Hjemmekontor

Noen fordeler må man ha. En gang i blant jobber jeg hjemmefra også på dagtid, og jeg må si at planer og vurderinger går glatt unna når man har god te i fin kopp ved siden av seg.

Nyttårsforsettet om å kutte ut kunstige søtningsmidler går utrolig greit. Jeg har riktignok syndet med et par pastiller og en tyggis fra skuffen på jobb, men suketter og lightbrus har jeg klart å styre unna i snart en måned nå.

Første helg i det nye året

Årets første bok er lest ut. Det er omtrent 15 år siden den første boken om Walsh-søstrene kom ut, og den siste kom altså i fjor. Marian Keyes skriver morsomt og lettlest og lykkes med å lage fargerike personligheter. Perfekt lesestoff når man vil ha noe lett.

I dag drikker jeg svart te som mannen kjøpte da han var i Tanzania i fjor. Tekannen har vi arvet etter mannens bestemor, det er en av de få tingene som er igjen fra svigermors barndomshjem. Den er engelsk av merket Sadler, og er en klassisk stripete "Brown Betty". Akkurat passe stor til en person som er glad i te.

Mandager er herlige dager.

Dette skrev jeg for noen mandager siden, men det har ikke blitt blogget før nå:


Mandager er herlige dager. Jeg jobber nemlig kun halv dag, og rekker derfor både å gjøre unna små ærend på vei hjem fra jobb og være hjemme i god tid før de søte små kommer tuslende opp bakken. I dag var den ene litt tyngre i sessen enn den ande, så jeg tenkte det kunne være godt med litt moderlig selskap opp den siste kneika. "Kikket du i postkassen, da?" "Ja, mamma, vetdu, det er PAKKE til deg!" Her kunne jeg selvflgelig fortalt gutten litt om hvor hyggelig det hadde vært om han faktisk hadde tatt med seg posten opp. Istedenfor lot jeg ham gå også resten av veien alene, uten moderlig selskap, og strenet selv ned til postkassen for å ta denne pakken i nærmere øyesyn. Pakkens avsender ga med en god indikasjon på hva innholdet kunne være, men pakkens størrelse talte derimot. Ble jeg nysgjerrig?


Her skulle jeg gjerne fortalt om hvordan jeg gikk opp, tok av meg tøyet, laget meg en kopp te og satte meg godt til rette før jeg møysommelig åpnet pakken og så på innholdet. Leste brevet sakte innimellom tedrikkingen og virkelig koste meg. Sannheten er tvert imot at jeg gikk opp bakken i duskregnet og innimellom skled noen skritt bakover fordi det er blitt glatt. Imens rev jeg opp konvolutten OG pakken inni. Der var en pakke te (som forventet), en gave(!) og et brev. Mens jeg holdt en opprevet pakke, en åpnet konvolutt og to andre brev klarte jeg å få brevet ut av konvolutten OG lese det. I full fart. Nei, her utsetter vi ikke kosen, det skal være sikkert. 


Vel hjemme sparket jeg av meg skoene og slapp børa ned på kjøkkenbordet så forsiktig jeg kunne uten å miste noe i gulvet, og rakk såvidt å ta et bilde: 

Så åpnet jeg pakken, like rolig og behersket som tidligere. Tenk, fire nye sorter te på en gang, og en flott 3-i-1-boks til å oppbevare te i. Jeg er vel bra heldig! 

Senere i dag skal jeg brygge meg en god kopp te og lese brevet en gang til, - i mer kontrollerte former!

Jeg gjorde faktisk akkurat det. I løpet av den ene mandagen rakk jeg å smake på alle de gode teene, en etter en. Og jeg leste brevet, et veldig underholdende og velskrevet et, med et lite snev av høytidelighet. Håndskrevne, personlige brev er virkelig en sjeldenhet i våre dager. Nettopp derfor setter jeg så stor pris på de brevene jeg får. Kanskje nettopp derfor er det jeg behandler dem slik jeg gjør idet jeg finner dem i postkassen også. Kremt.

