A feeling of déjà vu.
Mitt hjerte banker for den irske øy. Jeg vet ikke hvorfor, men denne øya har fascinert meg så lenge jeg kan huske. Det kan være alt det grønne, jeg vet ikke. Situasjonen i Nord-Irland har engasjert meg siden jeg først lærte om den da jeg gikk på videregående og hadde engelsk fordypning. Denne interessen har kommet og gått litt siden da. Livet svinger og interessefeltene man velger å fokusere på til enhver tid gjør det samme. Nå er jeg så trist for Nord-Irland. Jeg, og sikkert mange fler med meg trodde at alt dette var historie nå, at the Troubles var over.
1 kommentar:
Det er alltid noen gærninger ute og går, dessverre. Trøsten får være at de ser ut til å ha svært liten støtte i befolkningen nå.
Legg inn en kommentar