Mandager er herlige dager.

Dette skrev jeg for noen mandager siden, men det har ikke blitt blogget før nå:


Mandager er herlige dager. Jeg jobber nemlig kun halv dag, og rekker derfor både å gjøre unna små ærend på vei hjem fra jobb og være hjemme i god tid før de søte små kommer tuslende opp bakken. I dag var den ene litt tyngre i sessen enn den ande, så jeg tenkte det kunne være godt med litt moderlig selskap opp den siste kneika. "Kikket du i postkassen, da?" "Ja, mamma, vetdu, det er PAKKE til deg!" Her kunne jeg selvflgelig fortalt gutten litt om hvor hyggelig det hadde vært om han faktisk hadde tatt med seg posten opp. Istedenfor lot jeg ham gå også resten av veien alene, uten moderlig selskap, og strenet selv ned til postkassen for å ta denne pakken i nærmere øyesyn. Pakkens avsender ga med en god indikasjon på hva innholdet kunne være, men pakkens størrelse talte derimot. Ble jeg nysgjerrig?


Her skulle jeg gjerne fortalt om hvordan jeg gikk opp, tok av meg tøyet, laget meg en kopp te og satte meg godt til rette før jeg møysommelig åpnet pakken og så på innholdet. Leste brevet sakte innimellom tedrikkingen og virkelig koste meg. Sannheten er tvert imot at jeg gikk opp bakken i duskregnet og innimellom skled noen skritt bakover fordi det er blitt glatt. Imens rev jeg opp konvolutten OG pakken inni. Der var en pakke te (som forventet), en gave(!) og et brev. Mens jeg holdt en opprevet pakke, en åpnet konvolutt og to andre brev klarte jeg å få brevet ut av konvolutten OG lese det. I full fart. Nei, her utsetter vi ikke kosen, det skal være sikkert. 


Vel hjemme sparket jeg av meg skoene og slapp børa ned på kjøkkenbordet så forsiktig jeg kunne uten å miste noe i gulvet, og rakk såvidt å ta et bilde: 

Så åpnet jeg pakken, like rolig og behersket som tidligere. Tenk, fire nye sorter te på en gang, og en flott 3-i-1-boks til å oppbevare te i. Jeg er vel bra heldig! 

Senere i dag skal jeg brygge meg en god kopp te og lese brevet en gang til, - i mer kontrollerte former!

Jeg gjorde faktisk akkurat det. I løpet av den ene mandagen rakk jeg å smake på alle de gode teene, en etter en. Og jeg leste brevet, et veldig underholdende og velskrevet et, med et lite snev av høytidelighet. Håndskrevne, personlige brev er virkelig en sjeldenhet i våre dager. Nettopp derfor setter jeg så stor pris på de brevene jeg får. Kanskje nettopp derfor er det jeg behandler dem slik jeg gjør idet jeg finner dem i postkassen også. Kremt.

Vel, de gode teene har jeg drukket mer av i løpet av de ukene som har gått, gjerne mens jeg har lest. Som  jeg har nevt tidligere har jeg tenkt å lese Jane Austens samlede i år, og den første boken jeg leser er Fornuft og Følelser, eller Sense and Sensibility, som den heter på originalspråket. Min utgave har notater fra den gangen jeg leste den på universitetet, og slik ser et utdrag ut: 

Leselisten for 2011 har forøvrig utvidet med enda en tittel, og ser nå slik ut: 

1. Harry Potter og de vises stein, av J.K. Rowling (høytlesning)
2. Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen

3. Danny og den store fasanjakten av Roald Dahl (høytlesning)