... og om litt er kaffen klar...

Tidligere i dag lanserte jeg begrepet "lavterskelblogging". I det legger jeg å knipse et bildet med mobilen og lage et kjapt blogginnlegg ved hjelp av iPhoneapplikasjonen BlogPress. Jeg lovet at jeg skulle komme tilbake med enda et innlegg fra samme anledning, kanskje dette er "dørstokkblogging"? Det er ikke å komme fra at det er litt mer styr å dra fram kamera, minnekort, datamaskin og flere vinduer for å lage et blogginnlegg, - iallfall sammenlignet ved BlogPress-bloggingen.

Vel. Med overmodne bananer på kjøkkenbenken, og en ustoppelig lyst på muffins, søkte jeg i formiddag etter oppskrift på bananmuffins. Og det fant jeg. "Awesome Banana Muffins" var en overskrift jeg ikke klarte å motstå, spesielt når oppskriften inneholdt mange bananer til forholdsvis liten mengde kake, i motsetning til min sedvanlige banankake.

På norsk blir oppskriften sånn ca slik: 

3-4 store, godt modne bananer (jeg brukte 5)

drøyt 1 dl sukker (originaloppskriften sier 2,5 dl,

 jeg gjorde som min kilde og reduserte sukkermengden)

1 egg, litt pisket

knapt 1 dl smeltet smør eller margarin

Dette blandes sammen før man blander det tørre i en egen bolle:

1 ts bakepulver

1 ts natron

1/2 ts salt

drøyt 3,5 dl hvetemel

Så rører man det hele sammen, fordeler i 12 muffinsformer, og steker i 20 minutter på 175 grader.

Disse er nok best kalde, og aller helst daggamle, når smaken virkelig har fått satt seg. 

 Uteplassen vi fikk på plass i begynnelsen av mai er flittig brukt, hvilket bedre sted å drikke kaffe og spise muffins? Noen kunne antakeligvis lagt duken litt bedre på plass, men pytt pytt. Hekleteppet mitt er med meg overalt, nå har jeg bare to rader og kanten rundt igjen før jeg er ferdig.

Loppemarkednytt kaffeservise, og matchende glass fra IKEA.

Det ble faktisk noen muffins igjen, enda så gode de var. Det betyr at vi får sjekket i morgen, om de virkelig er enda bedre neste dag.

Lokal tradisjonsmat og spesiallaget fat

Dette skulle egentlig vært del av et 17. mai-innlegg. 17. mai-bord-bildene er forlengst overmodne, så jeg nøyer meg med den lokale maten. Vi spiser nemlig gjerne sodd til fest, og til sodd må man ha skjenning. Skjenning er et tynt, søtt og fint flatbrød, som spises til fest på disse kanter. Det aller beste er selvfølgelig hjemmebakt skjenning (og en dag skal jeg lære meg å "båkkå" skjenning, - jeg må bare ha god tid først), men det som er produsert på Røra er ingen dårlig erstatter.

Slik ser pakken ut om du skulle ha lyst til å smake inntrøndersk tradisjonsmat.

Og slik ser innholdet ut.

I år fikk jeg et håndlaget fat som er spesiallaget til skjenningen, som skal være trekantet.

Er det ikke fint? Jeg liker så godt de ruglete kantene, bevis på at dette er ekte håndtverk. 

Skulle du være interessert i disse fatene så send meg en epost, så skal jeg avsløre navn og telefonnummer som står på klistremerket på baksiden av fatet. ;)

Hjemmeeksamen

Jada, nå er jeg underveis igjen. Denne gangen trøster jeg meg med at det er den siste. I ikke mindre enn tre år har jeg holdt på med videreutdanning, og jeg begynner å være gruelig lei. Da er det godt å vite at det bare er dager igjen før jeg er ferdig. For denne gang. Kanskje for alltid. For akkurat nå må det innrømmes at tanken på enda mer utdanning-ved-siden-av-jobb er temmelig fjern. Og motbydelig. 

