Messing og sånt

Jeg er bombesikker på at messingen kommer tilbake snart. Den vi omga oss med overalt på nittitallet, og som mange har brukt de siste årene på å spraylakke hvit eller sort eller så. Derfor rotet jeg fram to lysestaker i dag, da vi nok en gang har romstert litt i gangen. Eller entréen, hvis jeg skal tillate meg selv å være litt språkjålete.

Gangen vår finner vi ikke helt ut av, og derfor er den gjenstand for hyppige ommøbleringer og justeringer. Dessuten så er den stort sett alltid mildt kaotisk, med klær, sko og utstyr til to voksne, to barn og en hund. Det er dette med oppbevaring som er problemet her. For selv om gangen er stor, så rommer den ikke mindre enn fire dører, en trapp og ei murpipe, og det må det jo bare bli kaos av. Dagens lille omgjøring er en direkte konsekvens av at det er høst. Hva måtte vel passe bedre i gangen enn en kommode med fire skuffer, en til hver? (Hunden har allerede en liten kiste på deling med skopusseutstyret.)

Kommoden fikk jeg av en venninne på flyttefot i sommer. Den matcher nattbordene til guttene og var egentlig tiltenkt en plass på soverommet til den ene, slik ble det tydeligvis ikke i denne omgangen iallfall. 

Jubileum i det lange hvite huset i dag.  Jubilanten har invitert nærmeste familie på favorittmiddagen sin (taco), og far i huset har bakt muffins til kaffen. Mmm... (jeg har selvfølgelig tyvsmakt kvalitetssikret baksten.)