Smykkeminne

I dag har jeg lyst til å vise fram det flotte smykket jeg har arvet etter mormoren min. Hun brukte det alltid når hun skulle pynte seg. Jeg og mormor hadde bursdag på samme dag og med unntak av noen de årene jeg bodde på andre kanten av landet så feiret vi alltid bursdagen sammen. I år var første gangen jeg var alene om å ha bursdag. Jeg markerte dagen ved å bruke smykket og endelig somle meg til å levere inn den matchende ringen til tilpassing.

Hva skjer?

Det har vært dårlig med blogging i det siste. Jeg har manglet bloggeinspirasjon og jeg har bevisst vekkprioritert det til fordel for først ferie og familietid og så hverdagen, som kom like brutalt denne høsten som den gjør alle andre høster. Men det er litt godt og. Istedenfor de lekre interiørbildene jeg ikke har vil jeg i dag presentere en liten samling bilder som illustrerer litt av det som foregår om dagen.

Tenk, to skolebarn! Tiden går så fort. Hver morgen trasker de avgårde for å ta bussen til skolen, og hver dag kommer de opp den samme bakken, fulle av inntrykk. Vel, ikke helt sant, for innimellom er de innom SFO også, men vi voksne synes vi er heldige som ikke behøver å bruke SFO så mye, og ungene synes det er dårlig gjort at de får være så lite på SFO. Man kan ikke få i pose og sekk, tydeligvis.

Forandring fryder tenkte jeg, og dro langbenken vi fikk i sommer inn på kjøkkenet for å prøvesitte den en uke. Nå er uka gått og vel så det og til helgen ryker den ut igjen, og jeg er glad vi ikke satset på å kjøpe gamle langbenker til flerfoldige tusen kroner da vi flyttet inn på kjøkkenet for 4-5 år siden. Vi hadde lyst, nemlig.

Dagen i dag startet jeg med å sette to brøddeiger. Jeg har stort sett bakt brød selv i hele sommer, men nå har vi spist kjøpebrød i omtrent en uke. Nå gleder jeg meg på godt hjemmebakt brød igjen. 

Etter brødbakst skulle jeg kose meg med en god kopp kaffe. Vel, den var ikke god, så nå lurer jeg på om det er kaffen eller kanna jeg må skylde på. Ellers strikker jeg kjøkkenkluter av noe bomullsgarn jeg kjøpte til hekling, men som ikke var godt å hekle med i det hele tatt. Kjøkkenklutene blir gode, men jeg vet enda ikke hvordan de oppfører seg etter vask. 

 Kan det være at denne er moden for utskifting? 

Jeg har lest endel bøker i sommer, og de har jeg pleid å liste opp og kanskje skrive noen ord om her. Det ble ikke i denne omgang. Så har jeg iallfall noe vettugt å skrive neste gang jeg skulle få bloggeånden over meg. 

Minner

I dag var jeg en tur hos besteforeldrene mine på 94 og 95 år. Vi drakk kaffe, spiste av kaken jeg hadde med og så på hvor store barna har blitt siden sist. De er uforskammet spreke for alderen, tenk, de var akkurat på tur ut for å gå seg en tur da vi kom. Etter noen timers prat om løst og fast dro vi glade og fornøyde hjem igjen, og vel hjemme fikk jeg et snev av mormorsavn, jeg mistet nemlig kjære mormor for snart et år siden. Utløst av en tilfeldig samtale for et par uker siden fikk jeg plutselig lyst til å gjøre noe som minner meg om mormor, som jeg lærte hvordan jeg skulle gjøre av henne, men aldri gjør. ALDRI.

Jeg pleier nemlig ikke å stryke kjøkkenhåndklærne. Jeg stryker faktisk minst mulig. Men i dag hentet jeg fram kjøkkenhåndklærne fra skuffen og strøk dem. Og da måtte jeg rydde i skuffen etterpå, for en så fin og nystrøket stabel kunne jeg jo ikke akkurat slenge nedi skuffen slik jeg pleier. 

Nå gleder jeg meg til å ta opp et nystrøket kjøkkenhåndkle og henge det på knaggen. Det lukter litt hverdagsluksus av det, nemlig. 

Nye vesker på epla

Endelig har eplabutikken min fått litt nytt innhold. Tre vesker har funnet veien dit. 

Den ene er i håndveskestørrelse, akkurat for liten til et A4-ark, mens de to andre har god plass til ei tegneblokk eller et forelesningshefte. 

Alle veskene er sydd av samme stoffbunke, i lyse og søte farger.

Fine hvis man vil tviholde på sommeren litt utover.

Dagseng

Før vi fikk satt i stand stua i det lange hvite huset bodde vi mer eller mindre på kjøkkenet. Vi hadde en liten tv oppe på hylla og ei dagseng i den ene kroken. Selv om det var kjekt å følge med på frokosttv om morgenen savner jeg ikke å ha tv på kjøkkenet, men dagsenga, den savner jeg. Senga vi brukte har forlengst havnet på soverommet til et av barna. Tidligere i sommer fikk jeg tilbud om ei seng som sto nedstøvet i en låve, og jeg var raskt på pletten.

Foreløpig er det tilfeldige tepper og puter som har tilhold oppi der, det kommer seg nok etterhvert. Jeg, og de andre i familien, er iallfall veldig fornøyd med å ha en krok på kjøkkenet igjen. Her går det an å ta en lur, trøste barn som har slått seg, sortere sokker, brette klær, lese bok både alene og for andre. Senga gjør seg mye bedre her enn på høykant bak en stabel med rot innerst på en låve, det er iallfall helt sikkert. 

Blogglotteri 2

Også Hilltop House har lotteri i disse dager, og gevinsten er en flott gavepakke fra L'Occitane.

Blogglotteri 1

HildeM  lodder ut en almanakk, og jeg vil være med på trekningen. Følg linken for å lese mer.

Brød og kaker i lange baner

Dette ble visst en kjøkkendag. For mens mannen og en kamerat satt ved kjøkkenbordet og drakk kaffe og spiste jordbær, så bakte jeg både det ene og det andre. Jeg begynte med å sette en brøddeig. Så bakte jeg samme kake som forrige helg, oppskriften ganget med 1,5 dekker en god gammeldags langpanne, og den jeg bakte forrige uke er allerede forsvunnet. Jeg er litt usikker på hvor oppskriften kommer fra, jeg trodde den var fra en kokebok men mamma insisterer på at kaken smaker akkurat som en kake mormor pleide å bake, så det kan hende den kommer fra henne også.

Den står oppført i boken min som "krokankake i langpanne", men jeg har aldri krokan så jeg bruker sukker og kanel på toppen istedenfor. Husk å gange med 1,5 om du lager den i langpanne:

3 egg og 4 dl sukker piskes til stiv eggedosis.
250 g margarin smeltes, avkjøles (haha, som om jeg noensinne har tålmodighet til å vente på at smøret avkjøles) og blandes i.
6 dl hvetemel
3 ++ ts bakepulver
3 ts vaniljesukker
2,5 dl melk
Det tørre siktes sammen (blandes, jeg tar meg aldri bryet med å sikte melet) og haes i vekselvis med melken.

Hell røren i  smurt og strødd bakepapirkledd langpanne. Strø over krokan/(brunt) sukker og kanel. Stekes midt i ovnen på 180 grader i 20-30 minutter. 

Da kaken var ferdig stekt skar jeg bort den ytterste kanten helt rundt og serverte til de kaffedrikkende + alle barna. Fatet var tomt på et blunk, denne kaken er veldig populær blant ungene. 

Etterpå stekte jeg en ny rabarbrapai, etter at jeg var så heldig å få en god bunt rabarbra av en venninne for et par dager siden. 

Denne skal i fryseren slik at vi kan få en smak av sommer også når vinteren er kald og mørk (det kan riktignok hende at fryseren er tom for slik allerede før jeg rekker å si.. kake). 

Og så var det brødene da, tilslutt. Gode, saftige, endelig et brød som hele familien liker. 

Rekefristelser

Dette har svært lite med interiør å gjøre, jeg vet, men etter at jeg oppdaget kraftkoking av rekeskall har reker vært en dobbel fristelse. Tidligere denne uka lot jeg meg friste av store fine reker på Obs!

Loff, majones, reker, sitron og pepper. Enkelt og veldig godt.

Rekeskall og resten av sitronen, litt hvitløk og litt vann, pluss litt tid, og så har jeg deilig rekekraft i fryseren. Den blir til kjempegod fiskesuppe på null komma niks, og jeg får vondt i sjelen av å tenke på alle de deilige fiskesuppene jeg har gått glipp av pga alt rekeskallet jeg har kastet rett i søpla i årenes løp. 

I skrivende stund er mannen avgårde for å handle materialer til ny trapp og litt platting ved hovedinngangen. Den midlertidige trappen har stått i 5 år nå, så det er jaggu på tide. Jeg skal selvfølgelig sørge for å dokumentere prosessen. 

Venninneveske

I dag var vi invitert hjem til en venninne av meg og hennes familie. Hun har nettopp fylt år, og det har nesten blitt tradisjon at vi kommer for å hjelpe til med kakerestene. Jeg ville så gjerne ha med noe til jubilanten, så i dag hadde jeg endelig god unnskyldning for å la alt fornuftig ligge til fordel for symaskinen. Jeg lot meg inspirere av vesker jeg har sydd før, vesker jeg har sett på nett, fant fram det ene og det andre og sydde ivei.

Her er forsiden, flankert av mine nye solbriller (med styrke, hvilken revolusjon!) og et favorittsmykke. Stykket med striper og hjerte er en lomme, kanskje til mobilen?

På baksiden har jeg latt meg inspirere av dottie angel og Kaspara. Den heklede rosetten var opprinnelig tiltenkt stivelse og en plass på juletreet, men kom aldri så langt. Nå fikk den plass på ei veske istedenfor.

 

Fargene på veska passer perfekt sammen med favorittsmykket mitt, synes dere ikke? 

Enkel innpakking. En liten gavelapp og en god lengde silkebånd.

Jeg legger til min forskrekkelse merke til at jeg straks har passert 10 000 besøkende. Det er jo ingenting i bloggeverdenen, jeg vet, men det er nå likevel en milepæl for meg, så jeg burde kanskje hatt et lotteri, jeg som "alle andre"? 

O lykke!

"Bare forsyn deg", sa en bekjent om norgesglassene som sto stuet vekk i en mørk og forlatt kjeller.

Sånn omsider

Sånn omsider kommer rabarbrapaioppskriften. Jeg har fått den fra min tante, som multipliserer oppskriften og steker i langpanne. Så deler hun kaken i passe store biter som hun fryser ned. Jeg laget dobbelt porsjon og det ble passe/rikelig til en stor paiform.

Man tager:

250g hvetemel
125g smør
125g suker
1 egg
1ts bakepulver

Smøret smuldres i melet og sukker, bakepulver og egget tilsettes. Det hele knas sammen og formen kles med ca 2/3 av deigen.

1/2-3/4 liter rabarbra i biter
2 dl sukker
1 ss potetmel
(2 ts vaniljesukker)

Skjær rabarbraen i 2 cm store biter og bland med sukker og potetmel (jeg klarte ikke motstå fristelsen, men måtte ha oppi litt vaniljesukker også). Fordel oppå kakebunnen. Kjevle eller trill ut Smuldre resten av deigen og lag gitter oppå. Stek kaken ved 200 grader i ca 30 minutter. En klatt pisket krem eller vaniljeis smaker godt til.

Etter at jeg flyttet rabarbraplanten min ser jeg at nye blader er på vei opp, så nå håper jeg at jeg kan få to avlinger og dermed to paier i år, og at planten vil trives så godt på det nye stedet at den bugner i kommende år.

Mandagstema -biltur

Så ble det plutselig et mandagstemainnlegg fra denne kanten igjen. Denne uken vil man vite følgende:

Hvilken erfaring og opplevelser har du med bilferie? Hvor anbefaler du andre å dra på bilferie og ikke minst; Hvilke tips har du for at en familie skal holde ut med hverandre på en 3 ukers bilferie enten det er innenlands eller utenlands?

Jeg har vært på bilferier både som barn og som voksen, men aldri i tre uker. Som regel har turene vart omtrent en uke, og hele formålet med selve bilkjøringen har vært å komme seg til et mål, hvor man har tilbragt noen dager før man kjørte hjemover igjen.

Vel, mitt triks for å få kjøreturen til å gå unna med minimale smerter er god planlegging for de i baksetet.Vi har en kurv som passer perfekt i midten, i den plasserer jeg drikkeflasker, rosiner, fargestifter, aktivitetsbøker, Donaldblad, filmer (har videospiller i bilen, slik "alle" har), DS + spill, lydbøker, og aller viktigst: Hodetelefoner. På det viset har ungene det de behøver lett tilgjengelig.

Til den første reisedagen lager vi alltid en god lunch og passer på å ha god tid når vi skal spise den. Ellers: Tålmodighet nok til å ikke stoppe for ofte (for da kommer man aldri fram), og fornuft nok til å stoppe ofte nok.