For en ukes tid fløy fingrene ganske greit over tastaturet, og jeg følte at dette var overkommelig. Men så sa det plutselig stopp, og nå i helgen har jeg vært nødt til å tvinge fingrene bort til tastaturet. Hvilket er en sannhet med modifikasjoner, for jeg er da vitterlig oppdatert på google reader, jeg har tilogmed funnet et par nye blogger å lese i. 

Jeg har knipset litt forskjellig som har fått en dårlig hjemmeeksamensdag til å bli en litt bedre dag. 

Årets første kirsebærblomst. Jeg tror jeg gråt av glede den dagen jeg oppdaget at vi hadde blomstrende trær på tomta vår (vi flyttet hit midtsommers, og trærne sto gjemt bak uthuset, så jeg oppdaget det ikke før våren etter). Blomstrende frukt- og bærtrær er noe av det vakreste jeg vet.

Dagens middag ble ratatoille med litt stekt kjøtt til. Det er så godt, og så lukter det himmelsk i hele huset mens ratatoillen godgjør seg i gryta. Enkelt er det også, bare se her:

Hakk to løk og stek den myk i olivenolje i en passe stor gryte.
Del opp en aubergine i terninger og ha terningene i gryta sammen med løken. Rør innimellom. Når auberginen har sunket sammen tilsettes en squash, også i biter.
Fortsett med terninger, denne gangen av paprika. Jeg brukte en firepakning paprika i forskjellige farger.
Tilsett en kinesisk hvitløk, hakket i småbiter.
Har du en stor pakke cherrytomater som ikke smakte noe særlig, slik som jeg hadde, deler du disse i to eller fire og hiver dem oppi. Hvis ikke kan du bruke andre tomater, eller rett og slett en boks eller to med hakkede eller hele tomater. Bruk det du har.
Så: Timian og basilikum. Fersk eller tørket. Har du ikke basilikum, slik som jeg ikke hadde, kan du  bruke andre urter, eller lar timian gjøre jobben alene, bruk hva du har.

Når det har putret en halvtimes tid smaker du til med salt, pepper og sukker (sukker nøytraliserer den litt bitre smaken som noen ganger kommer av tomatene. Vær forsiktig, det skal ikke mye til). La putre litt til.

Smaker utmerket alene, varmt eller kaldt, som tilbehør til kjøtt eller fisk, med couscous, ris eller pasta til.

Dette bildet ble temmelig utydelig, men føtter og negler har altså fått sitt i dag. 

Fine sommerfarger til neglene mine.

Ettersom det fine vårværet vi hadde for en ukes tid siden har blitt skiftet ut med vær som er mer hyggelig å sitte inne i, har jeg nå tent opp i ovnen. Spisebordet flyter over av teoribøker med gullapper og alle mulig tenkelige bokmerker. Jeg skal nå velge meg en av de lappebefengte bøkene, sette meg godt til rette  foran ovnen og lete etter flere Viktige Ord.

Snart. Ferdig. Nå. 

Shepherd's Pie - eller Hunter's Pie?

Jeg elsker å lage mat. Helst fra bunnen av, og helst til mange. Dessverre så er jeg ikke like glad i de hverdagslige middagene, og det verste jeg vet er når jeg står i butikken kvart på fire en vanlig tirsdag, skrubbsulten, og klør meg i hodet og forsøker å finne ut hva vi skal ha til middag I DAG! Igjen. Da blir det som regel noe som går fort. For noen år siden var jeg veldig flink til å skrive ukemenyer, og til å handle inn i løpet av helgen. Det fungerte utrolig greit, og jeg er overbevist om at vi spiste både sunnere og billigere mens jeg holdt på med dette. Kanskje det er på tide å skrive ukemeny igjen?


