Båttur

Her er et lite knippe av inntrykkene fra helgens seilas i lånt båt. Vi var så heldige å få låne en 38 fots seilskøyte, fikk med oss noen flere hender og dro ut på tur. Halvveis plukket vi opp flere eventyrlystne slik at vi på hjemveien var 10 stykker. Jeg rakk både å sole meg på dekk (på tur) og å trøste sjøsyke unger (på retur), værgudene hadde mye å by på på hjemveien. Herlig!

For en båt!

Bilder

I forrige innlegg lovet jeg bilder av nyanskaffelser og lappeteppet jeg har sydd til båten, det tok litt tid dessverre. Vi har nemlig hatt sommerbesøk, og da måtte blogging og ikke minst bloggfotografering vekkprioriteres. Jeg starter med lappeteppet, slik ble det tilslutt: 

Det er sydd av gammelt sengetøy, noe har jeg fått etter mormor og noe fant jeg i skapet. Det turkise med "stjerner" er nytt, kjøpt på Kid, jeg har sydd putetrekk til hodeputene båten i dette stoffet også. 

Jeg valgte å legge for- og bakstykke vrang mot vrang og sy lukkekant. Betraktelig mer arbeid enn å sy sammen rett mot rett, vrenge og sy en runde rundt, men jeg synes resultatet blir finere.

Slik ser baksiden ut. 

Jeg avslutter med dette bildet av en velkledd forsamling vi møtte på ferietur, ungene og jeg. Pingviner er fornøyelige dyr!

Ut med veggen!

Prosjekt stue fortsetter. For etpar uker siden kom den doble glassdøra vi har ventet på, og mens jeg var på jobb byttet mannen ut den gamle, originale døra med den nye.

For en utrolig forskjell! Veggen skal tapetseres likt med resten av stua og foringer og listverk skal på, men allerede ser vi at stua har blitt utrolig mye lysere og de tre delene stua består av ble mye mer knyttet sammen til et rom. Vi har fått noen reaksjoner på valget vårt av dør, for den passer da vitterlig ikke inn i den 100 år gamle trønderlåna!? Nei, nettopp, svarer vi da. Grunnen til at vi valgte å skifte ut den gamle døra var at den ikke var isolert. Mye varme forsvant ut eller mye kulde kom inn, eventuelt begge deler. Å finne en moderne dør som glir rett inn blant 100 år gamle bygningsdører er en vanskelig oppgave, og vi fant ut at moderne verandadører i litt gammeldags stil ville se ut som akkurat det uansett hvor mye vi vred og vendte på det. Det var da vi bestemte oss for å ta noe som garantert ikke ville passe inn.

Nå som døra er på plass er vi storfornøyde.

To dager etter at døra var på plass fant mannen fram motorsaga og saget ut ca 40 cm av den siste veggen i stua, flikket, ordnet og malte, så nå må jeg si det nærmer seg at stua er helt ferdig.

(med underveisrot)

En utfordring når man gjør slikt er jo at man må tenke helt nytt for å få møblert hensiktsmessig. Den første veggen forsvant før jul og knyttet sammen opprinnelig stue med gammelt kjøkken/spisskammers, og vi innredet tv-stue. Etter jul forsvant veggen mellom tv-stua/spisskammerset/kjøkkenet og gangen, vi kjøpte ny sofa og ommøblerte hele tv-stua. Nå som den siste veggen mellom stue og gang er borte og glassdør er på plass må vi tenke ut en god måte å møblere gangen på slik at den blir en naturlig del av stua.

Vel, nok interiørprosjekt. Familien har vært ute med seilbåten flere ganger, det er flott og moro, vi koser oss alle sammen og gleder oss allerede til neste gang. Jeg forsøker å finne balansen mellom familie og familieaktiviteter, jobb og studier og gleder meg til livet etter eksamen. Da skal vel alt bli bra greit, dere!

Litt av hvert

I dag har jeg faktisk sydd litt, det er lenge siden sist(har du lest mine tanker rundt travle tider og prioritering av arbeidsoppgaver så er du nok langtfra overrasket, tenker jeg). En trofast følgesvenn når jeg syr er denne sneglen, som jeg har fått av en venninne:

Den er sydd etter mønster fra en av de første Tilda-bøkene og etter at jeg fikk denne sydde jeg et par stykker selv, som jeg ga bort. Sånt småtteri er morsomt å sy, spesielt når man vet at det man syr har en funksjon etterpå. Jeg er generelt dårlig på sånt som bare skal være til pynt.

I dag har jeg altså sydd, jeg har fikset litt på noe gammelt sengetøy som vi skal bruke i båten. Tidligere denne uken var vi ute for å handle inn noe av det som trengs når man plutselig skal utstyre en hel liten seilbåt. Vi startet med å skrive en lang liste over det som trengtes, og finne fram det som allerede fantes i hus og kunne avses. Så kjørte vi til byen for å handle. Selv om vi fant mye lekkert sengetøy vi kunne tenkt oss å kjøpe holdt jeg meg hard, vi har nemlig mye hjemme etter å ha arvet både herfra og derfra. Da vi kom hjem sorterte jeg ut alt sengetøy i blåtoner, ettersom vi har bestemt oss for å holde utstyret i båten i blått.

Sengetøyet under husker jeg fra jeg var liten og overnattet hos mormor og morfar. Jeg elsket det, og overnattingsturen ble ikke helt den samme om jeg ikke fikk sove i akkurat dette sengetøyet. Jeg husker jeg lå og laget historier om alle babyene i treet, og ikke minst forsøkte å telle hvor mange de var. Begge dynetrekkene, men bare et putevar, har funnet veien til meg, det andre putevaret er nok utslitt forlengst, for det var et stort hull i det ene dynetrekket.

Jeg brukte putevaret til å lappe hullet, og synes selv jeg fikk det til ganske bra. Vi har kjøpt kvadratiske hodeputer til å ha i båten og jeg skal sy putevar av et friskere og litt mindre sengetøyaktig stoff, tanken er at disse skal få ligge framme også på dagtid. Resten av putevaret har jeg tiltenkt en sentral rolle i et planlagt lappeslumreteppe som også skal få tilhold i båten.

Vi fikk kjøpt kopper og kar til båten, selvfølgelig, det må man ha. Jeg brukte utrolig mye tid på å lete etter tallerkner, krus og boller i melamin. Det er utrolig hvor mye rart som finnes, gitt. Felles for mye, iallfall når man leter på båtsider, er at de er dekorert med anker og stjerner og sånn. Vel, ikke snakk om at jeg kjøper den stilen, ok, det skal være i en båt, men jeg er ganske sikker på at vi klarer oss med de ankerne og det tauverket vi faktisk ikke klarer oss uten.

Selv om jeg synes mye av det som Rice og Cath Kidston og Åhlens har å by på er søtt og morsomt og fint og sjarmerende, tror jeg at både jeg og resten av familien ville gått lei av det ganske fort. Jeg var derfor ganske så fornøyd da jeg omsider kom over dette:

På Biltema, av alle steder. Jeg likte det, mannen likte det, og butikken er lett tilgjengelig, så kan det bli bedre? Det er sannsynligvis det billigste melaminserviset av de jeg har sett også, så jeg er rett og slett veldig fornøyd. De hadde en salatbolle også, men jeg har blinket meg ut noen boller med lokk, det tror jeg nemlig kan være veldig praktisk.

Hva er det hun holder på med?

Hva er det hun holder på med, hun blogger jo aldri mer?

Ja, det kan du si. Bloggeinspirasjonen forsvant den, men den dukker nok opp igjen, det ble bare så hektisk her omkring. Det er egentlig ikke så rart, for når man i tillegg til å ha mer enn nok å holde på med finner ut at en ny altoppslukende hobby er en fin ting, ja da... Dagen i dag har gått med til å handle både det ene og det andre, og det eneste jeg mangler er snart en rød og en grønn sokk, vi har nemlig kjøpt oss seilbåt!

I den anledning skal jeg fortelle dere om den første, og hittil eneste, gangen jeg har vært ombord i en seilbåt. Det er lenge siden nå, det var nemlig den første sommeren jeg delte med han som i dag er mannen min og herren i det lange hvite huset. Han hadde en laser, nemlig, og den skulle jeg være med i. En laser er en bitteliten sak som egentlig er beregnet på en person, vi var to, men vi var to små, så det gikk jo greit. Mannen, praktikeren, skulle være læremester og jeg, bokormen, skulle være elev. Enhver med litt kjennskap til læringstyper forstår vel hvor feil det kan bli, hehe. Tanken var at jeg ville lære ting underveis. Vel, ombord i en bitteliten seilbåt er det ikke rom og tid for tenkepauser og "hva var det du sa jeg skulle gjøre?" og det tok ikke veldig lang tid før vi kullseilte og vi befant oss i vannet. I min beskyttede oppvekst med robåt på en liten innskjø er det noe rav ruskende galt hvis båten velter. Er det noe en båt ikke skal gjøre, så er det å velte. Jeg var derfor livredd der jeg lå, jeg tror jeg gråt også, og jeg klamret meg fast til båten mens jeg sikkert kjeftet på mannen fordi han ikke hadde fortalt meg noe om dette på forhånd (learning by doing, you know). Mannen lo, kalte meg ei tullhøne og ba meg hjelpe til med å få båten på rett kjøl igjen.

Det ble med bare den turen, men det var nok mest fordi det aldri var seilvind de gangene vi hadde fri, og så ble båten solgt til fordel for hus- og familiebygging. Men nå! Nå har vi seilbåt til å sove i, seilbåt som trenger puter og pledd og kopper og kar og gardiner og det ene med det andre, og dere kan tro det rykker i innredningsgenet mitt.

Trass i tidligere erfaringer er jeg ved godt seilemot, jeg har nemlig tenkt å lese meg til den grøvste teorien om seiling før jeg starter sesongen, og jeg er ganske sikker på at seilbåter man kan koke mat i ikke kullseiler sånn i tide og utide.

Eller hva tror dere?