Til sist

Til sist er man faktisk bare nødt til å innrømme det. At kroppen ikke er det den var, og at sannsynligheten for at den vil bli det igjen er forsvinnende liten. Og at det resterende sømmonnet rett og slett ikke strekker til. 

Tanken har ligget der og ulmet i flere år, men i dag, endelig, tok jeg skrittet. Jeg gikk til Husfliden, fikk tatt mål, og bestilte materialpakke til ny bunadsvest. Materialpakke? tenker du kanskje, og joda. Der realitetsorienteringen favner trening, slanking og årenes løp, er den totalt fraværende hva troen på egne sømferdigheter angår. Klart jeg klarer å sy en bunadsvest! Hvor vanskelig kan det være liksom, jeg får jo med sømforklaring! 

Dessuten så kan jeg jo alltids spørre mamma. 

Lappeteppe

Etter å ha ligget halvferdig i sikkert et år, ble endelig dette lappeteppet dratt fram og sydd ferdig i kveld. Det var jo faktisk ikke så mye igjen. Mye å gå på på finishen (og det skulle nok sikkert vært quiltet litt på), men pyttpytt.

Nå kan sommeren bare komme, jeg er klar for piknik! Hvis pus lar meg få låne det da.

Antrekk til besvær, eller ikke?

Jeg vil tro de fleste som har barn møter krav om kostymer nå og da. Noen ganger er det karneval i barnehagen, forestilling på skolen, drama, skolemusikken, koret... Her i huset pleier behovet for kostyme å dukke opp kort tid i forveien, og som regel ordner det hele seg ved at arvingene tar en telefon til mormor. De tegner og forklarer, hun leverer. En ordning jeg synes veldig godt om, egentlig. Dere kan jo tenke dere hvor kjekt det var her før jul da de en MANDAG kom med krav om to kostymer hver til førstkommende lørdag, og det mens mormor var på sørligste breddegrader!

Denne helga er det ikke fullt så mye som skal til, og jeg er ganske stolt over at jeg gap denne gangen har klart å levere, helt uten mammas hjelp.

Når man skal være med på SKA-konsert må man ha røde detaljer. Og SKA-musikk, det svinger og rocker det av. Jeg gleder meg på konsert i morgen!

Håndarbeidstverrsnitt

I en ende må man begynne når man skal gi et tverrsnitt av seg selv. Om du ikke kjenner meg fra før så har du vel allerede oppfattet at jeg er glad i bøker. Jeg er også glad i håndarbeid, flere slags, og har som regel minst et prosjekt på gang. Her er noe av det jeg holder på med for tiden: 

Søm: 

I fjor på denne tiden kjøpte jeg en såkalt "Jelly Roll" med julestoffer. Dette er lange remser av stoff. Et godt utgangspunkt for kunstferdige lappeteknikkprosjekter. Jeg ville bare ha et lappeteppe til dagsenga på kjøkkenet, så da jeg endelig rullet ut Jelly Rollen valgte jeg enkleste mulige mønster. Nemlig å sy sammen alle remsene. Nå mangler bare resten før teppet er ferdig. Noen som er med på et veddemål? Er teppet ferdig før jul 2011?

Et annet prosjekt som jeg ikke engang har begynt på, er ei veske til notestativ og kursbøker til husets ferske musikant. Jeg kan jo ikke være bekjent av at han flyr rundt på bygda med nevnte notestativ og diverse annet i en bærepose fra Prix!?

Strikking: 

Inspirert av den fine bloggeren Sulvis og hennes garnslankingsprosjekt har jeg ryddet i egne garnlagre. Resultatet er at mange halvferdige prosjekter er blitt ferdige i løpet av sommeren, og nye prosjekter av garnrester er påbegynt. Garnet på bildet er nydelig merinogarn fra Pickles, og planen er at det på pinnene skal trylles fram små plagg som skal varme ei lita snuppe utover vinteren.

Denne Arne og Carlos-lua ble strikket i vinter og ferdigmontert i sommer. Modellen på bildet er en venn av familien, som gladelig laget dusk til lua og så tok med seg lua hjem.

Hekling:

Stoloverkastene som ble demontert og så montert igjen, denne gangen som stort og godt favorittpledd. Strengt tatt ikke et prosjekt jeg er underveis i, men jeg er så glad i teppet at det fikk bli med lell.

Nå hekler jeg sjal:

Det hekles på heklenål nr 9 i Drops Eskimo og Drops Puddel. Jeg begynte på det fordi det var så innmari kaldt på arbeidsrommet på jobb, og jeg savnet et stort og godt sjal til å ha på jobben. To dager etter at prosjektet var påbegynt satte de på varmen. Jeg er likevel rimelig sikker på at det blir kaldere utover høsten og vinteren.

Som ledd i prosjekt garnslanking ble denne tekannevarmeren skapt forrige søndag kveld. Eller "tea cosy", som de kalles på engelsk. Jeg synes ofte at engelsk har mer dekkende ord for ting enn vi har på norsk.

Som jeg nevnte innledningsvis: NOE av det jeg holder på med for tiden. Resten kommer vel for en dag, etterhvert, er jeg redd.