Kom arbeidslyst...

Er det ikke rart hvordan tidspress får kreativiteten og arbeidslysten til å blomstre? På alle arenaer samtidig, bortsett fra den der ene som virkelig trenger oppmerksomhet og innsats?

Jeg skriver semesteroppgave, selvfølgelig. En konsekvens av at man ønsker mer kompetanse og bredere kompetanse for så å kanskje få andre arbeidsoppgaver og mer varierte arbeidsoppgaver er at man må jobbe for denne kompetansen. Ganske mye, faktisk, i perioder.

Dette har jeg gjort i dag:

Sendt unger på skolen. Spist sen frokost i sofaen med strikketøy i hendene. Kikket på taket i stua, og golvet i stua, som jeg har så inderlig lyst til å få malt før jul.

Og så jobbet jeg litt. Med studiene altså. Jeg fikk skrevet minst en halv side, innimellom alle epostene som fløy mellom meg og en venninne. Og så surfet jeg litt.

Så kom mannen hjemom med avisen, og for å hive i seg litt mat og hente hunden for å dra ut på jakt. Og da var det tid for lunch.

Kanskje ikke det flotteste bildet, men åh, høstsola er nå fin da, der den sniker seg inn stuevinduet og lyser på lunchen min. Cherrytomatene er fra kjøkkenvinduet, og de er så gode så gode! Nye er modne hver dag nå, og det er så herlig. Jeg var vel bra heldig som hadde ei venninne med flere tomatplanter enn hun så råd for! 

Litt senere tok jeg med meg avisen og en kopp te ut i det fine høstværet, og satt lenge og kikket på høsten, hørte elgjakthunden bjeffe i skogen på den andre siden av dalen og kjente sola varme.

Så gikk jeg inn og skrev litt igjen. Kanskje en halv side. Tenkte på hvor fint det hadde vært å få malt trappa snart, og på at jeg må ta inn av rosene som fremdeles blomstrer nå til helga. Og urtene i krukker som jeg skal sette i jorda i håp om at de berger over vinteren. Jeg skummet gjennom et uendelig antall blogginnlegg via google reader, og mange av dem førte meg til denne konklusjonen:

Aller mest har jeg til å sy! Jeg kom over det skjønneste stoffet her om dagen og vet akkurat hvordan og nøyaktig til hvem jeg kunne sydd ei veske av det stoffet. Og dagsenga på kjøkkenet! Den venter jo fremdeles på lappeteppet sitt, som jeg skal sy av gammelt sengetøy og andre stoffrester og kanskje noen nye godbiter her og der. Og kjolestoffet jeg har liggende! Og alle lappeskjørtene jeg har så lyst til å prøve meg på! Jeg er jammen glad for at symaskina er på vei til symaskindoktoren.

Jeg ryddet/omorganiserte sykroken min i går, blir det ikke fint? (Jeg skrev oppgave i går og.) Bildet er tatt i tusmørket i går, og tro meg, jeg har ganske mye dill og dall som skal inn i hyllene enda. Men jeg legger bånd på meg. Jeg skriver jo oppgave, må vite, jeg driver ikke med rydding og omorganisering og sånt jeg nei. Det er bare i de øyeblikkene at jeg... mister fokus bittelitt.

Det jeg kom til å tenke på mens jeg satt ute og leste avisen var det nye fine inngangspartiet vårt, med trapp og platting. Der burde jeg absolutt pyntet til høsten slik at jeg endelig kunne fått blogget den, for det er jo rent skammelig at det ikke er blogget enda. Vi venter besøk neste helg, til da må jeg IALLFALL få det gjort, og tenk på alle de fine kantarellene som det garantert er tett i tett av på kantarellstedet vårt nå.

For ikke å snakke om at jeg har så innmari lyst på en Mariusgenser. Til meg selv. Og en til mannen. Og en til ungene og.

Er det rart det går tregt med den oppgaven. 

Jeg avslutter med et bilde av meg selv iført jeans og allerbestefavorittlusekoften min, som jeg fikk av mormor for maaange år siden. Det var den hun brukte når de skulle på bilferie, hun og morfar hadde maken, husker jeg. Det var forøvrig omtrent de eneste gangene mormor brukte bukser, bilturer og byturer. Stolen jeg sitter på fikk vi for noen uker siden, den pluss en til. Jeg gruet meg skikkelig til å få dem i hus, for jeg hadde bare sett et dårlig mms-bilde av dem og de så grusomme ut, men de er faktisk ikke verst, jeg liker dem veldig godt. Akkurat passe store, gode å sitte i, og fargene som så grelle ut på bildet er både duse og fine, og står fint til de andre møblene våre. Lucky me!