Ifra Lahell

Hos Huset på Planen fant jeg link til bloggen Ifra Lahell i anledning en konkurranse. Jeg er svak for konkurranser, så da måtte jeg hive meg med. Det er ikke så ofte jeg vinner, men det viktigste er jo å delta.

Bildet viser etasjefatet fra Koziol, som finnes i flere farger. Det ser veldig praktisk ut, og finishen og de forskjellige fargene er uimotståelige og gledesspredende, synes jeg.

My cup of tea? Sensommer - stress ned

Dette skriver teklubben om stress ned-teen:

Stress ned - en for osss nordmenn usedvanlig urte-/krydderte! Stress ned inneholder nemlig misteltein, og det er en plante som vi på nordlige breddegrader forbinder med helt andre ting enn te. Ellers i Europa er dette en helt vanlig drikk, og du kan også få kjøpt ren misteltein-te. Misteltein er eviggrønn, og den vokser oppe i trær som den snylter på ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden. Den er svært varmekrevende og finnes viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og de tempererte delene av Asia. I Norge er misteltein totalfredet. Den lille bestanden vi har her er konsentrert i området rundt Oslofjorden. Misteltein har vært omspunnet av myter, og den er blitt brukt til magiske formål verden over. Den har også en rolle i norrøn mytologi, som i fortellingen om Balder. For over 2000 år siden kalte druidene misteltein for "all-helbrederen", og grekerne brukte den nærmest som et universalmiddel. Noen har kanskje hørt at misteltein er en giftig plante og er skeptiske når de får den servert som te. Vi har spurt vår leverandør om det samme. Alle våre teer er satt sammen av tyske farmasøyter, og de forsikrer oss om at tørket misteltein brukt som te ikke er giftig i det hele tatt. Det er jo også særdeles utenkelig at millioner av andre europeere skulle drikke denne teen dersom den var giftig! BRukt som te har misteltein en regulerende effekt på blodtrykket, og det er dette som har vært med på å gi teblandingen det treffende navnet: Stress ned. I tillegg til misteltein inneholder blandingen perikum som virker beroligende og søvnfremmende, bønneskall, bjørkeblader og brennesleblader som alle er rensende og vanndrivende, og ginkgoblader som øker blodgjennomstrømningen i hjernen. Sitrongress og aroma er tilsatt for smakens skyld.

Dette sier jeg om Stress ned-teen:

Den er god. Den smaker av sitron pluss litt til, og får meg til å tenke på et eller annet drops? Jeg tror kanskje det er et av disse:

Om den virkelig har nedstressende egenskaper skal jeg ikke uttale meg om, men ettersom jeg har lest at den skal ha det kan jeg jo godt si at jeg kjenner at jeg senker skuldrene, slapper av og smiler mens jeg sitter her og lukter og smaker (den lukter sitron). Jeg er imidlertid helt sikker på at dette er en type te som godt kan ledsages av sofakrok - god bok - teppe.

Mandagstema - kirke

Ja, så var det tid for mandagstema igjen, og denne gangen får jeg faktisk laget innlegget mitt på mandag. Tidlig på dagen tilogmed. Her er det ingen mellomting, hehe.

Dagens tema er kirke, og ettersom jeg ikke har anledning til å løpe/kjøre rundt og ta bilder av kirker, og ettersom jeg liker å holde litt på anonymiteten og derfor ikke ønsker å vise fram min kirke, så tar jeg en tur i arkivet.

For noen år siden var jeg i Berlin, og der er det mye fint og spennende å se på. Denne kirken, Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, ble bygget i nyromansk stil på slutten av1800-tallet. Under 2. verdenskrig ble den bombet, og det delvis ødelagte tårnet er alt som er igjen.


De to neste bildene har jeg hentet fra flickr.com. Det første viser tydelig det gamle, ødelagte kirkespiret, og det nye av Egon Eiermann, som sto ferdig i 1961.


I den nye åttekantede kirken er alle veggene i blått glass. Lyset, roen, stemningen i dette kirkerommet er noe av det mest fredfulle jeg noen gang har opplevd, og jeg drømmer om å dra tilbake dit bare for å sitte en stund.

---
På det mer lokale plan: I 2007 laget vi pepperkakehuset som en kopi av den lokale kirken. Originalen er bygget på slutten av 1800-tallet, akkurat som Kaiser Wilhelm-kirken i Berlin, men i tre. Det finnes mange hvitmalte trekirker fra akkurat denne perioden rundt om i Norge. Vår 2007-modell var ikke ferdigpyntet før nonstopposen var tom, og fikk stå i fred helt til nyttårsaften, da en sulten inkvisisjon kom med hammeren.

Ha en fin mandag!

Badet

Endelig er badet helt ferdig! Listverk er malt og satt på plass, og jeg har omsider fått tak i vindusfolie.

Den blå stolen var gul i bunnen og ellers preget av å ha vært malestol i mange år, full av flekker i alle farger. Jeg malte den blå, og nå står den på badet, et fint sted å sitte og å legge/henge fra seg klær på.

Biblioteket

Det lange hvite huset er langt og smalt og inneholder mange lange, smale ganger. På loftet er det ganger på oversiden av huset, og bad og soverom mot framsiden av huset. Gangen utenfor soverommet vårt og gjesterommet har vi innredet til bibliotek, og nylig kom de siste listene og malingen på plass. Benken under vinduet er akkurat stor nok til at man kan sitte der og lese. Her skal jeg få tak i en ordentlig madrass og jeg skal sy trekk til både den og putene. Jeg tenker lyseblått, ettersom resten av rommet er malt i en lys blå farge (se bildet nederst).


Før jeg tok bilder satte jeg et krus i vinduskarmen. Det illustrerer de mange koppene med te jeg har tenkt å drikke her.


I vinduskarmen la jeg også bøkene jeg leser akkurat nå.

Motstående vegg er ikke ferdig, det er vel ganske tydelig. Bokhyllene skal settes på sokkel, trekkes litt ut fra veggen, og mellom dem skal vi lage et smalt skap til bunader. Jeg gleder meg til også denne veggen blir ferdig, og skal nok sørge for å blogge resultatet når den tid kommer.

My cup of tea? Sensommer - Nilens perle

Teklubben sier:

Nilens perle - en rooibos-te med smak av solbær og bringebær. Dette er en velbalansert blanding som inneholder økologisk rooibos, ananasbiter, papayabiter, mangobiter, solbær, jordbærbiter, aroma og solsikkeblomst.

Nam! Denne kan jeg drikke mange kopper av, og hintet av solbær gjør at den blir akkurat passe høstlig. Jeg har dessverre ikke noe bilde av den, den ser egentlig ut som de fleste rooibosteer.

Blåbær

Vi dro på hytta for å plukke blåbær. Selv om noen hadde vært der før oss fylte vi raskt etpar bøtter bare ved å gå rundt hytta.


I skapet fant vi en pose Toro Vafler som vi rørte ut med vann og stekte som pannekaker.


Vi tok oss ikke bryet med å røre blåbæra. Pannekaker med nyplukkede blåbær og strøsukker smakte aldeles fortreffelig.

Gull!

Er ikke dette skogens gull? Hvis du har lest forrige mandagstemainnlegg, der tema var maskulin, så har du sett bilde av en skadet tommeltott. Disse flotte kantarellene var med hjem fra turen hvor den totten ble skadet, og gjett om de smaker godt!

Og gjett hvem som fikk æren av å rense fangsten.

Mandagstema - maskulin

Maskulin. Det første jeg tenker på når jeg leser ordet maskulin er hankjønn. Altså tenker jeg språk, men det blir det jo ikke gode bilder av. Ergo må jeg finne på noe annet. Løsningen, fotoet, fant jeg på mannens kamera. Menn og gutter i familien har brukt dagen ute i naturen hvor de har plukket blåbær og kantareller, spikket og kost seg. Når små fingre skal lære seg å spikke må man regne med noen små uhell, et sånt ble det i dag og.

Mange synes det er maskulint med sår og arr. Om jeg hører med blant dem er jeg litt usikker på, men at denne lille tommeltotten sitter på et hankjønn, eller maskulin, det er helt sikkert.

Knivskaden på tommelen ble matchet av et ordentlig skrubbsår på haka, så dere kan tro han ser ut!

My cup of tea?

Jeg slår liksågodt til med to teanbefalinger på rappen. Denne teen heter kjærlighetste og inneholder blant annet rosa sukkerhjerter og tørkede roseknopper, er den ikke herlig? Når den i tillegg smaker kjempegodt så er det umulig å ikke bli glad av denne. Alle jeg har servert den til har likt den.

My cup of tea?

Nå er det lenge siden jeg har presentert teer, men her kommer nr 4 fra den tidlige sommerpakken fra teklubben.no. Beskrivelsen har jeg forlengst forlagt, så jeg får nøye meg med å beskrive den selv. Dette er rett og slett blitt en favoritt. Teklubben har presentert flere varianter av svart te aromatisert med frukter og bær, og jeg har likt alle godt. Rabarbrakrem, fersken, og nå jordbærkrem. Nam! De smaker ordinært nok av svart te, og spennende nok av frukt og bær til at de skiller seg ut. Jeg ser fram til mange gode arbeidsstunder med jordbærkremte i koppen.

Mandagstema - feminin

Forsinket igjen, med mandagstema på onsdag denne gang. Denne ukens tema er feminin, og litt av grunnen til at jeg er litt sent ute er at jeg ikke helt har fått de gode ideene. Jeg har fått gjort meg noen tanker da, som jeg kan dele, og de er knyttet til interiør og femininitet. En av de ledende interiørtrendene akkurat nå, iallfall når det kommer til bloggede interiører, er shabby chic, som iallfall i mine øyne er en gjennomført feminin stil. Når jeg leser og titter i endel blogger så må jeg tenke: Er det noen mann oppi alt det her? Hvor er mannen? Hva synes han om dette ultrafeminine interiøret? Misforstå meg rett, det er mange elementer av shabby chic i det lange hvite huset også, selvom den så langtfra er rendyrket. Verktøy, skruer, bits og lightere overalt gjør iallfall sitt for å gjøre huset mer maskulint, hehe.

Tilbake til tema. For å finne en løsning på dilemmaet gløttet jeg over på småfeene for å se hva de holdt på med, og slang meg med.




Her, blant perlede rakettdeler, utskytingsramper og ufoer, ligger mitt bidrag.

En perlet blomst i rosa- og lillafarger. Perler som stort sett får ligge i fred her i huset.

Fargene minner meg om et gammelt dynetrekk fra barndommens dager. Jeg har det faktisk liggende.

Kirsebær

Da vi flyttet hit for fire år siden oppdaget vi at det sto tre gamle kirsebærtrær i utkanten av tomta. Jeg var jublende lykkelig ettersom blomstrende trær er noe av det vakreste jeg vet, og kirsebær er noe av det beste jeg vet. Det første året bar de tre trærne tilsammen 15-20 bær som alle ble spist av trosten, det neste året gikk vel noe likens. I fjor vår gikk jeg løs på trærne med greinsaks og beskar dem hardt og etter beste evne. I fjor høst var bladene grønnere enn noen gang før, men ikke ett bær var det. I år, derimot, kunne vi høste en anselig mengde, som ble til 2 kg bær etter at stenene var fjernet.

Se de nydelige fargene! Dette er gammeldagse surkirsebær, så da sa det seg selv at de måtte syltes, og det ble gjort samme kveld.










Loff med nykokt kirsebærsyltetøy på. Jeg kan knapt komme på noe som smaker bedre.

Barneglede

Hva skyldes denne lykkelige løpingen, hoppingen og sprettingen ned fra Akershus slott?
Hva er det som befinner seg nedi den hvite posen?

En ridder med hest, lettere oppskaket vil jeg tro, etter den dansende farten nedover bakken.

Etter dag kommer kveld.

