Lørdag er lilla

Lilla ja. Liturgisk sett er vi vel i en lilla periode nå: Fasten. Hva passer da bedre enn å vise et middagsbord dekket med lilla duk? Det hender husfruen slår til med gode gammeldagse middagsrett, her er det dekket for å spise grønnsakssuppe kokt på svineknoke. Husets minste var litt skeptisk til svinekjøttet. Han påstår han blir så svimmel av "svimekjøtt".


På jakt etter mer lilla kom jeg til å tenke på handelisten. Man trenger jo alltid påfyll av dagligvarer. Melk for eksempel. Og jaggu var ikke penna lilla, og litt av borden på handlelisteblokka også.


Levende lys, - dog ikke tent. Men lilla. Utrolig nok er dette rester av fjorårets adventslys. De ble satt i lysestakene og ryddet bort i vinduskarmen. De sto de lenge før noen kom på at det var trivelig med levende lys på middagsbordet:







Noen sorter garn er mer morsomme å strikke med enn andre. Det her har mange farger, da slipper man å bli lei. Luggene, som vi kaller ullsokker på mine trakter er selvstrikket og finnes i ikke mindre enn tre eksemplarer (altså par) i det hvite huset. Mer garn er det også, så nå har jeg begynt å strikke et par til far i huset også.





Og så bokhylla da... Her var det mye forskjellig, men nesten alt på engelsk. Litteratur er, som kjent, best på originalspråket.