Flere bøker

Ja, nå har jeg lest ut noen av de bøkene jeg nevnte jeg var underveis i, i forrige innlegg. Leselisten for 2011 ser foreløpig slik ut:

1. Harry Potter og de vises stein, av J.K. Rowling
2. Opp Oridongo av Ingvar Ambjørnsen

Den første var høytlesning med barna. Vi har brukt lang tid på den, for selv om de synes HP-universet er spennende og gjerne vil ta del i det, så er boken skrevet for et litt eldre publikum enn mine to. De får likevel med seg hovedlinjene, og jeg vil tro at når de (forhåpentligvis) finner fram boka for å lese den selv om noen år, så vil de få glede av boken på et nytt nivå. For meg er det en slags gjenlesing, i og med at jeg leste boken på engelsk den gangen HP var nytt og hot. Jeg blir ikke komfortabel med de norske oversettelsene av navn og steder jeg, altså, men ellers fungerer jo oversettelsen fint.

Den andre fikk jeg av en bokklubb fordi jeg hadde meldt meg som nettbruker, eller noe i den dur. En anmeldelse antydet at "jeg"-personen i boken kunne være Elling, og derfor var det Elling jeg så for meg som hovedperson i boka. Sær type, realistisk bygdemiljø, og ikke spesielt optimistisk utgang, men lesverdig selv om jeg på ingen måte hadde problemer med å legge den fra meg. Ei fin bok å ha på nattbordet, med andre ord, når man ikke bør ligge og lese til langt på natt.

Dagens bilde har ligget på vent en stund. Nærmere bestemt har det ligget på minnebrikken i mannens fancy kamera. For mens jeg og nyttårsbesøket vårt satt i sofaen og skravlet, så satt mannen på den andre siden av bordet og fiklet med kameraet. Ute falt snø i store mengder, og jeg syntes det hvite, svarte og de røde lysene var så fine sammen. Så da fikk jeg bildet mitt. Og brukte to uker på å få blogget det. Velvel, sånn kan det gå.

I tiden framover blir det mange mørke kvelder med levende lys, bøker, og et glass vin eller te. Jeg har bestemt meg for at i år skal jeg endelig lese Jane Austens samlede, nå har de stått i bokhylla lenge nok. Noe har jeg lest før, men ikke alt. Noen har allerede meldt at de vil slå følge, kanskje vil du og?

Jeg har allerede gått løs på Fornuft og følelser, og sitter og humrer for meg selv over Austens beskrivelse av hovedpersoner og hendelser. Hva med Ellinors helt, for eksempel, Hr Edward Ferrars? Ikke er han pen, skriver Austen, og væremåten hans må man bli vant til før den kan settes pris på, eller noe sånt. For en romanhelt! Min utgave av boken er fra den gangen jeg studerte engelsk litteratur, og jeg fryder meg over forelesningsnotatene som dukker opp i margen her og der.