Her er litt om bøkene jeg har lest så langt i år, ref forrige innlegg:
1. Jeg har lest det meste gitt ut av Marian Keyes. Noe har jeg likt veldig godt, annet har jeg ikke likt såå godt, og derfor er det med stor spenning jeg åpner en ny Keyes-bok. Da jeg oppdaget at hennes siste bød på et gjensyn med Walsh-familien ble jeg veldig positivt innstilt, til tross for at vaskeseddelen antydet en krimgåte. Hæ? Krim? Walsh?
Det viste seg å være en ganske dekkende reaksjon. Det fungerte ikke helt for meg, selv om deler av boka var underholdende i beste Walsh-stil så når ikke boken helt opp. Heldigvis har Keyes en skrivestil som går fort å lese, det gikk fort å komme gjennom boken.
2. Neste bok på lista er en novellesamling av danske Naja Marie Aidt. Å påstå at jeg har lest denne novellesamlingen I ÅR er ganske drøyt, jeg leste nok de første på denne tiden i fjor, så har jeg lest en nå, og en da, og de siste nå i januar fordi jeg tenkte at nå er det jaggu på tide at jeg kommer meg gjennom denne samlingen. Jeg tror ikke en eneste en av novellene traff meg. Jeg kan ikke komme på noen av dem.
3. The Casual Vacancy har jeg allerede skrevet om.
4. Synnøve Solbakken... det er ganske innlysende at jeg er norsklærer, er det ikke? Og en ganske fersk en, ettersom jeg ikke har lest denne før nå? Synnøve Solbakken er en tidstypisk roman. Jeg skal ikke skrive mer om den, elever som leter etter enkle løsninger skal iallfall ikke finne dem her hos meg. Synnøve Solbakken er en roman som må leses i lys av tiden den ble skrevet i, den er proppfull av sjarmerende nasjonalromantikk på hver eneste side.
5. Døden kommer til Pemberley foregår på Pemberley, et gods som neppe trenger nærmere presentasjon om man er like svak for kostymedrama som jeg. Elizabeth Bennett og Mr Darcy er forlengst godt gift, arverekkefølgen er sikret, det er klart for årets store ball, og så skjer et mord!
Jeg skal diskutere denne boken i en boksirkel når februar er omme, så får skrive mer om boken når den er ferdig diskutert.
6. Kane og Abel av Jeffrey Archer. Hva gjør man når man befinner seg to timers bussreise hjemmefra, det er søndag, og man har lest ut boka som lå i veska? Jo, man går til nærmeste Narvesen og finner seg et par nye bøker. Det er iallfall det jeg gjør, og gjorde, for to uker siden. Den ene boka som ble med var denne. Den følger unge Kane og unge Abel fra den dagen de blir født (samme dag, i hvert sitt hjørne av verden, den ene inn i ufattelig rikdom og den andre i en like ufattelig fattigdom) til etter den siste av dem er død. Første halvdel er interessant, også på grunn av de historiske begivenhetene bokens handling flettes inn i. Så skjer det ting som gjør at Kane og Abel legger hverandre for hat. Så får Kane en sønn og Abel får en datter, og man begynner å ane hvor dette vil ende. Siste halvdel handler om to gretne gamle gubber som hater hverandre, og uten å røpe slutten så kan jeg vel hinte om at den er lykkelig?
Dette er en stort sett lettlest bok som er litt for lang. Den er nok beregnet vel så mye på et mannlig som et kvinnelig publikum. Mange interessante karakterer, mange av dem dør litt for tidlig. Jeg kunne for eksempel veldig gjerne tenkt meg å få noe av historien fra en av bestemødrenes synsvinkel, for eksempel.
Etter at boka var ferdiglest la jeg den på nattbordet til mannen min. Jeg tenker meg at han kan like den vel så godt som jeg.
1. Jeg har lest det meste gitt ut av Marian Keyes. Noe har jeg likt veldig godt, annet har jeg ikke likt såå godt, og derfor er det med stor spenning jeg åpner en ny Keyes-bok. Da jeg oppdaget at hennes siste bød på et gjensyn med Walsh-familien ble jeg veldig positivt innstilt, til tross for at vaskeseddelen antydet en krimgåte. Hæ? Krim? Walsh?
Det viste seg å være en ganske dekkende reaksjon. Det fungerte ikke helt for meg, selv om deler av boka var underholdende i beste Walsh-stil så når ikke boken helt opp. Heldigvis har Keyes en skrivestil som går fort å lese, det gikk fort å komme gjennom boken.
2. Neste bok på lista er en novellesamling av danske Naja Marie Aidt. Å påstå at jeg har lest denne novellesamlingen I ÅR er ganske drøyt, jeg leste nok de første på denne tiden i fjor, så har jeg lest en nå, og en da, og de siste nå i januar fordi jeg tenkte at nå er det jaggu på tide at jeg kommer meg gjennom denne samlingen. Jeg tror ikke en eneste en av novellene traff meg. Jeg kan ikke komme på noen av dem.
3. The Casual Vacancy har jeg allerede skrevet om.
4. Synnøve Solbakken... det er ganske innlysende at jeg er norsklærer, er det ikke? Og en ganske fersk en, ettersom jeg ikke har lest denne før nå? Synnøve Solbakken er en tidstypisk roman. Jeg skal ikke skrive mer om den, elever som leter etter enkle løsninger skal iallfall ikke finne dem her hos meg. Synnøve Solbakken er en roman som må leses i lys av tiden den ble skrevet i, den er proppfull av sjarmerende nasjonalromantikk på hver eneste side.
5. Døden kommer til Pemberley foregår på Pemberley, et gods som neppe trenger nærmere presentasjon om man er like svak for kostymedrama som jeg. Elizabeth Bennett og Mr Darcy er forlengst godt gift, arverekkefølgen er sikret, det er klart for årets store ball, og så skjer et mord!
Jeg skal diskutere denne boken i en boksirkel når februar er omme, så får skrive mer om boken når den er ferdig diskutert.
6. Kane og Abel av Jeffrey Archer. Hva gjør man når man befinner seg to timers bussreise hjemmefra, det er søndag, og man har lest ut boka som lå i veska? Jo, man går til nærmeste Narvesen og finner seg et par nye bøker. Det er iallfall det jeg gjør, og gjorde, for to uker siden. Den ene boka som ble med var denne. Den følger unge Kane og unge Abel fra den dagen de blir født (samme dag, i hvert sitt hjørne av verden, den ene inn i ufattelig rikdom og den andre i en like ufattelig fattigdom) til etter den siste av dem er død. Første halvdel er interessant, også på grunn av de historiske begivenhetene bokens handling flettes inn i. Så skjer det ting som gjør at Kane og Abel legger hverandre for hat. Så får Kane en sønn og Abel får en datter, og man begynner å ane hvor dette vil ende. Siste halvdel handler om to gretne gamle gubber som hater hverandre, og uten å røpe slutten så kan jeg vel hinte om at den er lykkelig?
Dette er en stort sett lettlest bok som er litt for lang. Den er nok beregnet vel så mye på et mannlig som et kvinnelig publikum. Mange interessante karakterer, mange av dem dør litt for tidlig. Jeg kunne for eksempel veldig gjerne tenkt meg å få noe av historien fra en av bestemødrenes synsvinkel, for eksempel.
Etter at boka var ferdiglest la jeg den på nattbordet til mannen min. Jeg tenker meg at han kan like den vel så godt som jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar