på tide.



Bildet er lånt fra go'boken sine nettsider

Da jeg var ei lita jente en gang på 70-tallet fikk jeg datidens utgave av sykkelen over i gave fra min kjære mormor. Gjett om jeg var glad! Jeg brukte den mye og lenge, og da jeg var ferdig med den sto lillebror klar. Så vokste han også fra den, og i flere år gikk den i arv blant fettere og kusiner. En gang eller to fikk den nytt sete og nye (sorte) gummihåndtak. Platten forsvant underveis.

Da jeg var russ en gang på tidlig nittitall gikk en av russeknutene ut på å sykle rundt på trehjulssykkel et bestemt sted på et bestemt tidspunkt i uka. Jeg og flere medruss brukte sykkelen min. Etpar år senere var det en fetter og hans medruss som lånte doningen min. Etter det ble sykkelen slengt inn i et hjørne og glemt fram til jeg fikk egne barn. Da ble sykkelen atter en gang dratt fram, pusset og flikket på av en stolt morfar, og så brukt av mine fornøyde småtroll. Den manglet litt lakk her og litt finish der, og platten har jo vært borte i sikkert tjue år, men det spilte ingen rolle.

I sommer knakk setet, og sykkelen mistet et hjul. Mine små avanserte til tohjuling. Sykkelen er nå dyttet inn i en krok i garasjen. Den har vært trofast og sterk i over 30 år, og har vel gjort sitt, kan man si.

Men det er jo bare å kjøpe et nytt sete og feste hjulet, så er den jo like brukbar igjen! Jeg har ikke hjerte til å kaste den. Ikke enda.


Linselus