Fin ettermiddag

I dag er dette min definisjon på hverdagsluksus:

* Gå tidlig fra jobb

*Vandre rundt i butikker jeg ellers aldri har tid 

til å ta meg god tid i

*Kjøpe småtterier bare til meg selv

*Ta en kopp kaffe på fin café som spiller fin bakgrunnsmusikk

*Skrive kort

*Innvie ny almanakk

Vennskapsuke

På skolen til ungene har de vennskapsuke denne uka. Her hjemme har to bestevenner funnet tilbake til hverandre.

Her ligger de sammen oppi bagasjen jeg slapp fra meg da jeg kom hjem fra friluftshelg i går ettermiddag. Den soveposen er god å ligge på altså. 

SvartePer synes det er ganske greit å ligge OPPÅ bestisen, - slik fant jeg dem i morges.

Og de beste måltidene er vel de man deler?

SvartePer kom hjem midt i forrige uke, etter å ha vært borte siden sankthans. Tango har gått rundt med et fårete lykkelig uttrykk i fjeset siden. 

Jubileum

Denne helgen feirer vi i det lange hvite huset. Ingen storslått feiring, men stort likevel. Iallfall for oss.

Vi flyttet nemlig sammen siste helga i januar for ti år siden. Tenk, ti år. Det er lenge det.

I dag skrev jeg tulipaner på handlelista. Han mente det burde vært roser, men jeg sa tulipaner er fint. Dessuten så har de jo tulipaner på nærbutikken, og det var jo dit han skulle for å handle.

Og hva feirer vi? I løpet av ti år hender ganske mye, vi har hatt både oppturer og nedturer. Vi har bygd og solgt et hus og restaurert et annet. Vi har jobbet og studert, mistet kjære og fått nye. Nå har vi drømmehus og drømmejobb og to pøbelengler.

Jeg tok en kjapp runde på stua og knipset etpar ting som skal få symbolisere et og annet.

Vi har til salt i maten: (Dette er en stabel kronestykker barna fikk av morfar som var på kaffebesøk i dag)

Vi har to barn, pøbelenglene, og mye kjærlighet. Symbolisert med to stykk kjærlighet på pinne, det er jo lørdagskveld og tid for lørdagsgodterier, forstås.

Kjærestene som ble til samboere ble et ektepar etter noen år under samme tak, sånn så vi ut da, på et vis:

I kveld skal vi feire med champagne og i morgen skal vi lage middag på restene. Jeg skal ta bilder underveis som jeg har tenkt å blogge om resultatet blir bra.

Stor hund i liten kurv.

Nå er det nå engang slik at når dachsen helst vil ligge på varmekablene ute i gangen og denne bamsen vil ligge i lillestua sammen med meg, så er denne kurven grei å finne. OK, den er litt liten, men bare man krøller seg sammen og viljen er tilstede så går det meste.

On top of the world

En dag fant jeg badegakkbabyene oppå globusen. Hva de gjorde der vet jeg ikke helt, men det måtte da være en herlig følelse? On top of the world.

ABC - C

Jeg tar en tjuvvending nå altså. C er en vanskelig bokstav. Jeg har lovet bilder av den koselige gaven jeg fikk i posten for lenge siden, men på grunn av manglende internettforbindelse hjemme, og på grunn av mangel på tid, har det ikke blitt noe av. Før nå da. Gave heter cadeau på fransk, og se, der har jeg C-innleggalibiet mitt.

Dette var innholdet i pakken jeg fikk fra Aase og HildeSol for noen uker siden:

Badebomber

Deilige sjokoladekuler. Jeg tok bare med de som var hele på bildet. De som hadde fått hard medfart underveis spiste jeg opp (nesten) med en gang.

Et utvalg te. Alle var særs velsmakende.

Alt i alt var det et herlig utvalg manifestasjoner av gode tanker som kom i posten til meg den dagen. Tusen takk, nok en gang.

PS
Jeg har fortsatt den ene badebomben liggende på lur, og planlegger et karbad en kveld snart.

Livstegn og refleksjon rundt post

Da jeg var barn/ung ungdom var posten dagens store høydepunkt. Jeg hadde brevvenner fra fjern og nær, de fleste fikk jeg via en brevvennsformidlingssentral(?) i Finland(?). Vi fylte ut et skjema og sendte med noe (noen frimerker?) og etter en stund fikk vi lapper med adresser tilbake. Noen et annet sted i verden fikk lapp med vår adresse på. Jeg hadde brevvenner fra flere land i Afrika, fra Frankrike, Canada, USA, Storbritannia, Danmark og sikkert mange andre land. De fleste mistet jeg gradvis kontakten med i løpet av tenårene, noen få hadde jeg kontakt med litt lenger.

