onsdag, oktober 14, 2009

Livstegn og refleksjon rundt post

Da jeg var barn/ung ungdom var posten dagens store høydepunkt. Jeg hadde brevvenner fra fjern og nær, de fleste fikk jeg via en brevvennsformidlingssentral(?) i Finland(?). Vi fylte ut et skjema og sendte med noe (noen frimerker?) og etter en stund fikk vi lapper med adresser tilbake. Noen et annet sted i verden fikk lapp med vår adresse på. Jeg hadde brevvenner fra flere land i Afrika, fra Frankrike, Canada, USA, Storbritannia, Danmark og sikkert mange andre land. De fleste mistet jeg gradvis kontakten med i løpet av tenårene, noen få hadde jeg kontakt med litt lenger.

I studietiden brevvekslet jeg flittig med vennene hjemmefra, vi var godt spredt rundt om i landet. Etterhvert som eposten kom i bruk dukket håndskrevne vennebrev sjeldnere og sjeldnere opp i postkassen min.

Nå er det stort sett regninger og fagforeningsblader som finner veien ned i postkassen min. Hver gang det dukker opp noe annet er det nesten som julaften (selv om det fortsatt er oktober og jeg strengt tatt ikke ønsker å tenke på jul på minst en måned enda), og i går var en liten julaften for meg. Gode bloggevenner synes nok jeg har det travelt om dagen, for fra Aase og HildeSol kom en forundringspakke med godt for både gane, kropp og sjel. Nå gleder jeg meg til mange små kveldsstunder, tusen takk skal dere ha.

I morgen skal dere få se bilde av skattene, forutsatt at Telenor gjør jobben sin og fikser nettilgangen i heimen.

3 kommentarer:

HildeSol sa...

Man trenger en liten overraskelse i hverdagen av og til :)

Jeg har etterhver innsett at litt av gleden ved å handle på internett, nettopp er at man får mer spennende post(selv om det ofte gir flere regninger...). Snart kommer det er par filmer til en postkasse nær meg... ;)

Sulvis sa...

Å, så koselig, da! Vel fortjent!

linsky sa...

Bilde!