Mens jeg sitter inne og leser til eksamen springer tulipanene i hagen ut fortere enn jeg klarer å registrere det. I dag tok jeg med noen inn, slik at de kan stå i vinduskarmen og muntre meg opp. En nøye titt på bildene minner meg på at vinduene står for tur i sommer, enda et ledd i det eviglange prosjektet det er å restaurere et hus fra ytterst til innerst, og gjennom vinduene skimter jeg den tragiske skråningen som så sårt skriker etter oppmerksomhet. "En mur, noen planter, hva som helst, la meg bare ikke stå slik og skli litt mer ut for hvert år som går!" Jeg synes jeg hører den. Men jeg klager ikke, for jeg vet at for hvert år som går så blir huset vårt og hagen rundt litt mer ferdig, og det blir akkurat slik vi vil ha det.
Ha en fin dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar