Jubileum

Denne helgen feirer vi i det lange hvite huset. Ingen storslått feiring, men stort likevel. Iallfall for oss.

Vi flyttet nemlig sammen siste helga i januar for ti år siden. Tenk, ti år. Det er lenge det.

I dag skrev jeg tulipaner på handlelista. Han mente det burde vært roser, men jeg sa tulipaner er fint. Dessuten så har de jo tulipaner på nærbutikken, og det var jo dit han skulle for å handle.

Og hva feirer vi? I løpet av ti år hender ganske mye, vi har hatt både oppturer og nedturer. Vi har bygd og solgt et hus og restaurert et annet. Vi har jobbet og studert, mistet kjære og fått nye. Nå har vi drømmehus og drømmejobb og to pøbelengler.

Jeg tok en kjapp runde på stua og knipset etpar ting som skal få symbolisere et og annet.

Vi har til salt i maten: (Dette er en stabel kronestykker barna fikk av morfar som var på kaffebesøk i dag)

Vi har to barn, pøbelenglene, og mye kjærlighet. Symbolisert med to stykk kjærlighet på pinne, det er jo lørdagskveld og tid for lørdagsgodterier, forstås.

Kjærestene som ble til samboere ble et ektepar etter noen år under samme tak, sånn så vi ut da, på et vis:

I kveld skal vi feire med champagne og i morgen skal vi lage middag på restene. Jeg skal ta bilder underveis som jeg har tenkt å blogge om resultatet blir bra.

Det sjette bildet i den sjette mappen

Jeg har fått en utfordring fra Trønder-Får:

utfordringen er:
1. Gå inn på mine bilder/mapper
2. Velg den 6. mappen
3. Finn det 6. bildet
4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Inviter 6 nye, link og gi beskjed til dem

Punkt 1 og 2 er uproblematiske, men på punkt 3 må jeg jukse og ta bilde nr 7 for å unngå veldig personlige bilder.

Dette bildet ble tatt på St.Hansaften i fjor. Vi og noen venner satt i strandkanten hvor vi leier et naust. Det var flere der. Vi bar ut bord og stoler som oppbevares i naustet, grillet og koste oss mens ungene lekte. Det var skikkelig kaldt, så vi satt der i ullgensere med pledd rundt beina. Likevel var det veldig koselig.

Senere på sommeren, når det var varmere i været, var vi der nede rett som det var. Det er et flott sted. Jeg kjenner jeg gleder meg til sommeren nå. Og til St. Hans. Håper kvelden blir litt varmere i år enn i fjor.

Så, det var punkt 5.

Ettersom jeg har sett denne utfordringen i så mange blogger nå sender jeg ikke videre til 6 nye men lar utfordringen stå åpen. Tar du den er det fint om du legger igjen kommentar med link under.

Blogge med iPhone

Ja, det må jo bare prøves. Og da prøves det når man sitter fram pc.
Kanskje blir det mer mobilblogging senere, hvis jeg får til dette?
Forbered dere på øyeblikelige blogginnlegg når jeg er på farten og
finner ting jeg liker.

Green Gate

I dag har jeg tenkt å vise fram Green Gate-samlingen min.



Og dett var dett.

Den er ikke så stor akkurat, den samlingen min. Denne mugga er akkurat passe stor til litt rød saus eller vaniljesaus. Til å blande saft i når det er bare våre to rakkere som skal ha. Til å sette fram kaldt vann i når man ikke vil vente til teen blir kald nok til at man klarer å drikke den. Jeg liker den veldig godt, men har likevel ingen planer om å utvide samlingen. Til det er skapene for fulle og Green Gate-produktene for fargerike til at jeg ville trives med dem i hverdagen.

Det var kjærlighet ved første blikk mellom meg og denne mugga da vi møttes for 2-3-4 år siden. Den, sammen med mange andre forskjellige utskudd, står i fin kontrast til de enkle hvite servisene vi bruker til hverdags og fest her i huset.

I helgen snudde vi kjøkkenbordet, vi hadde middagsgjester nemlig. Vi laget jo vårruller, som jeg nevnte da jeg viste fram mine et foto i timen-bilder på lørdag.

Som regel når vi snur kjøkkenbordet på tvers så blir det stående slik en stund. Helt til vi blir lei av å gå rundt det. I kveld har det blitt brukt til lekselesing og fargelegging. En liten profil har sneket seg med på bildet, det var ikke meningen, men det var det beste bildet jeg hadde.

