søndag, februar 28, 2010

Vinterferie og oppvarmingstips

Åh, ingenting er vel som å sitte rundt et bål vinterstid, grille pølser og få røyken i ansiktet (ikke hele tiden, men det hører jo med). Når vi kommer opp på hytta så er det om å gjøre å komme seg inn fortest mulig for å få fyr i ovnen, og så komme seg ut fortest mulig igjen. Denne gangen gikk vi ingen langtur, men tente bål like nedenfor hytta.

Vi varmet hvitløksbrød fra middagen dagen før, med pølse og ost på.

Og vi grillet pølser, såklart.

Imens jobbet den gamle Jøtul 602 for å få opp varmen i hytta. Det var -5 grader der inne da vi kom opp, så den lille ovnen hadde litt av en jobb foran seg.

Den fikk hjelp av mannens beste innkjøp så langt i år. En Ecofan vifte som selv produserer strøm til å gå rundt ved hjelp av varmen fra ovnen. Viften sprer varmen godt i rommet og bidrar til å gjøre rommet varmt fortere, i tillegg til at varmen blir jevnere. Vifta hører egentlig til hjemme, men fikk bli med opp på hytta for å bli testet der og, etter særs tilfredsstillende innsats hjemme.

Her er vifta avbildet på ovnen i lillestua hjemme. Vi har jo et gammelt hus, stort hus, og selv om vi har kommet langt med restaurering så er det fortsatt et stort volum som skal varmes opp, og det er flere steder i huset som slipper inn mye kulde. Nå i vinter som det har vært så kaldt så har fruen i huset gått rundt og hutret og vært tilnærmet ilsk når folk har dristet seg til å gå gjennom en dør uten å lukke den igjen omtrent før de har kommet seg gjennom den. Vi har fyrt i tre ovner, en på kjøkkenet og to på stua, og dørene har altså vært lukket. Hele tiden.

Vi var på nippet til å kjøpe en ny og større ovn til stua. Men så kom mannen over denne, og vi fant ut at vi kunne prøve den først, det var tross alt billigere enn å kjøpe en helt ny ovn. Han kom hjem med to stykker. En til kjøkkenet og en til stua. Vi tente opp på kjøkkenet, og i den lille ovnen på stua. Etter noen timer sto alle dører oppe og utpå kvelden var jeg fristet til å ta av meg ulljakken under OL-sendingene. Og det var ikke fordi jeg strikket så fort, eller fordi OL-sendingene var så spennende, men det var VARMT! I hele huset. Tilogmed på loftet. Neste dag var det likedan, og da måtte jeg tilogmed ta av meg ulljakken.

Nå tenker vi ikke like mye på å kjøpe ny ovn. Iallfall ikke med det første.

Pappa har også kjøpt seg ei sånn vifte, og flere bekjente vurderer å gjøre det samme. Vi skryter selvfølgelig hemningsløst til alle som er nært nok til å høre på.

Ingen kommentarer: