Hjemmekontor

Noen fordeler må man ha. En gang i blant jobber jeg hjemmefra også på dagtid, og jeg må si at planer og vurderinger går glatt unna når man har god te i fin kopp ved siden av seg.

Nyttårsforsettet om å kutte ut kunstige søtningsmidler går utrolig greit. Jeg har riktignok syndet med et par pastiller og en tyggis fra skuffen på jobb, men suketter og lightbrus har jeg klart å styre unna i snart en måned nå.

Antrekk til besvær, eller ikke?

Jeg vil tro de fleste som har barn møter krav om kostymer nå og da. Noen ganger er det karneval i barnehagen, forestilling på skolen, drama, skolemusikken, koret... Her i huset pleier behovet for kostyme å dukke opp kort tid i forveien, og som regel ordner det hele seg ved at arvingene tar en telefon til mormor. De tegner og forklarer, hun leverer. En ordning jeg synes veldig godt om, egentlig. Dere kan jo tenke dere hvor kjekt det var her før jul da de en MANDAG kom med krav om to kostymer hver til førstkommende lørdag, og det mens mormor var på sørligste breddegrader!

Denne helga er det ikke fullt så mye som skal til, og jeg er ganske stolt over at jeg gap denne gangen har klart å levere, helt uten mammas hjelp.

Når man skal være med på SKA-konsert må man ha røde detaljer. Og SKA-musikk, det svinger og rocker det av. Jeg gleder meg på konsert i morgen!

Om bøker og annet en torsdag kveld

Hvor langt skal man lese før man gir opp ei bok? 

Kjære J.K. Rowling og alle dere som bor i hva-nå-byen-heter-igjen. Jeg gledet meg til å lese denne boka. Nå har jeg lest meg gjennom gudene vet hvor mange sære innbyggere i denne byen og fått litt innblikk i forholdet mellom dem og ikke minst forholdet de har, eller hadde da, til denne mannen som plutselig finner det for godt å falle død om på en parkeringsplass. Dessverre så fungerer det ikke for meg. Boken ligger der så fint i nattbokhylla mi, men jeg legger meg heller til å sove (etter å ha sjekket mail, instagram, facebook, reeder, spilt et par runder wordfeud og quizbattle) enn å lese litt videre i boka. Jeg nærmer meg hundre sider, så det er ikke det at jeg ikke har prøvd. Blir dere veldig veldig fornærmet om jeg legger dere vekk, eller rettere sagt leverer dere tilbake så dere igjen kan stå i displayet på biblioteket og friste andre lesere? Dere får det nok bedre der. Hva om jeg lover å gi dere en sjans en annen gang, senere, det kan jo rett og slett hende at dere ikke er kompatible med januar i det lange hvite huset?

Ellers? Livs Lyst. Det er lenge siden jeg har blitt så inspirert av interiørbilder som da jeg ramlet over denne bloggen for noen dager siden. Nå venter jeg på at mannen skal komme hjem fra reise slik at jeg kan overbevise ham også om at det eneste rette er å male kjøkkeninnredning og vegger helt lyst lyseblå, og aller helst overbevise ham om at han kan gjøre det mens jeg jobber nå som han starter på en ny friperiode. Jeg er også overbevist om at det eneste rette er en spesialtilpasset bokhylle oppe i ene hjørnet på det samme kjøkkenet, denne overbevisningen har riktignok mer med min egen livlige fantasi enn Livs Lyst å gjøre. Jeg må nok diske opp med treretters festmiddag både lørdag og søndag om jeg skal hale alt dette i havn, i tillegg til at jeg selvfølgelig kan være behjelpelig med inspeksjon og gode, velmente råd på ettermiddags- og kveldstid. Pretty please?

Restegarnstrikk

Like på nyåret følte jeg tiden var moden for å gå løs på lageret av restegarn. Først ut var et par nøster fra Pickles. De ble til denne lua. Enda er det en god del igjen av begge fargene, jeg tror kanskje lua skal få seg et par votter. 

Neste garnbunke var tovegarn, både totråds og fritidsgarn. Det var mest hvitt, så nesten hele sitteunderlaget er strikket med en tråd hvitt og en tråd farge. Da jeg satte i gang med dette prosjektet forventet jeg at sitteunderlaget skulle bli ganske stort og veldig stygt, fordi det var garn i mange farger. Jeg er derfor storfornøyd med resultatet, for jeg synes faktisk det ble ganske fint, til restegarnprosjekt å være.

