Ikke enda.

Jeg er veldig usikker på hva slags tittel jeg skal gi dette innlegget. Rød? Sykkel? Gjenbruk? Inspirert? Det er bare noen av forslagene som raser rundt i hodet mitt akkurat nå. Jeg fatter nok en beslutning før innlegget er ferdig skrevet. Alle forslagene over passer forsåvidt, for dette innlegget skal handle om en rød sykkel som er brukt og gjenbrukt i over tredve år, og innlegget er inspirert av Sulvis, som skriver om DBS - Den Brukte Sykkel. Jeg skal nemlig skrive om min brukte sykkel, og det har jeg tenkt på å gjøre siden i sommer. Nå er det på tide.

Bildet er lånt fra go'boken sine nettsider

Da jeg var ei lita jente en gang på 70-tallet fikk jeg datidens utgave av sykkelen over i gave fra min kjære mormor. Gjett om jeg var glad! Jeg brukte den mye og lenge, og da jeg var ferdig med den sto lillebror klar. Så vokste han også fra den, og i flere år gikk den i arv blant fettere og kusiner. En gang eller to fikk den nytt sete og nye (sorte) gummihåndtak. Platten forsvant underveis.

Da jeg var russ en gang på tidlig nittitall gikk en av russeknutene ut på å sykle rundt på trehjulssykkel et bestemt sted på et bestemt tidspunkt i uka. Jeg og flere medruss brukte sykkelen min. Etpar år senere var det en fetter og hans medruss som lånte doningen min. Etter det ble sykkelen slengt inn i et hjørne og glemt fram til jeg fikk egne barn. Da ble sykkelen atter en gang dratt fram, pusset og flikket på av en stolt morfar, og så brukt av mine fornøyde småtroll. Den manglet litt lakk her og litt finish der, og platten har jo vært borte i sikkert tjue år, men det spilte ingen rolle.

I sommer knakk setet, og sykkelen mistet et hjul. Mine små avanserte til tohjuling. Sykkelen er nå dyttet inn i en krok i garasjen. Den har vært trofast og sterk i over 30 år, og har vel gjort sitt, kan man si.

Men det er jo bare å kjøpe et nytt sete og feste hjulet, så er den jo like brukbar igjen! Jeg har ikke hjerte til å kaste den. Ikke enda.

Linselus