Selv om dette er noen år siden, så har jeg fortsatt med meg noen av vanene fra den gangen. For eksempel så lager vi stort sett alltid stor porsjon middag på søndag, slik at vi har rester til en dag senere i uka. Noen ganger har vi en stor porsjon også fra lørdag, slik at vi har restemiddag to dager.

Denne søndagen laget jeg en variant av Shepherd's Pie, med en blanding av malt elgkjøtt og rådyrkjøtt. Oppskriften fikk jeg av en venninne for mer enn ti år siden, hun hadde hentet den fra en kokebok. Både hun og jeg har gjort noen endringer på den siden, så jeg har ingen skrupler med å gjengi oppskriften her. I oppskriften står det at man skal bruke en blanding av lammefarse og karbonadedeig i denne retten. Jeg har for det meste brukt vanlig kjøttdeig, godt blir det uansett. 

Shepherd's Pie - til 6

Fyll:

450g lammefarse

450g karbonadedeig

smør til steking

2 finhakkede løk

2ss olje

1 stort presset hvitløkfedd

2ss hvetemel

1ts tørket timian

1/2ts Colmans sennepspulver

1-1/2 dl rødvin

1dl oksebuljong

1 boks hele tomater, avrent og hakket

2ss tomatketchup

2ts worcestersaus

gulrøtter

Lokk:

6-8 middels store poteter i terninger

2 egg: plomme + hvite

 100 g smør i terninger

1/2 krm hvitløkspulver

1 dl husholdningsfløte

2ss revet parmesan

smør til formen

Slik står oppskriften i boka mi. Dette er hva jeg gjør: Jeg bruner kjøttet i litt smør og setter det til side før jeg freser løken i olje. Jeg bruker mer løk enn hva som står i oppskriften. På søndag hadde jeg ca 1,5 kg kjøtt, og brukte 4 løk. Vel. Når løken er blitt myk tilsetter jeg hvitløk, mel, timian og sennepspulver, og lar dette putre noen minutter. Så tilsetter jeg vin, buljong, tomater (jeg brukte en boks med vanlige hakkede tomater, - og tømte hele boksen oppi), ketchup og worcestersaus. Lar det småkoke i ca 15 min før jeg heller sausen over kjøttet, blander, smaker til med salt og pepper og brer det ut i formen. Her tilsetter jeg også de revne gulrøttene hvis jeg vil ha det oppi, det står ikke i den opprinnelige oppskriften, men jeg synes det gjør seg. Jeg bruker alt fra to til seks-sju gulrøtter, alt etter hva jeg har og har lyst på. I tillegg tilsetter jeg mer vin og/eller buljong til jeg synes det har en god gryterettkonsistens.

Aller smartest er det å sette på potetene litt før, men jeg gjorde det ikke før etter jeg var ferdig med fyllet, det fikk heller stå i kjelen og godgjøre seg. Når potetene er møre moses de direkte i kjelen, enten med mikser eller med en potetstapper. Jeg har den fra Tupperware, den er fantastisk. Så visper jeg eggeplommene lett og blander dem i mosen sammen med smør, hvitløkpulver(det hadde jeg ikke, så det sløyfet jeg) og fløte. Her bruker jeg sjelden vekt og desilitermål, må jeg innrømme. 

Når ovnen er varm (225 grader) visper jeg eggehvitene stive, og vender dem forsiktig i potetmosen, før jeg brer potetmosen over kjøttet, og strør parmesan (eller rester av revet ost fra dagen før) over. Stekes i ovnen i ca 45 minutter eller til mosen er luftig og gyllenbrun.

Nam!

---

Dette ble middag til 4 på søndag, 4 på mandag, og 1 på tirsdag. Merk at jeg da laget litt større porsjon enn oppskriften. 

Jeg bruker en stor gryte fra Emile Henry som jeg kjøpte på salg i 1999. 

Valentine's Day

Valentine's Day. Mange menn synes sikkert det er litt dumt at den kommer omtrent samtidig med morsdagen. År etter år. Slår aldri feil. Fordelen er jo at de kanskje er lettere å huske da, - der de kommer som perler på en snor. 