Nå, derimot, er det ikke restegarn på pinnene, men flunkende nytt smartgarn. Av det skal jeg strikke ei kofte jeg har drømt om i mange år, helt siden det gikk opp for meg hvilken nydelig skatt det var min mor svinset rundt og beiset hytte i. Jeg har vært på utkikk etter mønsteret til denne kofta i flere år, og endelig, i høst fant jeg det. I forrige uke var jeg innom Husfliden, hvor jeg fikk god hjelp til å finne garn og finne ut av hvordan jeg skulle tilpasse det gamle mønsteret til moderne garn og strikkefasthet. Jeg har såvidt begynt, men tullet med mønsteret og måtte rekke opp igjen, så foreløpig har jeg ikke mye å vise for meg, men den som venter (og den som strikker) får se. 

Latskap

Når man ligger på sofaen og stirrer i taket kan det virke som å ha et maraton foran seg når poden insisterer på å spille Dominion.

Men jeg liker jo brettspill. Egentlig.

Utav det blå

I går kom mannen i huset hjem med en sofa. Den skulle erstatte tre-fire lenestoler i den lille sofakroken nede i stua, sa han.

Og slik ble det.

Katta liker den.

Jeg er veldig svak for linjene i slike gamle møbler.

Og tre-fire lenestoler i noenlunde samme stil står rundt om i stua mens de venter på å bli omplassert. Jeg tror kanskje noen av dem kan få bli med på hytta.

amerikanske muffins

For noen dager siden la jeg ut bilde av en muffins på instagram (kontoen min der heter ninisy). Mange likte bildet, og noen ville gjerne ha oppskriften, så da legger jeg ut den her. Instagram er ikke helt det rette mediet for oppskriftsutveksling. 

Denne oppskriften er fra en bok som heter Muffins og smoothies. Den er skrevet av Cheryl Lindblad og ble utgitt på norsk i 2000, før muffins måtte gi tapt for cupcakes.

Når man skal bake disse muffinsene gjør man slik: 

3,5 dl hvetemel

1/2 ts bakepulver

1/2 ts natron

1/4 ts salt (sløyfes om man bruker saltet smør) 

blandes i en bolle og settes til side.

125 g usaltet smør

2,5 dl brunt sukker (helst demerasukker) 

røres hvitt, står det i oppskriften. Hvitt blir det jo ikke med brunt sukker, jeg pleier å la det surre og gå en liten stund, og det er ikke så veldig lenge, for SÅ tålmodig er jeg ikke. 

2 egg tilsettes så, ett om gangen. 

1 1/4 dl kakao

1ts vaniljeekstrakt eller -sukker 

røres inn. 

1,5 dl melk 

De tørre ingrediensene

Tilsettes. Rør godt.

Ostefyllet lages slik: 

Kjør 300g Philadelphiaost myk i kjøkkenmaskin. Rør inn 3/4dl farin, et egg og 1 ts vaniljeekstrakt eller -sukker og pisk til blandingen er luftig. 

«Fordel sjokoladerøre i papirkledde muffinsformer så de er halvfulle. Legg 2 ss av fyllet som et lag over røren. Dekk den ene halvparten av fyllet med røre opp til ca en halv cm under kanten. Dekk den andre med ostekakefyll opp til samme nivå som røren.» 

Stek muffinsene til de kjennes faste, ca 25 min ved 175 grader.

La dem kjøle seg ned på rist før dere spiser så mange dere orker og hiver resten i fryseren. 

Første helg i det nye året

Årets første bok er lest ut. Det er omtrent 15 år siden den første boken om Walsh-søstrene kom ut, og den siste kom altså i fjor. Marian Keyes skriver morsomt og lettlest og lykkes med å lage fargerike personligheter. Perfekt lesestoff når man vil ha noe lett.

I dag drikker jeg svart te som mannen kjøpte da han var i Tanzania i fjor. Tekannen har vi arvet etter mannens bestemor, det er en av de få tingene som er igjen fra svigermors barndomshjem. Den er engelsk av merket Sadler, og er en klassisk stripete "Brown Betty". Akkurat passe stor til en person som er glad i te.

Januar

Jeg har vært en dårlig blogger det siste året, og vet vel ikke helt hva jeg vil med denne bloggen. I første runde lar jeg meg inspirere av Sulvis, og setter meg noen mål for januar:

Trene fem ganger.
Lese en bok.
Drikke mye mer vann.
Ikke bruke kunstige søtningsmiddel.

2013

Med noen bilder av gårsdagens festbord ønsker jeg alle sammen et riktig godt nytt år.