Vel, de gode teene har jeg drukket mer av i løpet av de ukene som har gått, gjerne mens jeg har lest. Som  jeg har nevt tidligere har jeg tenkt å lese Jane Austens samlede i år, og den første boken jeg leser er Fornuft og Følelser, eller Sense and Sensibility, som den heter på originalspråket. Min utgave har notater fra den gangen jeg leste den på universitetet, og slik ser et utdrag ut: 

Leselisten for 2011 har forøvrig utvidet med enda en tittel, og ser nå slik ut: 

1. Harry Potter og de vises stein, av J.K. Rowling (høytlesning)
2. Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen

3. Danny og den store fasanjakten av Roald Dahl (høytlesning)

Stress ned

Ja, teen som bærer navnet stress ned trengs virkelig i disse tider. En kopp, litt sukker, og deilig te får skuldrene til å senke seg, iallfall litt.

Jeg foretrekker te i løsvekt fremfor te i poser, skjønt, alt til sin tid og jeg sier aldri neitakk til te. Det er noe med løsvektteen, den ser så mye mer fristende ut.

Rosa kopp med landlig motiv. Greit å finne fram noe man ikke bruker hver dag når det gjelder som mest. Føles som luksus. Hverdagsluksus.

Fine boksen! Den fikk jeg i turgave av en venninne jeg delte leilighet med i den forrige studentperioden min. Jeg husker teen enda, det var en god, fyldig engelsk frokostte. Nam! Og enda dette er over ti år siden så stemmer teksten på boksen fremdeles. Det passer nemlig alltid med en kopp te. Og Alice i Eventyrland er da høyaktuell igjen hun også. 

4. desember 09 - en kopp te

Ikke mye kan konkurrere med en god kopp te. Dette er årets julete her i huset, velvilligst innkjøpt og sendt i posten av en venninne. Igjen, tusen takk. :)

Når jeg snur boksen har teen fransk navn.

My cup of tea? Sensommer - stress ned

Dette skriver teklubben om stress ned-teen:

Stress ned - en for osss nordmenn usedvanlig urte-/krydderte! Stress ned inneholder nemlig misteltein, og det er en plante som vi på nordlige breddegrader forbinder med helt andre ting enn te. Ellers i Europa er dette en helt vanlig drikk, og du kan også få kjøpt ren misteltein-te. Misteltein er eviggrønn, og den vokser oppe i trær som den snylter på ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden. Den er svært varmekrevende og finnes viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og de tempererte delene av Asia. I Norge er misteltein totalfredet. Den lille bestanden vi har her er konsentrert i området rundt Oslofjorden. Misteltein har vært omspunnet av myter, og den er blitt brukt til magiske formål verden over. Den har også en rolle i norrøn mytologi, som i fortellingen om Balder. For over 2000 år siden kalte druidene misteltein for "all-helbrederen", og grekerne brukte den nærmest som et universalmiddel. Noen har kanskje hørt at misteltein er en giftig plante og er skeptiske når de får den servert som te. Vi har spurt vår leverandør om det samme. Alle våre teer er satt sammen av tyske farmasøyter, og de forsikrer oss om at tørket misteltein brukt som te ikke er giftig i det hele tatt. Det er jo også særdeles utenkelig at millioner av andre europeere skulle drikke denne teen dersom den var giftig! BRukt som te har misteltein en regulerende effekt på blodtrykket, og det er dette som har vært med på å gi teblandingen det treffende navnet: Stress ned. I tillegg til misteltein inneholder blandingen perikum som virker beroligende og søvnfremmende, bønneskall, bjørkeblader og brennesleblader som alle er rensende og vanndrivende, og ginkgoblader som øker blodgjennomstrømningen i hjernen. Sitrongress og aroma er tilsatt for smakens skyld.

Dette sier jeg om Stress ned-teen:

Den er god. Den smaker av sitron pluss litt til, og får meg til å tenke på et eller annet drops? Jeg tror kanskje det er et av disse:

Om den virkelig har nedstressende egenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men ettersom jeg har lest at den skal ha det kan jeg jo godt si at jeg kjenner at jeg senker skuldrene, slapper av og smiler mens jeg sitter her og lukter og smaker (den lukter sitron). Jeg er imidlertid helt sikker på at dette er en type te som godt kan ledsages av sofakrok - god bok - teppe.

My cup of tea? Sensommer - Nilens perle

Teklubben sier:

Nilens perle - en rooibos-te med smak av solbær og bringebær. Dette er en velbalansert blanding som inneholder økologisk rooibos, ananasbiter, papayabiter, mangobiter, solbær, jordbærbiter, aroma og solsikkeblomst.

