Ja, de sier så. Men tror jeg noe på det? Nehei. Nå er det 1,5 uke siden jeg leverte symaskina mi til service og jeg har ikke gjort annet enn å tenke på hva jeg har lyst til å sy, funnet stoffer jeg har lyst til å sy av, rett og slett hatt VELDIG LYST TIL å sy. Jeg er på nippet til å tre trå i husets andre symaskin og la det stå til.
Foreløpig har jeg klart å motstå fristelsen. Kanskje fordi jeg har en liten mistanke om at det å sy med denne vil være en ganske annerledes opplevelse. Den gjør seg nok best til pynt.
I dag er den pyntet med noen nye lysglass i høstlige farger som jeg ærlig talt kunne tatt noen bedre bilder av.
En gang det er dagslys skal jeg og kameraet mitt ta et dypdykk i denne skuffen, dette er sysakene til en bestemor som ville vært godt over 100 år hadde hun fortsatt levd. Kanskje er det noe nedi her som er verdt å vise fram på bloggen også. Noe må jeg jo holde på med når symaskinen er borte mens syiveren er på topp.
1 kommentar:
Å, den vekket minner! Mormor hadde en sånn en, og den fikk jeg lov til å sy dukkeklær med. Lurer på hvor den er nå... :)
Legg inn en kommentar