Fargeblyantene oppbevares i en gammel kakeboks, som egentlig er en gammel sardinboks, tror jeg? Mamma hadde alltid goro i denne, men så sluttet hun med gorostekinga og boksen var ikke helt tett lenger, så da havnet den hos oss, hvor den altså ble full av fargeblyanter.


Jeg har alltid syntes denne boksen var så fin.

Etter jul var kjøleskapet fullt av melk som var nær gått ut på dato. Da laget jeg vaffelrøre som jeg frøs i melkekartongene. Kjempepraktisk å finne i fryseren.


Iallfall hvis man husker å ta ut røra tidsnok. Jeg måtte helle det hele over i en bolle og røre ut den siste klumpen, se bare på bildet under. Går ikke an å steke sånt!


Det ble ca 10 plater av en liter røre, god kveldsmat til mor og de to små i tillegg til en stabel til han som kommer hjem fra jobb senere i kveld.
Når vi er bare tre liker vi å sitte på enden av bordet. På den måten er det ingen som må sitte alene på den ene siden.

Jeg har ganske mange etiketter. Nå slengte jeg på en ny, nemlig "mat". "på kjøkkenet" har favnet alt som har hatt med kjøkkenet å gjøre, og det ble litt mye.

Bildene er, som vanlig, tatt av undertegnede.

Fruktfatet

Da jeg viste fram kjøkkenbordet som min favoritt nevnte jeg fruktfatet, og lovte jeg skulle komme tilbake til det. Er det kanskje noen som drar kjensel på logoen og dermed vet hvilken keramiker som har laget det? Logoen kan jeg selvfølgelig ha lagt inn helt feil vei, dette kan jo være både en W og en E.

Kjøkkenet nå

Her kommer endelig noen bilder av kjøkkenet etter. Førbilde viste jeg her, og det er tatt fra døren vi ser på dette bildet. Den døren går ut til gangen hvor vi skimter oldemors gyngestol og dobbeltdøren ut til bislaget som det finnes et bilde av her. Jeg ser jeg med fordel kunne slått av lyset over vasken før jeg tok bildene, men men.

Ettersom huset vårt besto av to boenheter men vi skulle bruke hele, og ettersom vi ønsket kjøkkenet i hjertet av huset, så tok vi den tidligere stua til kjøkken. Dette er det største rommet i huset. Beslutningen har vi ikke angret på, det er herlig med stort kjøkken og vi føler virkelig at det har blitt husets hjerte. Det er her vi oppholder oss mesteparten av tiden, og når noen stikker innom for en kopp kaffe så sitter vi ofte ved kjøkkenbordet. Men det var litt jobb før vi fikk satt oss ned ved kjøkkenbordet, spesielt med golvet:

Kjøkkengolvet var dekket av mange lag linoleum, teppegolv, litt isopor, noen plater som var både limt og spikret fast med tusenvis av småspiker, og tilslutt var det avrettet med sement. Min kjære, tålmodige og flinke ektemann sto på alle fire og trakk spiker i mange mange timer, og pusset sement til hele han var borte i en gedigen sementsky. Resultatet er et nydelig ujevnt slitt tregolv hvor nesten ingen planker er like tykke.

Kjøkkeninnredningen er fra IKEA. Øya, eller rettere sagt halvøya, består av underskap på den ene siden og veggskap på den andre siden. Det er utrolig praktisk med god plass, for eksempel så kan nysgjerrige kjøkkenassistenter stå bak ovnen og følge med i grytene.

Hylla over halvøya er min idé, inspirert av et besøk på folkemuseet på Bygdøy, hvor jeg la merke til at kjøkkenutstyr var hengt oppunder taket, og at det var lagt planker oppunder taket til å stable ting på. Hylla vår skaper rom for avtrekksvifte over ovnen, og oppå hylla er det plass til ubrukelige ting vi vil vise fram (vi har blant annet et arvet speseri oppå der), samt microbølgeovn og norgesglass med pasta. Microbølgeovnen bruker jeg såpass sjelden at det det er uproblematisk å klatre opp på en krakk de gangene det gjelder.)



Her er kjøkkeninnredningen fra en litt annen vinkel. Vi valgte en 90 cm bred gassovn til kjøkkenet vårt og det angrer jeg ikke på. Den er en fryd å lage mat på. At jeg valgte tallerkenhylle framfor microbølgeskap angrer jeg heller ikke på, deler av tesamlingen min får plass i hylla under kakefat og paiformer.

Hundens leke har også blitt med på bildet ser jeg, jaja, sånn kan det gå.

Mandagstema uke 4 2010 - lengsel

I dag føler jeg nesten at jeg allerede har blogget mandagstema uten å være klar over det. Derfor gjør jeg det enkelt. Jeg endrer litt på blogginnlegget jeg publiserte for kort tid siden og publiserer nesten samme innlegg en gang til.

Dette skrev jeg: Det er så herlig når vintersola strømmer inn gjennom vinduene, tvers gjennom kjøkkenet og bort i vinduskarmen på motsatt side. Kjøkkenengelen måtte rett og slett få litt sol på vingene, så nå står hun og ser ut på snøen bak huset. Snart vår? Ja! Ja!

Hun, og jeg, lengter etter vår og strekker oss etter solstrålene.

Flere tolkninger av temaet lengsel finner du her.

Tulipaner

Ja, jeg vet det er lenge siden tulipanens dag nå, men vi kan jo ikke alle vise fram tulipanene våre samtidig!

Mer vårstemning! Ja! Ja!

Det er så herlig når vintersola strømmer inn gjennom vinduene, tvers gjennom kjøkkenet og bort i vinduskarmen på motsatt side. Kjøkkenengelen måtte rett og slett få litt sol på vingene, så nå står hun og ser ut på snøen bak huset. Snart vår? Ja! Ja!

Ett foto i timen

... sa Sulvis, og jeg sa Ja!

Vel, her er min lørdag i bilder:

Klokka 9

Jeg sto opp og startet dagen med en kopp kaffe.

Klokka 10

Havregrøt med rosiner, sukker, kanel og melk til frokost. Sånn går det når man velger å utsette helgehandelen til lørdag. Ikke for det, havregrøt er kjempegodt og mettende. Noen var litt overivrig med rosinene...

Klokka 11

Fast bestemt på å få ferdig strikkeprosjektet før helgehandelen.

Klokka 12

Mmm, denne er god. Et av innkjøpene da fruen var på vift tidligere i uken.

Klokka 1

HYL! I frustrasjon over å ha strikket feil la jeg fra meg strikketøyet og dro på handel.

Klokka 2

Klokka to var jeg innom Asiabutikken og handlet råvarer til vårruller + Ginger Candy. Jeg elsker ingefær og alt som smaker av ingefær. Vi inviterte en vennefamilie på vårrulldugnad på søndag nemlig, og da måtte jeg jo sørge for å ha alt vi trengte i hus. Vårrullene? Nam! De ble gode. Det ble noen til fryseren også, alltid kjekt å ha enkle og raske middager på lur til travle dager.

Klokka 3

Matvarehandel. De to siste bildene ble tatt etter at jeg kom hjem, men viser hva jeg holdt på med klokka to og klokka tre.

Klokka 4

Dere kan tro det var deilig å slappe av med en kopp te etter den handleturen!

Klokka 5

Scampi i marinade. Vi spiser gjerne litt sent på lørdager.

Klokka 6

Utdeling av lørdagsgodt. Denne gangen hadde jeg vært snill mamma og kjøpt litt forskjellig "rart" godteri. Blant annet disse, som frembragte barndomsminner. Husker dere godteri som spraker på tunga? Det var stor stas. Kjøkkenkluten spraket også etterpå.

Klokka 7

Mens maten sto i ovnen ryddet jeg vekk de siste kakeboksene. Yess, folkens, det lange hvite huset er fritt for julebakst!

Klokka 8

Noen synes kanskje det er litt kjipt at de ikke får ta del i det velduftende måltidet?

Klokka 9

Kvelden ble avsluttet i sofaen med en god rødvin. Kvelden ble riktignok ikke avsluttet klokka ni, men min "ett foto i timen"-dag tok slutt da.

Jeg gjorde selvfølgelig en hel haug med ting som ikke ble dokumentert også, for ikke å snakke om alt den flinke mannen min gjorde. Dette var et morsomt prosjekt, synes jeg, og kanskje tar jeg en slik fotodag senere en gang også?

Fem ønsker for våren.

Helenes hus har utfordret meg til å skrive ned fem ønsker for våren og publisere dem her i bloggen. Ettersom jeg er svak for utfordringer og sjelden klarer å omgå dem tar jeg den selvfølgelig. Here goes.

1. Mitt første ønske for våren er, ettersom jeg tar etterutdanning på si’, at jeg skal klare å sjonglere jobb, studier, familie, hus og så videre på en fin måte og komme i mål på en ok måte. Gode karakterer er ikke å forakte i den sammenheng, men alle ståkarakterer godtas. Under tvil. Man vil jo gjerne være flink i alt.

2. Mitt andre ønske for våren er at den skal bli fin. Jeg vil ha passe mengde med sol og regn slik at alle er fornøyde, både mennesker, dyr og planter.

3. Mitt tredje ønske for våren er at vi skal få sådd og plantet litt ute i hagen, og at tulipanbedet viser seg fra sin beste side i år som i fjor.

4. Mitt fjerde ønske for våren er at vi skal få satt i stand den fine uteplassen vi har snakket om slik at vi har et fint sted å sitte utover sommeren.

5. Mitt femte, og i denne omgang siste ønske for våren må være at jeg og alle mine holder oss friske. At vi får beholde de kjære rundt oss og at vi klarer å prioritere nok tid sammen.

Bildene er alle mine, og er gjenbruk fra våren i fjor.

en liten endringsmelding

Jeg har foretatt en liten endring. Fram til nå har innleggene her inne, og kommentarer jeg har lagt fra meg rundt omkring, vært signert Fée. Fra nå av vil de være signert det lange hvite huset. Jo færre navn og begrep å forholde seg til, jo bedre.

Jeg har også endelig fått lagt inn et profilbilde, jeg viser det i dette innlegget og. Det er bilde av en oppstammet rose jeg hadde for to år siden. Dessverre overlevde den ikke forrige vinter.

Restaurering av hus

I dag viser jeg fram et bilde av kjøkkenet vårt, slik det så ut underveis i restaureringsprosessen. Dette rommet var opprinnelig stue i huset. På bildet er ytterveggene allerede "flådd" for gammelt panel og panelplater fra 60-60-tallet og døra vi ser er flyttet fra den andre siden av ovnen og murpipa. Du drar kanskje kjensel på kjøkkenbordet vårt? Hvis du lurer på hvorfor det står en trearmet messinglysestake på bordet så må jeg si at jeg lurer litt jeg og. Til å begynne med, før vi fikk byggestrøm og bare rev ned lag med tapet og golvbelegg og innebygde skaper og det som var, så brukte vi selvfølgelig stearinlys til det meste, og hadde lysestaker stående lett tilgjengelig litt overalt. Så ble den vel bare stående da.

Vi "oppdaget" huset i begynnelsen av mai. Vi flyttet inn til sankthans, etter å ha lagt igjen noen titusener hos en verktøyforhandler. Det var sommer, vi hadde ingen jobb, og økonomi til å gå hjemme og restaurere hus et års tid. Det vil si, rett skal være rett. Jeg passet stort sett barna. Mannen min, som er utrolig dyktig og får til det meste han prøver seg på, gjorde mesteparten av jobben på huset.

Vi bestemte oss for hvilken del av huset vi skulle ha bad og kjøkken i, og bosatte oss i den andre enden. Vi brukte den gamle kjøkkeninnredningen til å lage et provisorisk kjøkken og fikk låne et kjøkkenbord her, en sofa der. Noe av flyttelasset vårt hadde vi med, mesteparten sto lagret. Vi hadde begrenset med strøm, og bare kaldt vann. Heldigvis bor foreldrene mine ikke så langt unna. ;)

Til jul var badet klart til å bli tatt i bruk. Kjøkkenet var ferdig i mars. Hvilken lykkelig følelse.

Jeg har dessverre få bilder fra denne perioden og enda færre jeg kan vise fram. Vi tok flest bilder av ungene, og de ønsker jeg ikke å legge ut her selv om rommene jeg ønsker å vise fram er i bakgrunnen.

Kommentarer og julegave

Denne uken skal jeg virkelig forsøke å legge igjen flere kommentarer. Jeg er jo så glad i de kommentarene jeg får selv, så det kan jo hende noen blir glade for å se at jeg har kommentert hos dem og?