I studietiden brevvekslet jeg flittig med vennene hjemmefra, vi var godt spredt rundt om i landet. Etterhvert som eposten kom i bruk dukket håndskrevne vennebrev sjeldnere og sjeldnere opp i postkassen min.

Nå er det stort sett regninger og fagforeningsblader som finner veien ned i postkassen min. Hver gang det dukker opp noe annet er det nesten som julaften (selv om det fortsatt er oktober og jeg strengt tatt ikke ønsker å tenke på jul på minst en måned enda), og i går var en liten julaften for meg. Gode bloggevenner synes nok jeg har det travelt om dagen, for fra Aase og HildeSol kom en forundringspakke med godt for både gane, kropp og sjel. Nå gleder jeg meg til mange små kveldsstunder, tusen takk skal dere ha.

I morgen skal dere få se bilde av skattene, forutsatt at Telenor gjør jobben sin og fikser nettilgangen i heimen.

just another path

I dag kom jeg over dette innlegget i bloggen til Mon Chéri. Nydelige bilder, spesielt det hvor hun er nesten forsvunnet. Og ordene, så gode å lese i disse dager, når det lange hvite huset har sort sløyfe på døra.

Pippin: "I didn't think it would end this way..."

Gandalf: "End? ... No the journey doesn't end here. Death is just another path... one that we all must take. The grey rain curtain rolls back and all turns to silver clouds.... and then you see it."

Pippin: "What?... Gandalf? See what?"
Gandalf: "White shores.... and beyond... a far green country under the swift sunrise."
Pippin: "Well... that isn't so bad."
Gandalf: "No.... no it isn't..."

Ha en fin dag!

Barneglede

Hva skyldes denne lykkelige løpingen, hoppingen og sprettingen ned fra Akershus slott?
Hva er det som befinner seg nedi den hvite posen?

En ridder med hest, lettere oppskaket vil jeg tro, etter den dansende farten nedover bakken.

Etter dag kommer kveld.

Det er ikke til å komme bort fra at enkelte dager ikke er som andre dager. Man er litt sur og lei og litt trist, og det hender ting man egentlig ikke har så lyst til at skal hende. Når kvelden så kommer og det er rolig i huset er det da greit å ta på seg en favorittkjole og knytte et sjal rundt midjen, åpne en flaske musserende selv om det er hverdag, og rett og slett gjøre kvelden god.





Da jeg tok bildet over ble jeg minnet på mynten min som henger i kjøkkenvinduet. Den ser ut som om den er klar for tabbouleh. Utsiktene til en av mine favorittsommerretter gjør meg straks i bedre humør, akkurat som favoritten i glasset.

Mor og minsten og alenetid

Minsten og jeg tok med oss blomsterteppet, puter, saft og litt småmat ut i skyggen ved det store bjørketreet.














Vi spiste saltkjeks med krydderost, chorizo og pepperoni























før vi la oss på ryggen og nøt utsikten oppover.















Så småpratet vi litt











før vi avsluttet med å lese en av favorittene.

Made my day

Pakke?
Til meg?
Så spennende!











Men jeg har da ikke bursdag?


Lydig som jeg er leser jeg kortet først.














Allerede her er jeg litt rørt.












Gode venninna mi kjenner meg godt og vet hva jeg liker.

Nå lurer jeg fælt på hva det er jeg bare må ha!














En tedings!













Med bling!










Hun hadde rett:
Denne må jeg bare ha!





Gode venninna mi.









Tedingsen kom med merkelappen på og den avslørte at den er kjøpt på Indiska.

Smørblomst

Lekekameraten blir levert på døra. Ved foten av inngangspartiet huker han seg ned før han tar trappa. På toppen rekker han fram hånda: "Jeg har plukket blomster til deg".

Nå står den på bordet mitt og får meg til å smile.

Gråmor

Så har gråpus kommet i uløkka. Den mørke nabogutten sjarmerte henne trill rundt her før påske og da gikk det som det måtte gå, og i forrige uke fikk pus fire små. De ligner på faren sin, likevel tror jeg det blir så som så med farsbidrag, han synes nok han har gjort sitt. Hun er en stolt og kjærlig mor som mer enn gjerne viser fram barna sine, ja, det hender tilogmed hun kommer og henter oss hvis hun synes det er lenge siden vi har vært og beundret dem.

Når solen er gått ned.

Når solen er gått ned og
det fortsatt er varmt i været er det
deilig
å sette seg på trappa
og nyte kvelden.

