Smykkeminne

I dag har jeg lyst til å vise fram det flotte smykket jeg har arvet etter mormoren min. Hun brukte det alltid når hun skulle pynte seg. Jeg og mormor hadde bursdag på samme dag og med unntak av noen de årene jeg bodde på andre kanten av landet så feiret vi alltid bursdagen sammen. I år var første gangen jeg var alene om å ha bursdag. Jeg markerte dagen ved å bruke smykket og endelig somle meg til å levere inn den matchende ringen til tilpassing.

Litt av hvert

I dag har jeg faktisk sydd litt, det er lenge siden sist(har du lest mine tanker rundt travle tider og prioritering av arbeidsoppgaver så er du nok langtfra overrasket, tenker jeg). En trofast følgesvenn når jeg syr er denne sneglen, som jeg har fått av en venninne:

Den er sydd etter mønster fra en av de første Tilda-bøkene og etter at jeg fikk denne sydde jeg et par stykker selv, som jeg ga bort. Sånt småtteri er morsomt å sy, spesielt når man vet at det man syr har en funksjon etterpå. Jeg er generelt dårlig på sånt som bare skal være til pynt.

I dag har jeg altså sydd, jeg har fikset litt på noe gammelt sengetøy som vi skal bruke i båten. Tidligere denne uken var vi ute for å handle inn noe av det som trengs når man plutselig skal utstyre en hel liten seilbåt. Vi startet med å skrive en lang liste over det som trengtes, og finne fram det som allerede fantes i hus og kunne avses. Så kjørte vi til byen for å handle. Selv om vi fant mye lekkert sengetøy vi kunne tenkt oss å kjøpe holdt jeg meg hard, vi har nemlig mye hjemme etter å ha arvet både herfra og derfra. Da vi kom hjem sorterte jeg ut alt sengetøy i blåtoner, ettersom vi har bestemt oss for å holde utstyret i båten i blått.

Sengetøyet under husker jeg fra jeg var liten og overnattet hos mormor og morfar. Jeg elsket det, og overnattingsturen ble ikke helt den samme om jeg ikke fikk sove i akkurat dette sengetøyet. Jeg husker jeg lå og laget historier om alle babyene i treet, og ikke minst forsøkte å telle hvor mange de var. Begge dynetrekkene, men bare et putevar, har funnet veien til meg, det andre putevaret er nok utslitt forlengst, for det var et stort hull i det ene dynetrekket.

Jeg brukte putevaret til å lappe hullet, og synes selv jeg fikk det til ganske bra. Vi har kjøpt kvadratiske hodeputer til å ha i båten og jeg skal sy putevar av et friskere og litt mindre sengetøyaktig stoff, tanken er at disse skal få ligge framme også på dagtid. Resten av putevaret har jeg tiltenkt en sentral rolle i et planlagt lappeslumreteppe som også skal få tilhold i båten.

Vi fikk kjøpt kopper og kar til båten, selvfølgelig, det må man ha. Jeg brukte utrolig mye tid på å lete etter tallerkner, krus og boller i melamin. Det er utrolig hvor mye rart som finnes, gitt. Felles for mye, iallfall når man leter på båtsider, er at de er dekorert med anker og stjerner og sånn. Vel, ikke snakk om at jeg kjøper den stilen, ok, det skal være i en båt, men jeg er ganske sikker på at vi klarer oss med de ankerne og det tauverket vi faktisk ikke klarer oss uten.

Selv om jeg synes mye av det som Rice og Cath Kidston og Åhlens har å by på er søtt og morsomt og fint og sjarmerende, tror jeg at både jeg og resten av familien ville gått lei av det ganske fort. Jeg var derfor ganske så fornøyd da jeg omsider kom over dette:

På Biltema, av alle steder. Jeg likte det, mannen likte det, og butikken er lett tilgjengelig, så kan det bli bedre? Det er sannsynligvis det billigste melaminserviset av de jeg har sett også, så jeg er rett og slett veldig fornøyd. De hadde en salatbolle også, men jeg har blinket meg ut noen boller med lokk, det tror jeg nemlig kan være veldig praktisk.

Hyttetur forts.

Da vi kom hjem fra hytteturen i forrige innlegg dro vi nesten rett til mamma og pappa på kaffe, det var jo morsdag. Jeg fortalte om hylla som hadde kommet opp, og mamma kunne fortelle at farmor hadde heklet et sånn forheng, sånn som slike hyller pleier ha, til den hylla. Mamma forsvant ned i en skuff, og kom opp med forhenget. Vel hjemme måtte jeg henge det opp på hylla jeg har hjemme for å se hvordan det ville ta seg ut.

Det er ganske rødt da. Veldig rødt. Men nydelig arbeid. Farmor er en dyktig dame, og jeg kan knapt huske å ha sett henne uten strikke- eller hekletøy i hendene.

Slik ser det ut fra litt avstand.

Muggene på hyllen er fra Green Gate (den lille blå), Rörstrand (i midten), og en keramiker på Røros(den mørkeblå).

Denne nydelige kjøpte jeg i en bruktbutikk for et par år siden samtidig med endel andre ting, og disse tingene var blant de aller første tingene jeg blogget da denne bloggen var helt ny for litt over to år siden. Bare se her.

Glemt?

Neida, på ingen måte. Det er vel heller slik at jeg for alvor har husket endel andre ting jeg skal bruke tiden på. Så som studier.

Det er vinterferie i det lange hvite huset nå. Mann og barn er fløyet og ventes ikke tilbake før på mandag. Fruen selv bruker den uvante hjemme-alenetiden til å nettopp studere i tillegg til å drikke på kannevis med te, vaske klær, rydde litt her, rydde litt der, lese seg opp på alle bloggene som ligger i google reader, lufte hunder, brette klær, legge klær på plass, se OL, strikke, lese ikke-pensumrelatert litteratur. Ironisk nok, når man tenker på hvor mye tid som går til alt annet enn studier, synes jeg ikke jeg kan ta meg tid til å hente overføringskabelen til kameraet slik at jeg kan få laget et og annet blogginnlegg. Forstå det den som kan.

Det er på dager som denne, hvor jeg skal være supereffektiv student, at jeg kan finne på å stryke alle dukene som har samlet seg opp siden den gangen for minst et halvår siden jeg sist fant ut at å stryke duker var en fin aktivitet. Nå har jeg riktignok ikke strøket duker i dag, men det er ikke mange helgene siden at trappegelenderet oppe så slik ut selv om jeg også da heller burde brukt tiden fordypet i norrøne bøyningsparadigmer og annet snacks:

Her henger broderte og heklede arvestykker sammen med egenhendig kjøpte duker og brikker av ymse slag.

Jeg ønsker meg.../Etterlysning

Denne flotte skålen med fire dessertskåler har jeg arvet etter mormor.


De er fra Figgjo Flint, men jeg aner dessverre ikke om denne serien har et eget navn.


Jeg elsker grønnfargen på kanten, og synes ikke det gjør så mye at fargen deler av motivet er slitt vekk, sannsynligvis etter at mormor fikk oppvaskmaskin.


Jeg skulle gjerne hatt fler enn de fire skålene jeg har. Skulle du derfor komme over noen, så nøl ikke med å ta kontakt med meg. Jeg kan tenke meg minst fire til, og det er ikke så nøye hvilket motiv som er inni.

Strikkejakke

Prosjektet jeg hintet om for noen dager siden er ferdig.

Da jeg var hos mamma forrige helg lurte hun på om jeg kunne være interessert i en strikkejakke hun hadde liggende. Jeg elsker hjemmestrikk og ullklær især, så det var ikke nei i min munn. Fram dro hun en 20 år gammel jakke, nesten ikke brukt fordi ermene ble så altfor lange.

Jeg tok med meg jakken hjem, rekket opp, og strikket nye vrangborder og vips! var ermene akkurat passe lange til meg.



Jakken er strikket med friske og ganske utradisjonelle farger, men jeg synes de fungerer fint jeg. Kanskje fordi bunnfargen roer ned helhetsinntrykket?




Meg med jakken på, et dårlig speilbilde. Vanligvis bruker jeg mer nøytrale farger under en så fargesprek jakke, men når jeg er hjemme og blir litt frossen drar jeg på meg første og beste ulljakke uten hensyn til fargekoordinasjon.

3. desember 09 - frokost

Frokost!

Deilig te og bolle med grønn te. Ettersom bollene er helt uten sukker synes jeg det passer fint å dele dem i to, som rundstykker, og ta på søtt pålegg. En halvdel med Gudbrandsdalsost og en med honning.

Viser fram dagens frokostfat. Det er lett å dra kjensel på Turi-Designstreken. Denne serien heter Victoria, og i tillegg til dette fatet har jeg et fat som er litt større og to andre deler. Nydelige, friske farger og motiver man blir glad av.

Ikke enda.

