Hva er det hun holder på med?

Hva er det hun holder på med, hun blogger jo aldri mer?

Ja, det kan du si. Bloggeinspirasjonen forsvant den, men den dukker nok opp igjen, det ble bare så hektisk her omkring. Det er egentlig ikke så rart, for når man i tillegg til å ha mer enn nok å holde på med finner ut at en ny altoppslukende hobby er en fin ting, ja da... Dagen i dag har gått med til å handle både det ene og det andre, og det eneste jeg mangler er snart en rød og en grønn sokk, vi har nemlig kjøpt oss seilbåt!

I den anledning skal jeg fortelle dere om den første, og hittil eneste, gangen jeg har vært ombord i en seilbåt. Det er lenge siden nå, det var nemlig den første sommeren jeg delte med han som i dag er mannen min og herren i det lange hvite huset. Han hadde en laser, nemlig, og den skulle jeg være med i. En laser er en bitteliten sak som egentlig er beregnet på en person, vi var to, men vi var to små, så det gikk jo greit. Mannen, praktikeren, skulle være læremester og jeg, bokormen, skulle være elev. Enhver med litt kjennskap til læringstyper forstår vel hvor feil det kan bli, hehe. Tanken var at jeg ville lære ting underveis. Vel, ombord i en bitteliten seilbåt er det ikke rom og tid for tenkepauser og "hva var det du sa jeg skulle gjøre?" og det tok ikke veldig lang tid før vi kullseilte og vi befant oss i vannet. I min beskyttede oppvekst med robåt på en liten innskjø er det noe rav ruskende galt hvis båten velter. Er det noe en båt ikke skal gjøre, så er det å velte. Jeg var derfor livredd der jeg lå, jeg tror jeg gråt også, og jeg klamret meg fast til båten mens jeg sikkert kjeftet på mannen fordi han ikke hadde fortalt meg noe om dette på forhånd (learning by doing, you know). Mannen lo, kalte meg ei tullhøne og ba meg hjelpe til med å få båten på rett kjøl igjen.

Det ble med bare den turen, men det var nok mest fordi det aldri var seilvind de gangene vi hadde fri, og så ble båten solgt til fordel for hus- og familiebygging. Men nå! Nå har vi seilbåt til å sove i, seilbåt som trenger puter og pledd og kopper og kar og gardiner og det ene med det andre, og dere kan tro det rykker i innredningsgenet mitt.

Trass i tidligere erfaringer er jeg ved godt seilemot, jeg har nemlig tenkt å lese meg til den grøvste teorien om seiling før jeg starter sesongen, og jeg er ganske sikker på at seilbåter man kan koke mat i ikke kullseiler sånn i tide og utide.

Eller hva tror dere?

Blomster på bordet

Jeg skulle egentlig kjøpe tulipaner på Obs! Men på Obs! hadde de bare gule tulipaner, og ettersom gult havner temmelig langt nede på favorittfargelista mi (tøys, gult er så fjernt fra å komme på den lista som det bare går an) og det allerede er flere dager siden påska er over, så var det helt uaktuelt å kjøpe gule tulipaner. Jeg kjøpte brød, melk og egg (vel, ikke akkurat det og ikke bare det heller, men kjedelige matvarer var det iallfall) og gikk til nærmeste blomsterhandel. Der hadde de tulipaner i mange nydelige farger, men så falt øynene mine på disse her og jeg var solgt. Ærlig talt, jeg får tårer i øynene hver vår når jeg får øye på de første kirsebærblomstene, så hvordan skulle jeg kunne motstå disse?

Jeg fikk mer enn en gren da, de andre står i stua og blomstrer litt mer for hver dag, og snart skal jeg ta bilder av dem også. Rosemandel, heter disse grenene, jeg måtte jo spørre.