Så langt i dag synes jeg at jeg har vært ganske flink, men så har jeg uvanlig god tid også. I det lange hvite huset sitter nemlig barn i pysjamas og ser på Dora the Explorer i beste barnehagetid. Sånn er det når man får vannkopper i hus.

Jeg jobber litt, gjør litt husarbeid, knipser noen bilder, og gleder meg til i ettermiddag og i morgen. Fruen i huset skal nemlig på vift og kanskje får hun med seg noe spennende i veska på veien?

Og kan jeg vise fram en julegave?

Som så mange andre fikk vi slike krus fra Åhlens i julegave. De går fint sammen med det helt enkle penserviset vårt, Saturn fra Porsgrund. Det har dessverre gått ut fra sortimentet, men Obs! hadde frokosttallerkner så da var jeg rask til å dra kortet, det var nemlig noe vi manglet. Nå har vi fint vinterlig frokostservise, det gjelder bare å huske at man skal bruke det.

Strikkejakke

Prosjektet jeg hintet om for noen dager siden er ferdig.

Da jeg var hos mamma forrige helg lurte hun på om jeg kunne være interessert i en strikkejakke hun hadde liggende. Jeg elsker hjemmestrikk og ullklær især, så det var ikke nei i min munn. Fram dro hun en 20 år gammel jakke, nesten ikke brukt fordi ermene ble så altfor lange.

Jeg tok med meg jakken hjem, rekket opp, og strikket nye vrangborder og vips! var ermene akkurat passe lange til meg.



Jakken er strikket med friske og ganske utradisjonelle farger, men jeg synes de fungerer fint jeg. Kanskje fordi bunnfargen roer ned helhetsinntrykket?




Meg med jakken på, et dårlig speilbilde. Vanligvis bruker jeg mer nøytrale farger under en så fargesprek jakke, men når jeg er hjemme og blir litt frossen drar jeg på meg første og beste ulljakke uten hensyn til fargekoordinasjon.

Min favoritt - en utfordring fra Livs Rom

Hos Helenes Hus kom jeg over denne utfordringen fra Liv: Hva er min absolutte favoritting hjemme? Hvilken ting i huset har størst affeksjonsverdi for meg? Jeg funderte littegrann før jeg endte opp med kjøkkenbordet. Det finnes kanskje ting i huset som har større affeksjonsverdi for meg, men jeg tror likevel at kjøkkenbordet er min favoritt her hjemme. Slik ser det ut. Stolene (bortset fra de to Tripp Trapp-stolene fra Stokke, den ene kjøpt brukt og den andre på arvelån fra min bror som fikk den da han var liten) kjøpte vi via finn.no for noen år siden.



Da vi overtok huset her var ikke kjellere og loft fulle av rot og skrot og antikviteter som man gjerne hører om at kjellere og loft er, men en og annen ting var der da likevel å finne. Kjøkkenbordet vårt sto nede i kjelleren, skittent og støvete med mange mange lag maling, og det bar preg av å ha vært brukt både som slaktebenk, arbeidsbord og malebenk. Vi har fått dratt av mesteparten av malingen på benkeplaten og smører den jevnlig inn med et bivoksprodukt.
Overflaten er temmelig slitt, som dere ser.




Bordet er satt sammen med treplugger og er antakeligvis nærmere 200 år gammelt. Mange har støttet beina på tverrbordet på bildet under. Vi begynte å fjerne brunfargen på understellet før vi tok bordet i bruk men var så ivrige på å få det på plass at vi tok pause fra arbeidet.



Det er ikke så veldig behagelig å sitte ved, ettersom beina ikke får plass under bordet på folkelig vis.



Jeg kan likevel ikke tenke meg et annet bord. Det er akkurat passe stort til kjøkkenet, og hører til her på et vis. Som det står nå er det plass til 7 stykker rundt bordet, men vi kan enkelt snu det, slå ut endeplata og da har vi plass til fem stykker til.


Akkurat nå står et fat med C-vitaminer på bordet. Fatet fikk vi i bryllupsgave. Jeg vet det er kjøpt i Det Gule Huset i Asker, men vet dessverre ikke hvilken kunstner som står bak fatet. En dag fatet ikke er så velfylt skal jeg få tatt bedre bilder av det, kanskje det er noen som kan hjelpe meg med å finne ut av det?

PS Utfordreren Liv har også en give away i sin blogg, og mer informasjon om den finner dere her.