Nam! Denne kan jeg drikke mange kopper av, og hintet av solbær gjør at den blir akkurat passe høstlig. Jeg har dessverre ikke noe bilde av den, den ser egentlig ut som de fleste rooibosteer.

My cup of tea?

Jeg slår liksågodt til med to teanbefalinger på rappen. Denne teen heter kjærlighetste og inneholder blant annet rosa sukkerhjerter og tørkede roseknopper, er den ikke herlig? Når den i tillegg smaker kjempegodt så er det umulig å ikke bli glad av denne. Alle jeg har servert den til har likt den.

My cup of tea?

Nå er det lenge siden jeg har presentert teer, men her kommer nr 4 fra den tidlige sommerpakken fra teklubben.no. Beskrivelsen har jeg forlengst forlagt, så jeg får nøye meg med å beskrive den selv. Dette er rett og slett blitt en favoritt. Teklubben har presentert flere varianter av svart te aromatisert med frukter og bær, og jeg har likt alle godt. Rabarbrakrem, fersken, og nå jordbærkrem. Nam! De smaker ordinært nok av svart te, og spennende nok av frukt og bær til at de skiller seg ut. Jeg ser fram til mange gode arbeidsstunder med jordbærkremte i koppen.

Jeg har vært på tur

og da ble det litt shopping. Som omtrent alltid var det med en pakke te hjem, og denne gangen ble tepakken valgt utelukkende på grunn av utseendet:

Ingrediensene vanilje, jordbær, rose og svart te talte dessuten til pakkens fordel, og jeg sier meg meget fornøyd med kjøpet. Vel hjemme viser det seg nemlig at dette er en av de bedre teene jeg har smakt i år, og det sier ikke rent lite.

My cup of tea? Del 3

Paradiso: Dette er en grønn te med deilig smak av fersken og kokos, en virkelig god te som kan drikkes både kald og varm. Ingrediensene er: Økologisk China Sencha, kokosrasp, aroma, mangobiter, aprikosbiter og kiwi.

---

Jeg åpner posen: Mmm, jeg håper denne smaker som den lukter, for dette lukter godt! Fargen blir lys grønn og jeg er så ivrig på å smake at de første slurkene bare smaker varmt. Men joda, den smaker godt, selv om jeg tror den skal få trekke litt lenger enn de opplyste to minuttene neste gang.

Jeg tror den vil smake godt som iste også. Hva den smaker? Rundt, fruktig, heldigvis er ikke kokossmaken så fremtredende.

My cup of tea?

Orange flip - en usedvanlig fruktte! Orange flip inneholder tørkde sitron- og appelsinbiter som gir teen en frisk syrlig smak. Samtidig inneholder den eplebiter, korinter, gulrotbiter, rødbetbiter, aroma og solsikkeblomst som gir teen sødme. En forførende blanding! Bruk kokende vann og la teen trekke i 8-10 minutter.

Så var det tid for den andre tepakken fra teklubbens sommerpakke. Jøss, tenkte jeg da jeg leste bakpå og så at teen skulle trekke i nesten ti minutter. Menialledager sa jeg høyt da jeg åpnet posen, for dette så mer ut som 80- og 90-tallets potpurri, dog uten den kvalmende og kunstige stanken. Teen luktet friskt og fristende i tørr tilstand, ferdig trukket (10 minutter er lang tid når man venter) smakte den godt! Ingen istekandidat slik som Frisk fantasi, dette er heller en te man koser seg med en ikke fullt så varm sommerdag. Kanskje ute, pakket inn i et godt pledd?

My cup of tea?

Siden nyttår har jeg vært medlem av teklubben. Derfra får jeg annenhver måned en forsendelse med 5 forskjellige typer te i løsvekt. Sommerpakken inneholdt 5 nyheter, og den første jeg prøver heter Frisk fantasi:

Frisk fantasi - en skikkelig sommerfantasi med smak av pasjonsfrukt og appelsin. Teen består av økologisk China Sencha, aroma, appelsinskall og sitronskall. Denne blandingen av ingredienser gir en sommerfrisk nytelse!



Innfrir den? *smatt smatt smake smake* Ja, jeg tror kanskje det. Den er ingen smakseksplosjon, men smaker friskt og lett. Sommerfrisk? Ja. Jeg tror denne vil egne seg ypperlig som iste, kanskje med skiver av frisk sitron i?