Gammelt skrot

Ja, for noen er det vel det. Da mannen hjalp til med å rive et hus i fjor på denne tida ble vi invitert til å forsyne oss med det vi ville ha av det som sto igjen. Vi tok bordkledningen, en kasserolle og kjøkkeninnredningen. Kjøkkeninnredningen ble satt opp i kjelleren hvor den brukes til oppbevaring, mens denne lille skuffehyllen ble liggende og slenge. Slik lå den lenge, helt til jeg fikk det for meg at jeg skulle ta den fram og vaske den nå i helgen. Som tenkt så gjort (jeg hadde såklart tusen andre og mer viktige ting å gjøre, det var nok derfor iveren kom over meg), selv om jeg ikke hadde helt klart for meg hvor jeg skulle gjøre av den. Foreløpig står den på kjøkkenbenken, men jeg har vært framme med målebåndet og det kunne avsløre at hylla er AKKURAT like bred som de to hyllene som står stablet oppå hverandre (det ser penere ut enn det kan høres ut som) i sykroken min. Jeg har derfor en mistanke om at den vil gjøre seg veldig godt mellom dem.

Men ettersom jeg har fylt skuffene med te, gummistrikk, muffinsformer og forskjellig annet, og stablet toppen full av norgesglass og andre ting som er kjekke å ha lett tilgjengelig, så blir det nok ikke sysaker i disse skuffene på en stund.

Ikke før neste gang jeg har tusen viktige ting jeg heller burde gjort. ;)

Jeg slenger på en ny etikett som jeg kaller "gammelt skrot", for veldig mye av det vi har rundt oss til daglig er nettopp det, det har iallfall vært det for andre på et eller annet tidspunkt. Hei, huset vårt skulle jo egentlig rives vinteren før vi fikk kloa i det (tusen takk, tidligere eier, for at du var syk den høsten), det var gammelt skrot det og.

Barn

De er så herlige. De plukker blomster, bare til meg. Verdens beste vårtegn! Og jeg finner fram eggeglass som seg hør og bør, og setter dem på hedersplassen i vinduskarmen. Det er den eneste gangen i året at eggeglassene brukes her i huset. Av de mørkeblå har vi 8, og de er så store at de kan umulig være laget for hønseegg. Av de andre har vi to, og fordi de er de eneste som faktisk har passe størrelse til normale egg har de overlevd alle mine oppryddingsaksjoner.

At det bor barn i det lange hvite huset ser vi andre steder også. Lysestaker er for eksempel utmerket lagringsplass for ekstradeler til romskip/politifolk/troll/racerbilkjørere, eller var det kanskje noen som bodde i lysestakene mine? Lekeheltene var iallfall indignert da jeg fjernet lageret og satte lysestakene et annet sted. Makan!

Weekend

Ikke et øyeblikk for tidlig.

Bilde fra forrige helg. Tulipanblader stikker såvidt opp i hagen nå, jeg gleder meg.

Torsdag

Og hva bruker man så påsken til i det lange hvite huset? I dag har man bakt, stekt kjøttkaker, og hatt hyggelig besøk.


Nok en gang er det Kasparas herlige vaniljesnipper som er blitt produsert, i dag fikk noen en liten teskje bringebærsyltetøy sammen med vaniljekremen. Slettes ikke dumt, bare så dere vet det. Ettersom det er påske hadde jeg litt gul konditorfarge i glasuren, det ble så gult og lekkert at. :)


Jeg var innom Kid for å kjøpe noe nytt sengetøy til hytta en dag tidligere i uka, og da ble dette gule vinglasset med meg hjem. Jeg tenkte det ville gjøre seg utmerket som lysglass.


Stuebordet med nok en av de mange påskedukene jeg har nevnt før, de som ble kjøpt til å matche kjøkkengardinene jeg en gang hadde.


Ingen påske uten tulipaner. Disse var det minstemann som valgte ut for meg, "for rosa er jo yndlingsfargen din mamma!". Det var kanskje å ta litt hardt i, men jeg er svak for rosa, jeg innrømmer det.


Og disse var jo nydelige da, så han gjorde et godt valg, sønnen.

Så langt har vi vært hjemme i påsken, og skiene har ikke vært ofret en tanke. Men snart drar vi på hytta, og da blir det tradisjonell hyttepåske med alt som hører til. :)