Like på nyåret følte jeg tiden var moden for å gå løs på lageret av restegarn. Først ut var et par nøster fra Pickles. De ble til denne lua. Enda er det en god del igjen av begge fargene, jeg tror kanskje lua skal få seg et par votter.
Neste garnbunke var tovegarn, både totråds og fritidsgarn. Det var mest hvitt, så nesten hele sitteunderlaget er strikket med en tråd hvitt og en tråd farge. Da jeg satte i gang med dette prosjektet forventet jeg at sitteunderlaget skulle bli ganske stort og veldig stygt, fordi det var garn i mange farger. Jeg er derfor storfornøyd med resultatet, for jeg synes faktisk det ble ganske fint, til restegarnprosjekt å være.
Nå, derimot, er det ikke restegarn på pinnene, men flunkende nytt smartgarn. Av det skal jeg strikke ei kofte jeg har drømt om i mange år, helt siden det gikk opp for meg hvilken nydelig skatt det var min mor svinset rundt og beiset hytte i. Jeg har vært på utkikk etter mønsteret til denne kofta i flere år, og endelig, i høst fant jeg det. I forrige uke var jeg innom Husfliden, hvor jeg fikk god hjelp til å finne garn og finne ut av hvordan jeg skulle tilpasse det gamle mønsteret til moderne garn og strikkefasthet. Jeg har såvidt begynt, men tullet med mønsteret og måtte rekke opp igjen, så foreløpig har jeg ikke mye å vise for meg, men den som venter (og den som strikker) får se.
