I år bestemte vi tidlig at vi skulle feire nyttårsaften alene, bare vi fire. En stund før jul tenkte jeg at ”åh, jeg har lyst på and i år igjen”, for da vi koste oss med helstekt and på nyttårsaften i fjor så snakket vi jo om at det burde vi innføre som tradisjon. Men, før jul var det hektisk, så det gikk i glemmeboka. 4. Juledag sier mannen ”kanskje vi burde forsøke å få tak i and igjen?” Jotakk, litt i seneste laget, mange telefonsamtaler og like mange dypdykk i dagligvarehandelfrysebokser var det klart at det ikke ble noen and. Heldigvis har vi mange flotte elgsteiker i fryseren, så vi tok opp en og la i rødvinsmarinade. Menyen ble satt ved lesing i blogger, blant venner og generell internettsurfing .
I dag har jeg brukt store deler av dagen på å lage mat. Inspirert av Huset på Planen laget jeg butterscotch sauce og ba mannen kjøpe is i formiddag. Mmm, den er virkelig himmelsk. Jeg fant oppskrift på hasselbackpoteter på internett og leste at de egner seg spesielt godt til vilt. Nam, den tar jeg. Jeg surfet meg fram til kantarellstuing og la tørkede kantareller til utvanning. Av en venninne ble jeg tipset om en risotto med røkelaks, den laget jeg til forrett.
Jeg dekket fint bord i hvitt og sølv mens mann og barn var ute og lekte og aket. Da de kom inn hjalp de til på sine vis. Ungene med å holde seg ute av veien (dvs foran TV og Nintendo Wii) og mannen på kjøkkenet. Endelig var så maten klar. Jeg la opp risottoen og ba folk sette seg til bords. Minsten løp bort til bordet, halvveis opp på stolen, bråsnudde og løp vekk. ”ÆSJ, DET LUKTER FÆLT! Jeg hæler ikke sitte ved bordet, maten lukter så fælt”. Den litt mer veloppdragne storbroren pirket i maten, lurte på hvorfor vi hadde så mange kniver og gafler (forrett er ikke vanlig i denne husstanden), dristet seg til å stikke tunga borti gaffelen som så vidt hadde rørt maten. Ga med mimikk og ord uttrykk for at dette ikke kom til å bli noen favoritt og spurte bedende om å få slippe å spise mer. Jeg skal innrømme at jeg ikke spiste alt jeg heller, det holdt med etpar gafler. Lakserisottoen, som kunne vært virkelig god, det kjente jeg, ble ødelagt av en genialt katastrofal innskytelse som sa at man kunne bruke TORO fiskebuljongterninger istedenfor fiskekraft når man befinner seg uten fiskekraft. Det kan man ikke. TORO fiskebuljongterninger burde ikke vært lov å selge klassifisert som mat.
Hovedrett. Elgsteika. Og hasselbackpotetene og kantarellstuingen og de kokte grønnsakene, man må jo ha tilbehør man vet ungene liker. Når vi setter rettene på bordet kommer nok et unisont ”ÆSJ”. Minsten insisterte på å spise bare grønnsaker og protesterte høylydt på at både kjøtt, poteter og grønnsaker skulle være representert på tallerkenen. Eldstemann godtok det hele, dog med misnøye.
Hasselbackpoteter var mye mindre spennende enn jeg hadde sett for meg, kanskje jeg brukte feil oppskrift? Kantarellstuingoppskriften jeg fant/valgte var heller ikke noe å skryte av. Heldigvis var steika god.
Og den himmelske desserten? Vel, tror dere mannen husket å kjøpe is?
---
Nå har jeg sittet her noen timer alene, de andre sover, lader opp til vi skal ut for å se på rakettene om en liten stund. Da skal vi pakke oss inn i pledd og tepper og stille oss tett sammen ute i bislaget og se utover på alle rakettene. Det er et stort øyeblikk for ungene.
Ettersom jeg har gjort mitt beste for å gjøre bot for innleggstørken med mange innlegg på rappen nå i kveld så tror jeg kanskje jeg skal la dette vente litt. Min nyttårsaftenhistorie kommer derfor etpar dager uti det nye året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar