Ferietid

I det lange hvite huset er det slik at noen voksne (jeg) har lengre ferie enn andre (mannen min). I fjor brukte jeg litt av den lengre ferien på å pakke bilen full og kjøre på besøk til gode venner og treffe flere underveis. Det var så vellykket at vi var enige om å forsøke å gjenta suksessen i år også, så den siste uken har barna og jeg vært på bilferie. Vi kom hjem i går kveld, og dagen i dag har stort sett gått med til å pakke ut, nyte følelsen av å være hjemme igjen (dere vet, borte bra men hjemme best), og tenke på hvor heldig jeg er som har møtt så mange herlige mennesker i løpet av noen få dager. Som alltid når man kommer hjem fra tur så var bagasjen ørlite mer stappfull ved hjemkomst enn ved avreise, og jeg har med meg både nytt og gammelt, spiselig, sommerlig, godt og varmt, dekorativt, ja, tilogmed et lite møbel klarte jeg å dra med meg hjem denne gangen. Det kommer nok mer om dette etterhvert, bare bloggelysten kommer tilbake for fullt, for den er det ganske dårlig med om dagen.

I dag har jeg endelig blitt ferdig med lappeteppet til båten, sydd av gammelt sengetøy i blåtoner og foret med et fleeceteppe. Selv om jeg vet at det er lettvint å legge rette mot rette, sy rundt, vrenge og sy rundt for å feste kanten, så foretrekker jeg lukkekant selv om det er mye mer arbeid med det. I kveld har jeg altså sittet med håndsøm foran tv, og sukket henført på alle de riktige stedene i "Breakfast at Tiffany's".

Bilder av såvel nyanskaffelser som håndarbeid kommer snart, jeg lover.

The Great Gatsby

I kveld har jeg hatt sofaen for meg selv. Jeg har sett filmen The Great Gatsby fra 1974. Boken leste jeg før jul. Den forekom meg litt svevende og jeg fikk liksom ikke helt tak i den. Jeg ble tipset om et essay skrevet av Siri Hustvedt som heter Gatsby's Glasses. Hun sammenlignet personene og spesielt partyfolket i romanen med møll, insekter som surrer rundt, tja, litt uten mål og mening. Det hjalp meg til å forstå boken bedre.

Filmen forsterker inntrykket, og jeg får lyst til å lese romanen igjen. Denne gangen kjenner jeg historien godt og kan fokusere mer på språket, på symbolikken, på alt det andre boken har å gi.


Robert Redford og Mia Farrow hadde hovedrollene som Jay Gatsby og Daisy Buchanan og klærne og musikken var herlig. Bare hør på denne versjonen med Frank Sinatra:



Får den deg ikke til å drømme om fordums tapt kjærlighet?


Mens jeg lot meg henføre av møll og kjærlighet jobbet jeg med et prosjekt jeg fikk i fanget for noen dager siden. Resultatet får du se snart.