Vinterferie og oppvarmingstips

Åh, ingenting er vel som å sitte rundt et bål vinterstid, grille pølser og få røyken i ansiktet (ikke hele tiden, men det hører jo med). Når vi kommer opp på hytta så er det om å gjøre å komme seg inn fortest mulig for å få fyr i ovnen, og så komme seg ut fortest mulig igjen. Denne gangen gikk vi ingen langtur, men tente bål like nedenfor hytta.

Vi varmet hvitløksbrød fra middagen dagen før, med pølse og ost på.

Og vi grillet pølser, såklart.

Imens jobbet den gamle Jøtul 602 for å få opp varmen i hytta. Det var -5 grader der inne da vi kom opp, så den lille ovnen hadde litt av en jobb foran seg.

Den fikk hjelp av mannens beste innkjøp så langt i år. En Ecofan vifte som selv produserer strøm til å gå rundt ved hjelp av varmen fra ovnen. Viften sprer varmen godt i rommet og bidrar til å gjøre rommet varmt fortere, i tillegg til at varmen blir jevnere. Vifta hører egentlig til hjemme, men fikk bli med opp på hytta for å bli testet der og, etter særs tilfredsstillende innsats hjemme.

Her er vifta avbildet på ovnen i lillestua hjemme. Vi har jo et gammelt hus, stort hus, og selv om vi har kommet langt med restaurering så er det fortsatt et stort volum som skal varmes opp, og det er flere steder i huset som slipper inn mye kulde. Nå i vinter som det har vært så kaldt så har fruen i huset gått rundt og hutret og vært tilnærmet ilsk når folk har dristet seg til å gå gjennom en dør uten å lukke den igjen omtrent før de har kommet seg gjennom den. Vi har fyrt i tre ovner, en på kjøkkenet og to på stua, og dørene har altså vært lukket. Hele tiden.

Vi var på nippet til å kjøpe en ny og større ovn til stua. Men så kom mannen over denne, og vi fant ut at vi kunne prøve den først, det var tross alt billigere enn å kjøpe en helt ny ovn. Han kom hjem med to stykker. En til kjøkkenet og en til stua. Vi tente opp på kjøkkenet, og i den lille ovnen på stua. Etter noen timer sto alle dører oppe og utpå kvelden var jeg fristet til å ta av meg ulljakken under OL-sendingene. Og det var ikke fordi jeg strikket så fort, eller fordi OL-sendingene var så spennende, men det var VARMT! I hele huset. Tilogmed på loftet. Neste dag var det likedan, og da måtte jeg tilogmed ta av meg ulljakken.

Nå tenker vi ikke like mye på å kjøpe ny ovn. Iallfall ikke med det første.

Pappa har også kjøpt seg ei sånn vifte, og flere bekjente vurderer å gjøre det samme. Vi skryter selvfølgelig hemningsløst til alle som er nært nok til å høre på.

Tallerkenhylle

Ja, så gikk det som det måtte gå. Jeg klarte ikke/glemte (stryk det du tror ikke passer) å forhåndsblogge før vi dro på hytta. Ikke fikk jeg iPhoneblogget noe fra hytta heller, telefonen gikk tom for strøm (pga ivrig søken etter nett) før jeg fikk knipset stemningsbilder og tatt med meg telefonen til et sted med dekning (dvs bak uthuset). Men sånn ble iallfall tallerkenhylla på kjøkkenet. Jeg er ikke helt fornøyd med "møbleringen", men de tre fatene nederst til høyre skal iallfall få stå, de brukes flittig.

Salt og pepper er kjekt å ha lett tilgjengelig ved kjøkkenbordet, så de skal få stå der, tenker jeg.

Og så får vi se da, om det blir maling eller bevaring til sommeren.

Mannen laget også en litt-av-hvert-vegg som jeg nevnte i forrige innlegg, men vi er ikke helt fornøyde med den enda.

Jeg er så spent

Etter at jeg har snakket om at jeg burde gjort ferdig den gamle tallerkenhylla jeg drev og flikket på i fjor sommer ble den endelig dratt fram i dag. Jeg har nemlig veldig lyst til å henge den opp og få tatt den i bruk.

Jeg skjønte fort at husken har spilt meg et puss, den var nemlig ikke helt klar for maling enda. Den var klar for malingsfjerner. Jaja, så får jeg vente til sommeren likevel da, tenkte jeg skuffet.

"Det er jo ikke sikkert vi trenger å male den heller?" sa mannen. "Den står jo i stil med kjøkkenbordet slik den er nå."

Jeg var ikke tung å be. Nå kan vi jo henge den opp og bo litt med den. Så får vi heller finne fram malingsfjerner og maling til sommeren.

I dag får jeg endelig opp en tallerkenhylle på kjøkkenet! Jeg gleder meg. Mannen er informert om at denne tallerkenhylla muligens vil medføre innkjøp av flere gamle fine tallerkner, og selv om han kanskje ikke var overbegeistret så avlyste han i det minste ikke hele prosjektet.

Vi la halvveisplaner for å flytte på det som henger på en annen vegg på kjøkkenet også. En bildelist og to bilder skal byttes ut med diverse. Kanskje vi også har en broket vegg før dagen er omme?

Bildene er resirkulert fra i fjor sommer, da jeg dokumenterte oppussingsprosessen.

Vinterferie

Noe av det beste med å ha vinterferie er at man har bedre tid til å gjøre mer av det man ikke har tid til ellers. Som å ligge på sofaen og lese bøker.

Og spise appelsiner. Helst blodappelsiner. Det er iallfall det det går mest i hos oss om dagen. Nam!

Sofaen er etterhvert både gammel og slitt, men ikke like gammel og slitt som pleddet, som mannen hadde med seg hjemmefra.

Jeg har lest min første bok av Paul Auster. Jepp. Min første. For det blir garantert flere. Og jeg er så fornøyd med å ha funnet meg en ny forfatter, et helt nytt forfatterskap jeg kan gå løs på. Nå lurer jeg fælt på hvilke Auster-bøker jeg skal gå løs på i påskeferien, og tar gjerne imot tips.

Sitteunderlag

Jeg er ikke alene om å strikke og tove sitteunderlag. I det siste har jeg stått på for å få ferdig nok til hele familien før vinterferien. Nå har vi faktisk fire stykker, og selv om det egentlig ikke er nok (jeg skulle helst hatt en stabel liggende fast på hytta, samt et til hver av oss her hjemme), så berger vi iallfall gjennom vinterferien nå.

Jeg var skikkelig lat da jeg skulle ta bilde av sitteunderlagene. Jeg la dem bare på stuegolvet. Så kan man jo si jeg får vist fram det og. Det ble lagt nytt golv i stua i forbindelse med at det ble gravd ut kjeller og satt opp ny grunnmur på hele huset på 50-tallet. Vi har ikke gjort noe med stuegolvet enda (annet enn å vaske det i ny og ne), men har tenkt å male det. Snart. Helst før jul i fjor.

Vel. Det første sitteunderlaget jeg strikket var av restegarn. Jeg hadde en periode hvor jeg strikket og tovet barnevotter for noen år siden, og det ble sitteunderlag av restegarnet. Alt sammen. Et langt sitteunderlag hvor det til nød er plass til to barn:

Det neste sitteunderlaget jeg viser fram har minstemann laget selv, i barnehagen. Jeg synes det er så flott at de lager ordentlige, brukbare ting:

Dette røde med grå striper gjorde jeg ferdig i morges. Det er strikket i dobbelt ullteppegarn på rundpinne nr 6. Jeg la opp 160 masker og strikket rundt til arbeidet målte 56 cm, strikket to og to masker sammen på toppen før jeg felte av, og heklet sidene sammen i bunnen. Det er det første sitteunderlaget av denne typen jeg har strikket, og jeg er svak for muligheten til å strikke mønstere. Nå drømmer jeg om sitteunderlag med mariusgensermønster.

Det siste sitteunderlaget er strikket som det første, med tykt garn til toving på tykke pinner. 8 eller 9 eller deromkring. Hvor mange masker jeg la opp? Tja, si det. 60? Jeg brukte iallfall 5 (eller var det 6?) nøster fritidsgarn:

Her er de, stablet oppå hverandre, klare til bruk. Iallfall hvis en ser bort fra at det røde og det blå fortsatt er fuktige etter tovingen:

Men det gjør jo ikke noe, det er enda noen dager igjen til familien er fulltallig.

Hyttetur forts.

Da vi kom hjem fra hytteturen i forrige innlegg dro vi nesten rett til mamma og pappa på kaffe, det var jo morsdag. Jeg fortalte om hylla som hadde kommet opp, og mamma kunne fortelle at farmor hadde heklet et sånn forheng, sånn som slike hyller pleier ha, til den hylla. Mamma forsvant ned i en skuff, og kom opp med forhenget. Vel hjemme måtte jeg henge det opp på hylla jeg har hjemme for å se hvordan det ville ta seg ut.

Det er ganske rødt da. Veldig rødt. Men nydelig arbeid. Farmor er en dyktig dame, og jeg kan knapt huske å ha sett henne uten strikke- eller hekletøy i hendene.

Slik ser det ut fra litt avstand.

Muggene på hyllen er fra Green Gate (den lille blå), Rörstrand (i midten), og en keramiker på Røros(den mørkeblå).

Denne nydelige kjøpte jeg i en bruktbutikk for et par år siden samtidig med endel andre ting, og disse tingene var blant de aller første tingene jeg blogget da denne bloggen var helt ny for litt over to år siden. Bare se her.

Hyttetur

Forrige helg var vi en tur på hytta. Den ble satt opp på stramt budsjett for 25 år siden, og de siste årene har den gjennomgått en nødvendig oppgradering. Gamle, slitte, triste gardiner er byttet ut, ubehagelig sofa er skiftet, og sprukne tallerkener har veket plassen for nye uten sprekker og sår. Ting har byttet plass.

Nå i helgen fikk jeg øye på den gamle hylla som lå bortgjemt i en krok, der har den sikkert ligget omtrent siden hytta var ny. "Denne hadde vært fin over spisebordet", sa jeg. Tydeligvis på det perfekte tidspunkt, for ikke før hadde jeg avsluttet setningen så var mannen på plass med hammer og spiker. Jeg skal si! De gamle speseridelene mamma fikk av mormor for å ha til pynt på hytta fikk flytte fra matosfylt plass på hylla over kokeplassen til den nye hedersplassen over spisebordet.

På den ene knaggen henger ei "turru" som mamma fikk i bursdagsgave av en hyttenabo. Mamma har nemlig bursdag i en av de feriene vi alltid tilbragte på hytta. Jeg mener å huske at han spikket en sånn av juletreet hvert år. Denne henger bare til pynt, men disse er visstnok fenomenale å røre i grøten med.

Et annet klenodium fra hytta er de gamle tøflene mine, som ble hyttetøfler for lillebror. Disse passer nå perfekt til min sønn på 5 år, hvilket får meg til å anslå at disse tøflene er ca 30 år gamle. Er de ikke fine?

Glemt?

Neida, på ingen måte. Det er vel heller slik at jeg for alvor har husket endel andre ting jeg skal bruke tiden på. Så som studier.

Det er vinterferie i det lange hvite huset nå. Mann og barn er fløyet og ventes ikke tilbake før på mandag. Fruen selv bruker den uvante hjemme-alenetiden til å nettopp studere i tillegg til å drikke på kannevis med te, vaske klær, rydde litt her, rydde litt der, lese seg opp på alle bloggene som ligger i google reader, lufte hunder, brette klær, legge klær på plass, se OL, strikke, lese ikke-pensumrelatert litteratur. Ironisk nok, når man tenker på hvor mye tid som går til alt annet enn studier, synes jeg ikke jeg kan ta meg tid til å hente overføringskabelen til kameraet slik at jeg kan få laget et og annet blogginnlegg. Forstå det den som kan.

Det er på dager som denne, hvor jeg skal være supereffektiv student, at jeg kan finne på å stryke alle dukene som har samlet seg opp siden den gangen for minst et halvår siden jeg sist fant ut at å stryke duker var en fin aktivitet. Nå har jeg riktignok ikke strøket duker i dag, men det er ikke mange helgene siden at trappegelenderet oppe så slik ut selv om jeg også da heller burde brukt tiden fordypet i norrøne bøyningsparadigmer og annet snacks:

Her henger broderte og heklede arvestykker sammen med egenhendig kjøpte duker og brikker av ymse slag.

10xdagens

Sulvis, du frister meg...Sulvis hentet inspirasjon, klippet og limte fra Listebloggen, og jeg hermer videre...

Dagens 10 stikkord fra det lange hvite huset:

1. Strikketøy: Nei, ikke i dag. Jeg har et lite håndarbeidsprosjekt som nærmer seg deadline, men det har også fått ligge i fred.
2. Fedon: Nei, Fedon og jeg er ikke på talefot, selv om vi kanskje burde vært det.
3. iPod: Lett blanding, stort sett Damer som Synger Pent, Stille og Behagelig.
4. Kveldsaktivitet: Studier og surfing
5. Bok: Guernsey Forening for Litteratur og Potetskrellpaiselv om jeg burde lest noe helt annet.
6. Tekopp: Ingefærte fra Asiabutikken på hjørnet. Ikke mitt hjørne, men et hjørne.
7. Blomster: En halvslapp tulipanbukett på spisestuebordet.
8. Høydare: Ikke mindre enn tre personer rundt meg har fått drømmejobb i løpet av de siste ukene!
9. Mammagjerning: Fant fram karnevalskostyme til i morgen. Hadde fanget fritt tilgjengelig en liten time
10. Middag: Altfor salt gryte fra i går. Jeg spiste brødskive med smør.

Jeg tagger dette som en utfordring, selv om jeg ikke ble utfordret. Og så sniker jeg meg til å putte inn et bilde av New Dawn-rosa mi fra i fjor sommer, jeg synes den er så fin. :)

Gjenlesing og soverom.

I fjor leste jeg mange bøker. Så langt i år har det ikke blitt fullt så mange, men mange nok til at det går an å begynne på en liste. Here goes.

1. Amtmandens døtre av Camilla Collett.
2. Familien på Gilje av Jonas Lie

Jepp, jeg er på klassikerkjøret. Etter å ha lest side opp og side ned om kvinner med begrensede valgmuligheter fant jeg det for godt å lese en av fjorårets desiderte favoritter om igjen, nemlig "Guernsey Forening for Litteratur og Potetskrellpai" av Mary Anne Shaffer. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å lese den om igjen før jeg fikk tak i den engelske originalversjonen, men fristelsen ble for stor.

Velvel. Jeg har snart lest 3 romaner i år, med andre ord. Jeg har mange bøker jeg skulle lest, og noen av dem ligger "på vent" i nattbordshylla mi:

Sammen med diverse småtteri.

Et favorittsmykke for eksempel.

Rett skal være rett, et par av disse bøkene har jeg allerede lest. Gjenlesingsfavoritten ligger på toppen. Den som laget omslaget til denne boka visste hva han eller hun holdt på med.

En sånn nydelig rygg får det til å krible i de bokelskende fingrene mine.

Dette bildet glemte jeg visst å snu. Det jeg tenkte dere skulle få lese er et sitat som er å finne i omslaget på boka mi: "Egentlig er dette en roman som virkelig bør nytes, men jeg slukte den i et eneste stort jafs - jeg skulle gjerne sett den som greier å legge den fra seg." Første gangen jeg leste boken nøt jeg den som en sulten hund nyter en pølsebit. Denne andre gangen nyter jeg den som en unge nyter lørdagsgodtet. Jeg tror nok jeg må lese den enda flere ganger...


Vel. Når jeg ligger der i senga og leser til langt på natt så har jeg dette bildet på veggen over meg. Plakaten av taket i det Sixtinske Kapell kjøpte jeg på studietur på midten av nittitallet, og jeg fikk den rammet inn da jeg kom hjem. Ikke enkel å finne plass til på veggen den rammen her! Over sengen henger den ganske godt, det ville vært nakent uten.


Vi har en ganske spesiell seng som jeg skal vise flere bilder av senere. På bildet over vises nattbordhylla mi og en del av åpningen på sengens langside. Vi bor i et gammelt hus, og soverommet vårt er det største rommet i andre etasje. Golvet sviktet ganske mye, så det er stivet av ved hjelp av to stenger som går fra taket i stua og opp til golvet på mørkloftet, midt i rommet. Mannen i huset snekret derfor en himmelseng hvor stålstengene er bygget inn i foten på senga. På hver side av senga er innebygde klesskap (foreløpig kun med forheng, ikke dører) hvor disse nattbordhyllene er felt inn.

Gjenbruk

Noen ganger oppdager jeg at ting kan brukes til noe helt annet enn de er tenkt å bli brukt til. Slike oppdagelser har vi vel alle. Når unger oppdager at mors garnsamling kan brukes til å lage legofigurfeller er ikke mor så fornøyd, ikke når hunden oppdager at neste dags matpakkebrød kan brukes til kveldssnacks heller. Men noen ganger hender slike oppdagelser som mor faktisk er fornøyd med og. I går kveld, for eksempel, slo det meg for eksempel at de gamle likørglassene fra IKEA kan brukes som telysestaker. Ja, for som likørglass er de helt ubrukelige, de finnes ikke gode å holde eller drikke av, for eksempel. Derfor har de samlet støv nå i årevis. Helt til i går.

Tre stykker fikk hvert sitt telys og ble satt midt på rundbordet foran tv, og mor var riktig så fornøyd. :)

Nå lurer jeg på hvor jeg skal sette de siste tre likørglassene/telysestakene, for jeg har jo seks. :)

Headerhjelp?

Nå sitter jeg her og forsøker å lage en fin header til bloggen min. Det er tilsynelatende ikke så selvinstruerende som jeg hadde tenkt, så om noen har tips å gi meg så blir jeg veldig, veldig glad.

NIB og mer fra Figgjo

Da jeg bestemte meg for å blogge mer av huset og det som er inni meldte jeg meg i et svakt øyeblikk inn i Norske Interiørblogger. De siste dagene har jeg sett at jeg har noen besøkende som kommer via den siden, og da jeg sjekket, så jeg at jeg er oppført der nå. Det lange hvite huset er dermed offisielt en interiørblogg. Så får vi se da...



Jeg starter med flere kopper og kar fra Figgjo Flint, disse to er fra en serie som heter Victoria, jeg har vist fram noe derfra før. Disse har jeg også arvet etter mormor, ingen andre ville visst ha dem. Jeg kan ikke forstå hvorfor, jeg falt pladask.

Bare se på damen som ligger lettere henslengt i blomsterengen, det må da være umulig å ikke la seg sjarmere av henne der hun ligger så fornøyd! Oppå, evt inni, er det sommerfugler:


Til nå har vi brukt den største skålen/bollen ganske mye. Den er for eksempel fin å ha stekt bacon i, uten at jeg vet hva den opprinnelig er tenkt til. Den lille er nok til smeltet smør. Jeg synes den er fin å sette på bordet når jeg serverer te, den passer akkurat til brukte teposer.


Etter å ha stått inni skapet en god stund fikk disse skattene flytte ut og opp på hylla over bordet. Der står de sammen med salt og pepper og etpar kakebokser. En dag snart har jeg tenkt å sette kubbelys i skålene, da får jeg ta nye bilder og vise fram, iallfall hvis det blir vellykket.

Situasjonsrapport

Bursdagsgave

Disse leggvarmerne har jeg strikket i bursdagsgave til en venninne. Jeg håper de faller i smak.

Det er morsomt å se hvordan norske strikkemønster dukker opp på moten igjen etter noen års fravær. For bare et par år siden var ikke en eneste lusekofte å se, nå synes jeg snart de er overalt. Men det gjør ikke noe, jeg elsker disse gode varme plaggene. Ja til ull i alle varianter! Men så er jeg en frossenpinn og da.

Jeg ønsker meg.../Etterlysning

Denne flotte skålen med fire dessertskåler har jeg arvet etter mormor.


De er fra Figgjo Flint, men jeg aner dessverre ikke om denne serien har et eget navn.


Jeg elsker grønnfargen på kanten, og synes ikke det gjør så mye at fargen deler av motivet er slitt vekk, sannsynligvis etter at mormor fikk oppvaskmaskin.


Jeg skulle gjerne hatt fler enn de fire skålene jeg har. Skulle du derfor komme over noen, så nøl ikke med å ta kontakt med meg. Jeg kan tenke meg minst fire til, og det er ikke så nøye hvilket motiv som er inni.

Ugle

Har dere også sett uglene i interiørmoten nå? For ikke å snakke om i bloggene? Nå har også det lange hvite huset hevet seg på uglemoten. Iallfall nesten.

Det hadde seg nemlig slik at minstemann kom opp ved siden av meg da jeg satt og leste meg gjennom google reader. "ÅH, MAMMA.....! SÅNN vil jeg haaa...." kom det plutselig henført fra gutten. Jepp. En ugle. Jeg følte meg litt tøff og kul og verdensmesterish akkurat da (det er tross alt ikke lenge til OL, alt sportssnakket smitter vel?) så jeg sa at det kan det jo hende at kan ordnes. Gutten jublet og sa vi måtte ha minst fire og kunne jeg lage dem med en gang? Jeg sendte mann og barn opp i retning badekaret og satte en brøddeig før jeg fulgte etter opp trappene. Mens barna badet fant jeg fram stoff, jeg skisserte kjapt et mønster og snart var jeg i gang med å sy. Mannen fikk barna i seng, jeg fikk sydd ferdig, kom på at jeg visstnok hadde satt en brøddeig for over en time siden, og gikk ned for å bake ut brødene.

Nå står brødene til heving og jeg er klar til å vise fram ugla mi. Skeiv og skakk og usymmetrisk, med laange ører, forhåpentligvis blir den godkjent av han som ville ha ugle.

Nå sitter den på hylla på kjøkkenet og venter på morgendagen.

Herlig

I dag serverte mannen deilig kveldsmat, den var virkelig prikken over dagens "i". Dagbakte hveteboller med hjemmelaget kirsebærsyltetøy, nam! De forsvant før noen rakk å ta bilde av dem.

Pga omorganisering har jeg ikke tilgang til bildebiblioteket mitt her jeg sitter akkurat nå, så jeg låner et av mannen.

Og med det bildet viser jeg fram hvordan kirsebærene tar seg ut på treet. Her kan du se hva jeg skrev i sommer, da vi laget syltetøyet.

Legg merke til skålen, den fikk jeg i 18-årsgave fra venninnegjengen på videregående. Det var litt av en tid, og jeg tenker på dem hver gang jeg bruker skålen. Egentlig er det på tide å samle dem, kanskje jeg skal prøve på det i sommer?

Hva har satt prikken over i'en på din dag?

Mandagstema uke 5 - liten/stor

Denne ukes mandagstema er liten/stor. Liten/stor kan jo være så mangt. Jeg velger å vise fram koppene jeg har på jobb, ettersom jeg befinner meg på jobb akkurat nå og har litt ledig tid.

Koppene kjøpte jeg på ciro for noen år siden, de er merket BLOND - Amsterdam, litt morsomt merkenavn når man ser det i sammenheng med motivet på koppene.

På koppene står det, som dere ser, blahblahbla en hel del, i tillegg til "no way... who told you?", og på baksiden av koppen er det bilde av en blond dame og en muffins.

Den store bruker jeg til te, den lille til kaffe.

Og det er aldri noen som tar MIN kopp. Jeg er nemlig den eneste damen på jobben.

For å se flere tolkninger av liten/stor er det bare å gå inn på mandagstema.

Bildet: Er tatt med iPhone. Fotograf: Det lange hvite huset.