Rapport

Lite å høre fra meg, gitt. Jeg tenker hele tiden at jeg må blogge, men det blir som oftest med tanken. Jeg burde blogge gangen vår, som har fått en sårt tiltrengt ansiktsløftning. Jeg burde blogge lesingen min, i den grad jeg leser i det hele tatt. Jeg burde kanskje til og med blogge hagearbeidet, men det er det mest tanker og drømmer så langt. Det er sannsynligvis ikke så interessant å se bilde av hundeskiten jeg har plukket vekk fra plena i dag, hehe.

Da jeg begynte å strikke og hekle koppetuer og grytekluter var det i håp om at den store strikkelysten skulle komme over meg igjen. Det gjorde den. Den forsvant nesten i alt restegarnet jeg forsøkte å finne gode bruksområder til, men heldigvis kom en venninne meg til unnsetning. Hver gang Pickles kommer med et nytt mønster på søte barneklær klør det like mye i fingrene mine som det klør i nakken på gutten min som hater ull. Da jeg fikk tilbud om å strikke Oslo-anorakken til ei lita tuppe var jeg ikke tung å be, og på fredag lå garnet i postkassa mi.




Omtrent før jeg hadde fått av meg yttertøyet befant noe av garnet seg her. Så flotte farger, og så mykt garn at til og med ullhateren godtar å ha det liggende i nakken.




Se så fint det blir! Dette er erme nr to, snart er det bare bærestykke og hette igjen. Kanskje ullhateren også vil ha en sånn, men i sin størrelse og med selvvalgte farger?

Mer om alt det andre senere, nå skal jeg strikke videre!

Blogget fra iPhone.