Fisketur

Sent på ettermiddagen fant vi ut at vi skulle dra på fisketur. Vi tok med robåt, hund og soveposer til ungene. Litt mat. Vi startet ut i strålende sol og fisket til det var nesten midnatt. Da hadde ungene sovnet i hver sin ende av båten for lenge siden. Vi rodde bort til hytta og bar ungene i seng før mannen rodde ut og satte garn. Morgenen etter kunne vi dra opp 11 fine røyer og kveldens meny var med ett klar, vi ventet nemlig gjester.

En nydelig kveld var det, en sommerkveld og en opplevelse man ikke glemmer.

Hurra for 17. mai!

Vi har hatt en nydelig dag! Sol fra skyfri himmel, god temperatur, dog litt vind. Akkurat passe bunadstemperatur. Vi har gått i tog, spist is, hørt taler (vel, egentlig ikke, vi benyttet talene til å stikke innom min kjære mormor for å gratulere henne med dagen), spist god mat i godt lag og rett og slett kost oss. Jeg har så mye jeg har lyst til å vise fram så for å få vist mest mulig har jeg laget noen bildemontasjer:

De søte små venter på toget (asfalt) og synger nasjonalsangen (gress). Som dere ser har jeg to, en i bunad og en i dress. Han i bunad har strømper strikket av mormor/oldemor for 5 år siden, hun strikker dessverre ikke lenger men strikket to par i forskjellige størrelser til eldstemann, så han skulle ha en stund. I år er nok siste året vi får brukt strømpene, de er litt små. Dessuten så mangler vi visst "hossoband". Eldstemann er rosaruss, en tradisjon som etterhvert har fått godt feste her hos oss. Vi har hatt rosaruss i minst 15 år her i området.


Fée gikk såklart i bunad. Boksen til bunadssølv er det min mor som har malt. Hun har også sydd bunaden (bortsett fra skjorta, som ble kjøpt ferdig). Veska er det min mormor som har brodert, lua er det en tante som står for. Halssølja har jeg fått av mormor, som fikk den av min morfar før de giftet seg. Jeg er veldig glad i alt sammen, og bunaden er faktisk 15 år i år.


Det ble ikke kritthvit duk (den hvite er altfor stor for bordet), men en gammel lys beige linduk, den og lysestakene i sølvplett er arvet etter en bestemor. Med hvite tallerkner til ble det likevel festbord i rødt, hvitt og blått, og som dere ser var selv desserten fargekoordinert. Kremfløte og knust marengs, rips, blåbær, og knuste marengs på toppen. Friskt, søtt og godt.

Et øyeblikk av lykke i hverdagen

Mamma, de blomstene som ligger i sekken min, de er til deg.

Jeg gikk ut i gangen for å pakke utav barnehagetursekken. Matboks, drikkeflaske, skifteklær osv. I lomma på lokket, sammen med to par kliss våte fingervotter, fant jeg to slappe hestehov. Til meg.

Noen ganger...

Argh

Jeg forsøkte å gjøre en av oppgavene på jobblista mi men ble helt fullstendig totalt nedbrutt. Jeg tok et raskt overblikk og aner ikke hvordan jeg skal gå løs på oppgaven igjen. Nå sitter jeg bare og sturer og lurer på hvor lenge jeg skal gidde å være på jobb i dag. En avtale uteble også, dermed gikk enda en oppgave i vasken. Og det regner. A perfect day for a smackerel of something med andre ord, hadde det ikke vært for at jeg har gått et sted og ikke tatt med meg lommeboka.

Men pyttsan. Det er da tross alt snart helg. Med mere regn. Det skal faktisk regne hele neste uke. Travelt på jobb blir det også.

Men vet dere hva? Det gjør egentlig ingenting! Været kan man ikke gjøre noe med annet enn å finne positive sider ved det været man har. Når det regner blir brønnen full (ikke problem på denne tiden av året men likevel) og planter får vann. Pus finner vann ute og slipper å være sur på meg for at jeg glemmer å fylle vann i skåla hennes på kjøkkenet. Jeg slipper å snuble over sur pus som gjør det hun kan for å få min oppmerksomhet aka gå i beina mine til jeg faller overende. Planter får vann. Vel, ikke de inne da, men de ute får iallfall vann. Bøndene... nei, de er jo aldri fornøyde med været, haha. Når det gjelder smackerels så har jeg en arbeidsplass som praktiserer fredagskake og snart er det lunchtid, så det blir nok ei ordning med det og.

Og når det gjelder den avtalen? Nei, det var visst neste fredag det.

Alt i alt har jeg altså bare en ting å klage litt over, og det er denne arbeidsoppgaven. Og ettersom jeg har fleksitid så kan jeg putte den i skuffen til senere og heller ta tidlig helg. Jeg har tross alt en avtale klokka 2. :)