Jeg er veldig usikker på hva slags tittel jeg skal gi dette innlegget. Rød? Sykkel? Gjenbruk? Inspirert? Det er bare noen av forslagene som raser rundt i hodet mitt akkurat nå. Jeg fatter nok en beslutning før innlegget er ferdig skrevet. Alle forslagene over passer forsåvidt, for dette innlegget skal handle om en rød sykkel som er brukt og gjenbrukt i over tredve år, og innlegget er inspirert av Sulvis, som skriver om DBS - Den Brukte Sykkel. Jeg skal nemlig skrive om min brukte sykkel, og det har jeg tenkt på å gjøre siden i sommer. Nå er det på tide.

Bildet er lånt fra go'boken sine nettsider

Da jeg var ei lita jente en gang på 70-tallet fikk jeg datidens utgave av sykkelen over i gave fra min kjære mormor. Gjett om jeg var glad! Jeg brukte den mye og lenge, og da jeg var ferdig med den sto lillebror klar. Så vokste han også fra den, og i flere år gikk den i arv blant fettere og kusiner. En gang eller to fikk den nytt sete og nye (sorte) gummihåndtak. Platten forsvant underveis.

Da jeg var russ en gang på tidlig nittitall gikk en av russeknutene ut på å sykle rundt på trehjulssykkel et bestemt sted på et bestemt tidspunkt i uka. Jeg og flere medruss brukte sykkelen min. Etpar år senere var det en fetter og hans medruss som lånte doningen min. Etter det ble sykkelen slengt inn i et hjørne og glemt fram til jeg fikk egne barn. Da ble sykkelen atter en gang dratt fram, pusset og flikket på av en stolt morfar, og så brukt av mine fornøyde småtroll. Den manglet litt lakk her og litt finish der, og platten har jo vært borte i sikkert tjue år, men det spilte ingen rolle.

I sommer knakk setet, og sykkelen mistet et hjul. Mine små avanserte til tohjuling. Sykkelen er nå dyttet inn i en krok i garasjen. Den har vært trofast og sterk i over 30 år, og har vel gjort sitt, kan man si.

Men det er jo bare å kjøpe et nytt sete og feste hjulet, så er den jo like brukbar igjen! Jeg har ikke hjerte til å kaste den. Ikke enda.

Linselus

Oldemors gyngestol

Inspirert av Loffens blogging av sin mormors gyngestol blogger jeg nå min oldemors gyngestol. Akkurat som Loffens gyngestol er den ikke så god å sitte i, og den tar veldig stor plass. Det er egentlig mamma som har arvet den, og den sto hos henne helt til jeg hadde stor nok plass, da overlot hun til meg å finne plass til dette ubrukelige møbelet. Heldigvis har jeg hus med mange kriker og kroker som ikke er brukendes til noe, og gyngestolen passer fint i en av disse krokene.

Et av mine tidligste barndomsminner er knyttet til denne stolen. Jeg og fetteren min løp fra mormor og morfar over til oldemor i kårenden. Hun satt alltid i denne stolen, med et lite bord ved siden av seg hvor hun hadde håndarbeid og kamferdrops. Vi satt på golvet foran henne og hørte på hennes fortellinger fra "gamle dager". Jeg husker ingen av fortellingene, men jeg husker følelsen av glede og forventning og smaken av kamferdrops der vi satt og så opp på henne.

Stolen er godt slitt på strategiske steder, ingen tvil om at den er godt brukt. Mange lag maling er det på den, men aldri i verden om jeg vil pusse og male over oldemors naturlige slitasje.

I 30årsgave fikk jeg dette teppet til å legge i gyngestolen. Jeg fikk det av min mormor, det er hennes søster som har heklet det.


Oldemor som ung. Bildet henger på veggen over gyngestolen, festet med knappenål, tålmodig ventende på at jeg skal finne en ramme som passer.

Tikk takk

Ettersom jeg har vist fram bunaden min vil jeg vise fram en del av mannens stasantrekk også. Dette uret fikk visstnok hans bestefar etter å ha hjulpet den lokale lensmannen med noe. Hva, og når vites dessverre ikke, og de som kunne visst har forlatt denne verden for lenge siden. Men klokka tikker og går fremdeles.

Kaffebrød

Jeg har alltid kaffebrød i huset i tilfelle noen stikker innom. Noen ganger har jeg mye å by på, andre ganger mindre. I dag hadde jeg mindre, som dere ser. Men presentasjonen er det ingenting å si på. Sukkerbitskåla tilhører et komplett kaffeservise til tolv, med fløtesett og kaffekanne, arvet etter en bestemor. Bordet er godt over 100 år gammelt og har vært gjennom noen runder med malingsfjerning. Det bærer preg av å ha vært brukt til mye og mangt og har sår etter både små og store redskaper, og jeg kan ikke tenke meg annet kjøkkenbord enn dette. At det har god plass til hele familien og 5-6 middagsgjester gjør det ikke mindre egnet og elsket her i huset.