Har dere også sett uglene i interiørmoten nå? For ikke å snakke om i bloggene? Nå har også det lange hvite huset hevet seg på uglemoten. Iallfall nesten.
Det hadde seg nemlig slik at minstemann kom opp ved siden av meg da jeg satt og leste meg gjennom google reader. "ÅH, MAMMA.....! SÅNN vil jeg haaa...." kom det plutselig henført fra gutten. Jepp. En ugle. Jeg følte meg litt tøff og kul og verdensmesterish akkurat da (det er tross alt ikke lenge til OL, alt sportssnakket smitter vel?) så jeg sa at det kan det jo hende at kan ordnes. Gutten jublet og sa vi måtte ha minst fire og kunne jeg lage dem med en gang? Jeg sendte mann og barn opp i retning badekaret og satte en brøddeig før jeg fulgte etter opp trappene. Mens barna badet fant jeg fram stoff, jeg skisserte kjapt et mønster og snart var jeg i gang med å sy. Mannen fikk barna i seng, jeg fikk sydd ferdig, kom på at jeg visstnok hadde satt en brøddeig for over en time siden, og gikk ned for å bake ut brødene.
Nå står brødene til heving og jeg er klar til å vise fram ugla mi. Skeiv og skakk og usymmetrisk, med laange ører, forhåpentligvis blir den godkjent av han som ville ha ugle.
Nå sitter den på hylla på kjøkkenet og venter på morgendagen.
5 kommentarer:
Utrolig kul!
Spent på å høre om den ble godkjent!
Den hadde uten tvil blitt det hos meg :)
Av og til (ofte) er det veldig stas med en mor som kan sy og strikke og lage ting :) *snakker av erfaring og minnes mange hjemmelagde dukkeklær*
Av og til? Er det noe HildeSol ikke formidler her?
Rapport: Joda, den var fin, men den skulle vært tykkere, og kanskje helst vinger.
Korreksjon: Kroppen skulle vært i et stoff med tykkere striper, og øynene skulle vært røde. Eller vent, rosa.
Dessuten er storebror temmelig skuffet over at jeg sydde bare en.
Legg inn en kommentar