Her i huset er vi egentlig ikke så flinke til å ta vare på disse merkedagene, men det hender da vi prøver. Jeg fikk personlig og selvlaget gave av mannen til morsdagen, og hele familien tro til MIN mor med nybakte vaniljesnipper. Det er da noe. 

I dag, på Valentinedagen, har jeg egentlig lyst til å steke muffins, men når jeg kjenner etter så er det veldig fristende å bare sitte her i sofaen også. Uansett kan jeg vise fram bilder av et veldig fristende muffinsbakesett jeg ikke klarte å gå fra for en stund siden. Det ligger der i skuffen, klart til å bli brukt. 

Her er noen bilder fra oppskriftheftet som fulgte med, - ikke rent lite fristende, spør dere meg. 

Jeg lurer på om det BLIR muffins her i huset i dag. Noe sier meg at langtfra alle ingrediensene til  "rose petal wedding cupcakes" finnes i hus, men noen enkle med sitron eller sjokolade burde være oppnåelige. Vi får se. 

Takke meg til...

Det ble plutselig stille her for et par uker siden. Kraftig forkjølelse og innspurt på flere fronter slo seg sammen, og dermed forsvant beina under meg. Heldigvis landet jeg i sofaen. ;)

Jul ble det likevel, og julaften ble en rolig og fin dag. Slik den gjerne blir, når man bare har vett til å gjøre de riktige prioriteringene. Derfor ble det ikke rent og ryddig i alle kriker og kroker i begge etasjer til jul. Det ble besøk hos besteforeldre istedenfor. Og montering og pynting av pepperkakehus. 

Siden det var så mye glasur og pynt igjen ble det pyntedugnad foran tv mens vi så "Tre nøtter til Askepott". Det er sannsynligvis det første året at alle pepperkakene i boksen har pynt. 

I dagene etter julaften kom det meg for øre at den ene venninnen etter den andre hadde fått steketakke i julegave, akkurat som de hadde ønsket seg. Jeg hadde også ønsket meg det, men julenissen hadde nok andre planer for meg i år. Men så kom jeg på å spørre etter mormors gamle takke, hvor var den? Det viste seg at den sto stuet vekk i en krok på familiegården, og der skulle den IKKE brukes, så den var det bare å hente. Nå slekter jeg faktisk litt på min kjære avdøde mormor, for når jeg først har fått en fiks ide så skal ting helst skje straks, med en gang, og helst i går. Allerede dagen etter at jeg hadde klart å spore opp takka, kunne jeg servere varme, takkestekte potetkaker, - med et stort smil om munnen. 

Potetkaker:

1 kg kokte poteter uten skall (hvilket tilfeldigvis var det vi hadde igjen i gryten etter høytidens middager)

1ts salt

2-3 dl hvetemel

Potetene kvernet jeg to ganger i kjøttkvern. En slik gammeldags en som man skrur fast til kjøkkenbordet, - kjøpt på loppis til 50 kroner. Så kom jeg på at jeg hadde glemt saltet, så jeg blandet det med melet, og så blandet jeg det hele godt sammen med Tupperwares potetstapper. Jeg brukte rikelig med mel på bakstebordet, kjevlet tynne leiver og brukte en asjett fra kaffeserviset som mal. Heretter skal jeg med glede koke for mange poteter til middag. 

Det har vært late dager. I morgen får vi gjester som blir til over nyttår, så i morgen må jeg ta fatt på listen over ting jeg valgte bort før jul. Gjesterommet, for eksempel. Ellers har jeg brukt mye tid på å lete etter inspirasjon og tips til årets nyttårsmiddag, - jeg gleder meg! 

Epler

I hagen bak huset har vi epletrær. Ikke gamle, slik som huset. Men nye, slik at de en gang kan bli gamle og forsyne oss med mer epler enn vi vil ha. Det ser ut som det er en stund til, men i år fikk vi iallfall et tosifret antall epler tilsammen, - fra tre epletrær. Snakk om fangst. Vi skylder på elgen, han synes visst trærne våre smaker godt.

Slik så årets avling ut etter å ha stått forglemt i en bortgjemt krok på kjøkkenet i lengre tid. For at avlingen ikke skulle gå til spille fant jeg ut at jeg skulle lage eplemos slik at vi senere i vinter kan kose oss med tilslørte bondepiker med eplemos av egen avling. Jeg googlet, leste oppskrifter til øyet ble stort og vått, fant en oppskrift jeg likte og endret litt på den slik at jeg likte den enda bedre. Og det ble godt. Fryktelig godt! Dette brukte jeg, og dette gjorde jeg: 

6-7 epler, skrelt og delt opp i småbiter

Vaniljestang - delte den i to, skrapte ut frøene og hadde alt oppi 

1 ts kanel

1 dl klissete brunsukker

1,5 dl vann

Jeg hev alt i en kasserolle og lot det koke en god stund. Jeg lot det faktisk koke helt til mamma (som var kommet en tur og satt på stua sammen med meg og drakk kaffe og pratet om alt mulig) sa "holder ikke du på å koke noe på kjøkkenet, jeg skrudde forresten ned temperaturen da vi gikk inn hit". Da var eplemosen helt perfekt. Skal du prøve denne oppskriften vil jeg altså anbefale deg å få besøk av noen og plassere tankene et helt annet sted, og la tiden fly. Eventuelt passe på litt mer enn jeg gjorde.

Brunsukkeret gjør at fargen kanskje ikke er den mest delikate, men dette lukter og smaker så himmelsk at det gjør da ingenting. Iallfall om man er like glad i vanilje og kanel som jeg er. 

Noen dager senere, nye epler, vaniljesukker istedenfor vaniljestang, og ingen mamma tilstede å glemme tiden med kokte jeg en ny porsjon. Den ble på langt nær like god og jeg må bare konkludere med at her må alle faktorer være tilstede om resultatet skal bli bra.

Lukten ble like god da. Og bildet bedre. 

Adventslysene ligger klare, ser dere. Dagen i dag skal jeg bruke til å rydde og pynte til advent, og jeg skal på en lokal salgsmesse. Jeg skal bære på sekkevis med ved. Det er kaldt her, og kaldere skal det bli, om man velger å tro på værmeldingen. Hund og katt ligger krøllet sammen i hverandre foran ovnen, og jeg tror jeg skal legge mer ved i ovnen, trekke med meg gyngestolen og holde dem litt med selskap.

Verdens beste kveldsmat...

... er nystekte kjøttkaker av helt fersk elgfarse.

Spist rett fra gaffelen.

Messing og sånt

Jeg er bombesikker på at messingen kommer tilbake snart. Den vi omga oss med overalt på nittitallet, og som mange har brukt de siste årene på å spraylakke hvit eller sort eller så. Derfor rotet jeg fram to lysestaker i dag, da vi nok en gang har romstert litt i gangen. Eller entréen, hvis jeg skal tillate meg selv å være litt språkjålete.

Gangen vår finner vi ikke helt ut av, og derfor er den gjenstand for hyppige ommøbleringer og justeringer. Dessuten så er den stort sett alltid mildt kaotisk, med klær, sko og utstyr til to voksne, to barn og en hund. Det er dette med oppbevaring som er problemet her. For selv om gangen er stor, så rommer den ikke mindre enn fire dører, en trapp og ei murpipe, og det må det jo bare bli kaos av. Dagens lille omgjøring er en direkte konsekvens av at det er høst. Hva måtte vel passe bedre i gangen enn en kommode med fire skuffer, en til hver? (Hunden har allerede en liten kiste på deling med skopusseutstyret.)

Kommoden fikk jeg av en venninne på flyttefot i sommer. Den matcher nattbordene til guttene og var egentlig tiltenkt en plass på soverommet til den ene, slik ble det tydeligvis ikke i denne omgangen iallfall. 

Jubileum i det lange hvite huset i dag.  Jubilanten har invitert nærmeste familie på favorittmiddagen sin (taco), og far i huset har bakt muffins til kaffen. Mmm... (jeg har selvfølgelig tyvsmakt kvalitetssikret baksten.)

Hva skjer?

Det har vært dårlig med blogging i det siste. Jeg har manglet bloggeinspirasjon og jeg har bevisst vekkprioritert det til fordel for først ferie og familietid og så hverdagen, som kom like brutalt denne høsten som den gjør alle andre høster. Men det er litt godt og. Istedenfor de lekre interiørbildene jeg ikke har vil jeg i dag presentere en liten samling bilder som illustrerer litt av det som foregår om dagen.

Tenk, to skolebarn! Tiden går så fort. Hver morgen trasker de avgårde for å ta bussen til skolen, og hver dag kommer de opp den samme bakken, fulle av inntrykk. Vel, ikke helt sant, for innimellom er de innom SFO også, men vi voksne synes vi er heldige som ikke behøver å bruke SFO så mye, og ungene synes det er dårlig gjort at de får være så lite på SFO. Man kan ikke få i pose og sekk, tydeligvis.

Forandring fryder tenkte jeg, og dro langbenken vi fikk i sommer inn på kjøkkenet for å prøvesitte den en uke. Nå er uka gått og vel så det og til helgen ryker den ut igjen, og jeg er glad vi ikke satset på å kjøpe gamle langbenker til flerfoldige tusen kroner da vi flyttet inn på kjøkkenet for 4-5 år siden. Vi hadde lyst, nemlig.

Dagen i dag startet jeg med å sette to brøddeiger. Jeg har stort sett bakt brød selv i hele sommer, men nå har vi spist kjøpebrød i omtrent en uke. Nå gleder jeg meg på godt hjemmebakt brød igjen. 

Etter brødbakst skulle jeg kose meg med en god kopp kaffe. Vel, den var ikke god, så nå lurer jeg på om det er kaffen eller kanna jeg må skylde på. Ellers strikker jeg kjøkkenkluter av noe bomullsgarn jeg kjøpte til hekling, men som ikke var godt å hekle med i det hele tatt. Kjøkkenklutene blir gode, men jeg vet enda ikke hvordan de oppfører seg etter vask. 

 Kan det være at denne er moden for utskifting? 

Jeg har lest endel bøker i sommer, og de har jeg pleid å liste opp og kanskje skrive noen ord om her. Det ble ikke i denne omgang. Så har jeg iallfall noe vettugt å skrive neste gang jeg skulle få bloggeånden over meg. 

Brød og kaker i lange baner

Dette ble visst en kjøkkendag. For mens mannen og en kamerat satt ved kjøkkenbordet og drakk kaffe og spiste jordbær, så bakte jeg både det ene og det andre. Jeg begynte med å sette en brøddeig. Så bakte jeg samme kake som forrige helg, oppskriften ganget med 1,5 dekker en god gammeldags langpanne, og den jeg bakte forrige uke er allerede forsvunnet. Jeg er litt usikker på hvor oppskriften kommer fra, jeg trodde den var fra en kokebok men mamma insisterer på at kaken smaker akkurat som en kake mormor pleide å bake, så det kan hende den kommer fra henne også.

Den står oppført i boken min som "krokankake i langpanne", men jeg har aldri krokan så jeg bruker sukker og kanel på toppen istedenfor. Husk å gange med 1,5 om du lager den i langpanne:

3 egg og 4 dl sukker piskes til stiv eggedosis.
250 g margarin smeltes, avkjøles (haha, som om jeg noensinne har tålmodighet til å vente på at smøret avkjøles) og blandes i.
6 dl hvetemel
3 ++ ts bakepulver
3 ts vaniljesukker
2,5 dl melk
Det tørre siktes sammen (blandes, jeg tar meg aldri bryet med å sikte melet) og haes i vekselvis med melken.

