Jeg liker ikke lappeteknikk. Jeg får hetta i hjem hvor både duker, puter, grytekluter, forkle, veggpynt, dorullholdere, ja alt er sydd i lappeteknikk. Det er virkelig ikke fint. Likevel har jeg såvidt prøvd meg på teknikken selv, alt må jo prøves, ikke sant? En vinter for mange år siden sydde jeg dette teppet av restestoffer, gamle putevar og noe nytt. Blomstene er applikert på med vliesofix. Et av stoffene jeg brukte, fra et rødrutete miniskjørt, var ikke av bomull, og krympet/skled ut av sømmene i vask. Etter å ha tenkt på det i noen år fikk jeg endelig somlet meg til å lappe lappeteppet i forrige uke, jeg hadde jo enda en beslektet stoffrest igjen. Lappene ble strøket på med vliesofix før jeg sydde tungesting rundt kanten med rosa brodergarn (også en rest).
Dette teppet er en klar favoritt sommerstid. Det er fint å ligge på ute på plena eller på stranda, det er godt å pakke seg inn i, og det lar seg vaske i maskin. I tillegg er det fullt av gode minner, det ble nemlig sydd da jeg hadde vår førstefødte i magen.
3 kommentarer:
De blomstene så så kjente ut -oppskrift hentet fra en hobbybokklubbsbok tro?
Det skal du ikke se bort fra. :) Jeg skal se om jeg finner ut akkurat hvilken bok senere i kveld. (Hvis jeg husker det).
Jeg fant den i bokhyllen -Merkesdal: Gamle lapper - nye gleder.
Legg inn en kommentar