Det er ikke til å komme bort fra at enkelte dager ikke er som andre dager. Man er litt sur og lei og litt trist, og det hender ting man egentlig ikke har så lyst til at skal hende. Når kvelden så kommer og det er rolig i huset er det da greit å ta på seg en favorittkjole og knytte et sjal rundt midjen, åpne en flaske musserende selv om det er hverdag, og rett og slett gjøre kvelden god.





Da jeg tok bildet over ble jeg minnet på mynten min som henger i kjøkkenvinduet. Den ser ut som om den er klar for tabbouleh. Utsiktene til en av mine favorittsommerretter gjør meg straks i bedre humør, akkurat som favoritten i glasset.

Jeg har vært på tur

og da ble det litt shopping. Som omtrent alltid var det med en pakke te hjem, og denne gangen ble tepakken valgt utelukkende på grunn av utseendet:

Ingrediensene vanilje, jordbær, rose og svart te talte dessuten til pakkens fordel, og jeg sier meg meget fornøyd med kjøpet. Vel hjemme viser det seg nemlig at dette er en av de bedre teene jeg har smakt i år, og det sier ikke rent lite.

Louis Ghost

Jeg vet lite om interiør og bryr meg lite om navn. Enten så liker jeg noe, eller så liker jeg det ikke. Denne liker jeg. Jeg liker den bedre og bedre, faktisk. Stolen heter Louis Ghost og er designet av Philippe Stark for Kartell, uten at det egentlig sier meg så veldig mye.

Jeg skulle gjerne hatt en sånn en. Eller fler. De kan stables i høyden, tenk så praktisk.

Konkurranse

Jeg fant denne konkurransen som jeg gjerne vil vinne.

Hiv dere gjerne med!

Favoritter

En av mine favoritter iført en av sine favoritter.

Hva i all verden skal vi gjøre når tskjorta er for lita? I hvilken form kan dette herlige mønsteret få nytt liv? Hva kan jeg sy av dette? Forslag mottas med takk.

Forandring

Vi er inne i en slags sluttfase hva restaurering av hus angår. Sommeren har vært viet listverk og foringer, maling og snekkering. Vinduet på bildet har i likhet med de fleste andre vinduene i huset stått uten foringer og listverk i nærmere 4 år, nå endelig har det kommet på plass i hele huset, selv om noe maling gjenstår. Golvet som ble malt på bildet over er det tredje siste i hele huset som ikke er malt enda, etterpå skal golvlister på plass.


Er det ikke rart hvordan de sparte der hvor de så muligheten til å spare før i tiden? Her har de tydeligvis ikke tatt seg råd til å male golvet der hvor golvteppet lå.

Bøttegrill

Vi er ikke ivrige grillere. Gassgrillen hjemme er brukt en gang så langt i år, dels fordi vi ikke har noen ordentlig sitteplass ute enda, og dels fordi bruk av gassgrill krever at vi må koble fra og dra ut den svære tunge gassflaska fra kjøkkenet. (Det hadde nok vært en fordel å kjøpe en mindre en til bruk ute). Ved det fine sommerstedet ved sjøen har vi et svært monster av en kullgrill, men den er for stor for oss når vi bare skal varme noen pølser for å få i oss noe lettvint. En bøttegrill ble løsningen. Her prøves den ute i hagen, og der står den enda. Kanskje den blir der?

Kyllingfilet i teriyakisaus med sesamfrø.

Servert med ris, salat og hvitløksbrød.

Til dessert delte jeg opp et eple, strødde på sukker, kanel og en klatt smør, pakket det i folie og lot det ligge på grillen mens vi spiste. Etterpå satte jeg dette på bordet med en kakegaffel til hver. Nam!

Praktspragle

Midt i den akk så skakkjørte middagsuka mi var vi hos venner på middag, og jeg skrøt av vertinnens flotte praktspragler. Uka etter var jeg vertinne, og da hadde venninnen et av sine flotte eksemplarer, samt etpar avleggere, med til meg. Praktspragle, et flott navn som kler planten godt, synes jeg.