Hell røren i  smurt og strødd bakepapirkledd langpanne. Strø over krokan/(brunt) sukker og kanel. Stekes midt i ovnen på 180 grader i 20-30 minutter. 

Da kaken var ferdig stekt skar jeg bort den ytterste kanten helt rundt og serverte til de kaffedrikkende + alle barna. Fatet var tomt på et blunk, denne kaken er veldig populær blant ungene. 

Etterpå stekte jeg en ny rabarbrapai, etter at jeg var så heldig å få en god bunt rabarbra av en venninne for et par dager siden. 

Denne skal i fryseren slik at vi kan få en smak av sommer også når vinteren er kald og mørk (det kan riktignok hende at fryseren er tom for slik allerede før jeg rekker å si.. kake). 

Og så var det brødene da, tilslutt. Gode, saftige, endelig et brød som hele familien liker. 

Rekefristelser

Dette har svært lite med interiør å gjøre, jeg vet, men etter at jeg oppdaget kraftkoking av rekeskall har reker vært en dobbel fristelse. Tidligere denne uka lot jeg meg friste av store fine reker på Obs!

Loff, majones, reker, sitron og pepper. Enkelt og veldig godt.

Rekeskall og resten av sitronen, litt hvitløk og litt vann, pluss litt tid, og så har jeg deilig rekekraft i fryseren. Den blir til kjempegod fiskesuppe på null komma niks, og jeg får vondt i sjelen av å tenke på alle de deilige fiskesuppene jeg har gått glipp av pga alt rekeskallet jeg har kastet rett i søpla i årenes løp. 

I skrivende stund er mannen avgårde for å handle materialer til ny trapp og litt platting ved hovedinngangen. Den midlertidige trappen har stått i 5 år nå, så det er jaggu på tide. Jeg skal selvfølgelig sørge for å dokumentere prosessen. 

Sånn omsider

Sånn omsider kommer rabarbrapaioppskriften. Jeg har fått den fra min tante, som multipliserer oppskriften og steker i langpanne. Så deler hun kaken i passe store biter som hun fryser ned. Jeg laget dobbelt porsjon og det ble passe/rikelig til en stor paiform.

Man tager:

250g hvetemel
125g smør
125g suker
1 egg
1ts bakepulver

Smøret smuldres i melet og sukker, bakepulver og egget tilsettes. Det hele knas sammen og formen kles med ca 2/3 av deigen.

1/2-3/4 liter rabarbra i biter
2 dl sukker
1 ss potetmel
(2 ts vaniljesukker)

Skjær rabarbraen i 2 cm store biter og bland med sukker og potetmel (jeg klarte ikke motstå fristelsen, men måtte ha oppi litt vaniljesukker også). Fordel oppå kakebunnen. Kjevle eller trill ut Smuldre resten av deigen og lag gitter oppå. Stek kaken ved 200 grader i ca 30 minutter. En klatt pisket krem eller vaniljeis smaker godt til.

Etter at jeg flyttet rabarbraplanten min ser jeg at nye blader er på vei opp, så nå håper jeg at jeg kan få to avlinger og dermed to paier i år, og at planten vil trives så godt på det nye stedet at den bugner i kommende år.

Rabarbrapai

Sannsynligvis verdens beste rabarbrapai. Dessverre med rabarbra høstet av en ubetenksomt plassert rabarbrakvast som heller ikke i år klarte å produsere mer rabarbra enn såvidt nok til en pai. Nå har jeg flyttet den til et sted hvor den forhåpentligvis vil trives bedre og håper at jeg om noen år kan fylle fryseren med denne deilige paien slik at vi midtvinters kan kose oss med smaken av sommer.

Paien serveres med paispaden i arvesølv som vi fikk i bryllupsgave, selvfølgelig med is og en god kopp kaffe til.

Forandring fryder

I dag har jeg vært flittig lise innimellom all latskapen. Blant annet har jeg flyttet den gamle kjøpmannsdisken min, som fikk et strøk maling, nye knotter og hjul (veldig praktisk) for noen år siden, fra gangen til stua. Istedenfor et virvar av hundebånd, poser, nøkler, lommerusk, capser og så videre prydes den nå av en duk, noen lyslykter, blomster fra hagen og et gammelt gammelt speil. Sånn passe tilfeldig. Plasseringen er et ledd i en lang rekke forflytninger som startet med ønsket om å få plass til en behagelig sittekrok på kjøkkenet, den skal jeg vise fram en annen dag (dvs når jeg før eller senere har fått sydd noen litt finere putetrekk enn de jeg tilfeldigvis fant i skapet).

Jeg har bakt også. Først vaniljeboller, så noe som skulle bli en stikkelsbærfylt klippestang, men som egentlig ligner mest på noe unevnelig som vi iallfall ikke vil ha i stikkelsbærbuskene.

Bollene har jeg allerede smakt på, og jeg har tre barn i etasjen over som sovnet med vann i munnen for noen timer siden. Stangen skal etter planen i fryseren i påvente av kaffebesøk senere i sommer.

Jeg har gitt løfte om muffinsbaking i morgen, og i den anledning har jeg googlet litt etter oppskrifter. Jeg visste at muffins kalles cupcakes på engelsk, men var ikke klar over at det var den amerikanskengelske benevnelsen, og  at muffins kalles fairy cakes i britisk engelsk? Jeg foretrekker helt klart fairy cakes.

Mimring og testing

Ingredienser? Baking?

Mini madeleines. Så søte, så små, så perfekte å dyppe i teen når man skal kose seg. Jeg har bestemt meg for at når sommerferien kommer så skal jeg være en sånn mor som kommer ut på trappa med blondeforkle rundt livet og roper på barna, som leker i trehytta, at nå må de komme for å få kjeks og melk. Så kommer de løpende mens jeg smiler og tørker litt mel fra kinnet.

Eller noe sånt. Det kan jo selvfølgelig hende at de må ta til takke med en pakke mariekjeks, som de attpåtil må hente i skuffen selv. Hvem vet?

Jeg får iallfall vann i munnen av å se på disse bildene, og akkurat nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre å avslutte en feriedag med, enn en kopp god te og et fat madeleines.

middag for en

Nam!

Torsdag

Og hva bruker man så påsken til i det lange hvite huset? I dag har man bakt, stekt kjøttkaker, og hatt hyggelig besøk.


Nok en gang er det Kasparas herlige vaniljesnipper som er blitt produsert, i dag fikk noen en liten teskje bringebærsyltetøy sammen med vaniljekremen. Slettes ikke dumt, bare så dere vet det. Ettersom det er påske hadde jeg litt gul konditorfarge i glasuren, det ble så gult og lekkert at. :)


Jeg var innom Kid for å kjøpe noe nytt sengetøy til hytta en dag tidligere i uka, og da ble dette gule vinglasset med meg hjem. Jeg tenkte det ville gjøre seg utmerket som lysglass.


Stuebordet med nok en av de mange påskedukene jeg har nevnt før, de som ble kjøpt til å matche kjøkkengardinene jeg en gang hadde.


Ingen påske uten tulipaner. Disse var det minstemann som valgte ut for meg, "for rosa er jo yndlingsfargen din mamma!". Det var kanskje å ta litt hardt i, men jeg er svak for rosa, jeg innrømmer det.


Og disse var jo nydelige da, så han gjorde et godt valg, sønnen.

Så langt har vi vært hjemme i påsken, og skiene har ikke vært ofret en tanke. Men snart drar vi på hytta, og da blir det tradisjonell hyttepåske med alt som hører til. :)